Måned: august 2013

I løpet av uka i Slovakia var det mange kristne møter. Det var evangeliske teltmøter for sigøynere og teammøter for oss som var i teamet. Tenkte å fortelle dere om noen av høydepunktene i dette innlegget!

På mange av møtene viste vi drama; en kommunikasjonsmåte som fungerer på tross av ulike språk! Under ser du en scene fra dramaet “boxes” – du finner det på youtube 🙂

På teltmøtene hos sigøynere ble det noen sterke ettermøter. Vi bad for syke, og fikk høre flere fortelle at de var blitt friske igjen! (Vi går bort fra Ingrids Mirakler, og over til Guds utrolige Mirakler!) Vi så også mange komme til tro på Jesus, og ta ham imot som frelser og Herre!

Vi hadde også barnemøter hver dag. Ungene må også få høre det gode budskapet om at Gud elsker dem!

Her er menigheten i Ko?ice. Denne kirka for sigøynere var på en måte utgangspunktet for alt arbeidet vi gjorde i Slovakia. Vi var der på søndagen og deltok på møtet med vitnesbyrd, sang og drama.

De to til venstre er Stefan og kona hans. Stefan har startet 20 menigheter for sigøynere, og var en av hovedlederne for det arbeidet vi ble med på. Til høyre ser du Miro og kona hans. Miro skal ta over menighten som Stefan har startet i Ko?ice.

På bildet nedenfor hadde vi et møte for en gjeng med (ufrelste) ungdommer fra mange forskjellige østeuropeiske land som var på sommerleir på det stedet vi bodde. De spurte oss faktisk om ” vi ikke kunne ha noe opplegg for dem?”

Til slutt måtte jeg bare ta med et bilde av to herlige gutter som sitter på fremmerste benk og følger med på møtet. Cute!

I følge Stefan hadde nå så mange blitt frelst at de antagelig skulle starte en menighet både det ene og det andre stedet. Utrolig gøy å være med på å se at Gud lever og at det som står i Hebreerbrevet 4 virkelig stemmer: “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd.”

Det er utrolig hvor mye mer farge det er i solnedgangene litt lenger nede i Europa. Her er noen av blinkskuddene av Guds lærret fra uka i Slovakia.

En stor del av det arbeidet vi gjorde i Slovakia var med sigøynerne, og en stor del av arbeidet med sigøynere var barnearbeid. Vi arrangerte barnefestival med forskjellige poster, lekte litt fritt og hadde barnemøter sammen med de herlige sigøynerbarna. Sjekk så fine de er <3

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

En liten gutt på 2-3 år blir tatt hardt i armen av en mor som vil noe annet. Gutten setter seg ned på bakken og begynner å sutre. Moren hans fiker raskt til ham på kinnene og drar ham med seg. Tårene strømmer nå nedover kinnene til den lille gutten. Hun trekker ham etter seg, og de kjempende små armene og beina blir avbrutt av noen kraftige rykk i armen som gutten dingler etter.Hjertet mitt verker. Øynene har lagret et minne de helst vil glemme. Og det verste er at ingen andre reagerer. Dette er hverdagskost. Hva som skjer bak lukkede dører er noe jeg helst ikke vil tenke på.

Utsnittet ovenfor er tatt fra dagboka mi i Slovakia. Vi får se flere vonde scener i løpet av uka blandt sigøynerne. Barn som blir sparket og slått og herset med. Barn som er helt alene. Uoppdragne barn. Barn som stjeler og sniker. Barn som ikke kan noe for hva de er, og hva de gjør.

Vi må være takknemlige for det vi har. Takknemlige for den barndommen du er velsignet med. Og sende en tanke til dem som kanskje ikke har en kjærlig familie.

Nå mener ikke jeg at alle sigøynere behandler barna sine galt. Ikke i det hele tatt! Og det er mange norske barn som også lever i et mareritt. Men blandt sigøynerne var det mer sosialt akseptert å “behandle barna sine som man vil” og fysisk straff er mer vanlig enn det vi er vant til her hjemme. Og det er litt vondt å se når man vet at barneoppdragelse ikke behøver å være så… brutalt.