Jeg våkner av at en mann setter seg delvis oppå meg, og jeg må rette meg opp. Det blir skikkelig trangt med skolesekken på fanget og mannen ved siden av på bussen. Han setter i gang musikken på mobilen sin som strømmer ut over bussen som om han hadde høytalere og ikke headset. Masete teknomusikk kl. 07 om morgenen. Om ikke det hadde vært nok, så sitter det også ei jente lenger bak i bussen som snakker med en svak, vislete, masete plystrestemme som skjærer gjennom den støvete busslufta og inn i ørene. Jeg kan ikke la være å snu meg for å finne ut om denne jenta gråter og snufser, eller bare har mistet stemmen. Jeg ble egentlig aldri klok på det. Søvn var et avsluttet kapittel (fungerte dårlig med mr. jeg-vil-dele-musikken-min-med-alle ved siden av meg). Bussen tar noen vaggende skritt, som en pingvin, over en spesielt humpete del av veien. Og så er jeg endelig fremme på Universitetet.
Haha, dette var bussturen min i går… Denne uka har egentlig vært litt stress.. Men i dag blir bra! Får frokostbesøk av min kjære Benita. Skal bake rundstykker og alt mulig 🙂 Nå mangler det bare å pakke før jeg reiser til York på søndag, så går vi tilbake i reisemodus på bloggen 😉
haha så bra skildret! håper ikke bussturen din er så veldig lang!
Gleder meg til å høre om turen 😀
Kjipt med stressende tider og fæle bussturer.. MEN du skal til York! Så du har noe supert foran deg 😀 Blir gøy å lese/se bilder fra turen!
Ida marie: Joda! To timer! Men tror bare det var siste halvtimen som var sånn som dette 😛 Hehe
Randomjenta: Ja, man har alltid noe å se frem til 🙂