Her i York er det vår. Jeg koser meg, og føler virkelig at jeg lærer masse Engelsk.
De er veldig glade i påskeliljer her. Men jeg har da snublet over både blåveis og hvitveis og epleblomster. Det har vært litt mye vind de siste dagene, men når sola er fremme er det nesten sommer! Kos 🙂
Nå er jeg i York. Jeg bor i huset på bildet nedenfor, i rommet oppe til venstre. Der har jeg egen seng, egen vask og egen skrivepult med pc’n min. Jeg er veldig fornøyd. Og sjekk ut det fine murbygget. Sånne er det overalt her. Legg også merke til den røde telefonkiosken til høyre der. Jepp! Jeg er i England!!
Dette er et annet hus i nabolaget som jeg bare tok bilde av fordi det var så fint, og viser litt hvordan nabolaget er her. Vi bor egentlig på Campus, på Universitetsområdet, til the University of York. Her går vi på skole på the Norwegian Study Centre. 
Jeg er på tur sammen med ti av jentene i engelsk-klassen. Hver morgen begynner skolen kl. 09.15, så da går vi i omtrent ti minutter opp til skolen.
Og for ikke å glemme: Her i York er det vår. Blomster på trærne, blomster i gresset og blomster i sinnet. Jeg elsker det. (Dette bildet er litt merkelig. Men jeg liker det også.)
Når man skal reise til York må man først ta fly til et annet sted, siden det ikke er noen flyplass i York. Vi valgte Manchester. “Vi” er forresten meg og Monica, den søte jenta rett nedenfor. Sammen skal vi altså på klassetur til York for å lære Engelsk.
Flyturen gikk veldig fint. Vi ble litt skremt da flighten vår først ikke var på tavla i det hele tatt. Men etter mye om og men og sånt kom det opp igjen, og alt gikk som smurt. Reise er gøy! Da vi ankom i Manchester koste jeg meg med å “suge inn” den britiske stemningen. De awesomme dialektene. Alle “excuse me,” “Sorry,” og “please” man kan tenke seg. Briter er så høflige! I hvertfall på noen områder. 
Fra flyplassen i Manchester kunne vi ta Toget direkte til York. Igjen var jeg litt nervøs, fordi bilettmaskinen ikke ville godta kortet mitt. Men det gikk til slutt, og vi suste i vei med mye flott natur og mennesker utenfor toget.
På ettermiddagen var vi fremme i York, og ved hjelp av en taxi kom vi enkelt frem til vårt nye hjem for to uker: Edens Court. Her er det masse blomster, grønt gress, søte ender og mange flotte jenter! Jeg har forresten eget rom som jeg omsider har fått internett på. Det blir vel ikke mye bedre??
Love to travel <3
“I’m listening to someone give up. Someone I knew. Someone I liked.
I’m Listening. But still, I’m too late. ”
Boktittel: Thirteen reasons why
Forfatter: Jay Asher
Innhold:En pakke i posten med et innhold som velter opp følelser. Avsky. Skrekk. Frykt. Fornektelse og kanskje boksen også har med seg en dose forståelse? Boka er lettlest, men tar opp dype tema fra en tenårings liv som selvmord, konsekvenser av små handlinger og anger.
Min mening:Boka fenget meg fra første stund. Kunne nesten ikke legge den fra meg. Jeg har røpt ytterst lite av handlingen, for det er så bra at jeg vil ikke gi det bort uten at du leser den. Spennende, fengende, tankevekkende, og en stor smule creepy!
Terningkast: 6. Fordi den var så genialt lagt opp. Fordi den var så bra skrevet, og fordi jeg ikke klarte å legge den bort og neppe klarer å glemme den med det første. Anbefales til alle ungdommer fra tretten år og oppover.
På norsk heter denne boka “tretten gode grunner.” Kunne du tenke deg å lese den? 🙂
Klokken 06.00. var jeg og Thomas på plass på Solastrand for å se soloppgangen som lovet å være spektakulær. Etter min mening ble løftene vel oppfylt! For å gi dere litt mer bakgrunn, var vi egentlig på vei til Sola flyplass, og fikk litt vel god tid. Og når vi så hintet om en vakker soloppgang i horisonten hadde ingen av oss noen motsigelser mot å ta en ekstra tur. Sjekk det nydelige, magiske lyset!
Ahh, en fryd for øye og sjel 🙂
Dette var forresten mine siste glimt av Sola før flyet tok av på min reise til York.
For en uke siden var jeg, sammen med jentene i foreningen, på en grilltur oppå skaråsfjellet. Fra toppen kunne vi se hele bygda jeg bor i, og med så mange fjell og daler er det ikke vanskelig å forstå hvorfor den blir kalt for “Hauge i Dalane.”
Herlig å røre litt på seg, og spesielt med så gode folk 🙂
Våren snegler seg innpå, og selv om det går enormt seint i år er det herlig å se blomster som spretter frem og høre fugler som synger igjen. Nå er det nesten ikke frost om nettene lenger, og isen på bakken er nå redusert til små flekker. Man kan ikke klage. Nå reiser jeg bort i to uker, og da er nok våren i full gang når jeg kommer tilbake! Når det er sagt, har jeg jo allerede sett både snøklokker, hestehov, krokus og til og med begynnende tulipaner ute i varme kroker. Så nå begynner håpet mitt å stige.
Dagen i dag ser slik ut:
*Pakke til York (i morgen tidlig reiser jeg!!!)
*Gå på tur til Skaråsfjellet
*Gå på ungdomsmøte på Betania
GLEDER MEG!
Jeg våkner av at en mann setter seg delvis oppå meg, og jeg må rette meg opp. Det blir skikkelig trangt med skolesekken på fanget og mannen ved siden av på bussen. Han setter i gang musikken på mobilen sin som strømmer ut over bussen som om han hadde høytalere og ikke headset. Masete teknomusikk kl. 07 om morgenen. Om ikke det hadde vært nok, så sitter det også ei jente lenger bak i bussen som snakker med en svak, vislete, masete plystrestemme som skjærer gjennom den støvete busslufta og inn i ørene. Jeg kan ikke la være å snu meg for å finne ut om denne jenta gråter og snufser, eller bare har mistet stemmen. Jeg ble egentlig aldri klok på det. Søvn var et avsluttet kapittel (fungerte dårlig med mr. jeg-vil-dele-musikken-min-med-alle ved siden av meg). Bussen tar noen vaggende skritt, som en pingvin, over en spesielt humpete del av veien. Og så er jeg endelig fremme på Universitetet.
Haha, dette var bussturen min i går… Denne uka har egentlig vært litt stress.. Men i dag blir bra! Får frokostbesøk av min kjære Benita. Skal bake rundstykker og alt mulig 🙂 Nå mangler det bare å pakke før jeg reiser til York på søndag, så går vi tilbake i reisemodus på bloggen 😉
Lettelsen etter å levere en haug med skolearbeid jeg har jobbet med i ukevis.
Ansvaret ved å være jesusgruppeleder og å sitte i ungdomsstyret
Forvirringen ved å lære en gjeng ufrivillige konfirmanter et dramastykke
Sorgen over en venninne som sliter
Fortvilelsen over økonomi som ikke går som planlagt
Samvittigheten etter å ha dobbelbooket og måtte avlyse en viktig avtale
Småangsten som kommer av å vite at en framføring og innlevering venter på skolen neste dag
Stresset
Alle disse følelsene og tankene kommer selvsagt når jeg skal til å legge meg. Når jeg mest trenger å sove klarer jeg det minst. Da tenker jeg på alt som har skjedd og kommer til å skje. Da tenker jeg på å reise til England om to dager når jeg egentlig har nok å gjøre her hjemme. Da tenker jeg på alt mellom himmel og jord. Men så tar jeg meg sammen. Tvinger tankene til Gud. Og jeg får fred.
Våkner neste morgen med en mye mer optimistisk holdning 
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds FRED, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil.4.6-7
“Ber jeg, tenker jeg på Afghanistan, og det vil jeg ikke. Det finnes så lite ved skogene og den spredte bebyggelsen som minner om Kabul. Alt lukter og smaker annerledes her. Kanskje er jeg ikke den Hamayun jeg en gang var selv heller, kanskje jeg er en slags underveis-Hamayun. Uansett: hvis jeg tenker for mye på fortiden, blir jeg svimmel, og når jeg blir svimmel, blir veskene dobbelt så tunge. ” 
Boktittel: Lykkefinneren
Forfattere: Edward van de Vendel og Anoush Elman
Innhold:Boka er basert på en sann historie om Hamayun og familien hans som er tvunget til å flytte fra Afghanistan fordi de “tenker for fritt.” Fengsler, rømming, asylsøking og flytting blir etterhvert vanlige hendelser i familiens liv, men vil de finne fred og trygghet til slutt?
Min mening:Til sammenligning med den andre boka jeg har lest i Slash-serien, Latino King, var ikke denne like bra. Det var litt mindre action. Allikevel vil jeg si at den var bra. Jeg lærte masse om Afghanistan, Nederland og det å være flyktning og asylsøker. Det jeg likte minst ved boka var slutten, selv om den faktisk hadde to mulige slutter.
Terningkast: 4. Boka har en interessant historie å fortelle på en god måte. Anbefales til deg som liker realistiske bøker.
Dette innlegget er en del av bokbloggturneen. Det betyr at jeg har fått denne boka gratis for å skrive hva jeg synes om den. Jeg er den første som skriver om denne boka. I morgen skal twotn skrive om den samme boka. Ta gjerne en titt på hva hun skriver. Dette var den siste boka jeg skulle lese for bokbloggturneen i vår.
