Vi jobber på et prosjekt her i York. Vår fremføring skal handle om hjemsøkte bygninger i York. York er, etter sigende, den mest hjemsøkte byen i Storbrittannia! I den sammenheng var vi og spiste på The Black Swan Inn, som er et hjemsøkt vertshus.
Maten var god den, synes jeg. Koste oss stort i dette huset som er skikkelig gammelt og koselig. Det ble bygget så tidlig som på 1400-tallet! Trappa var så skjeiv at det var nesten som å ta en karusell…
Oppe i andre etasje var det eldgamle malerier på veggene. De hadde sluttet å tørke støv der i fykt for å ødelegge fler av de fine bildene. I dette rommet hadde et av “spøkelsene” blitt fanget på film for et par uker siden. Den hjelpsomme barmannen viste oss filmen (som var en veldig uklar mobilfilm)
Det er minst tre spøkelser i huset. Det som skjeldnest viser seg, er et par herreføtter i trappa opp til andre etasje. Vi så dem imidlertid ikke. Vi fikk i hvert fall mye god informasjon som vi kan bruke i prosjektet vårt om spøkelser.
Engelskmenn er veldig mye høfligere enn oss Nordmenn på mange måter. Jeg har lært meg et par ting om den engelske kulturen som er viktig å vite. La meg forklare:
Dørtingen. Hvis man kommer til en dør, og noen andre kommer den andre veien, så må man stoppe og si “Sorry, you first!” Så gjør den andre det samme, og dette må gjentas helt til den andre parten til slutt går gjennom døra. Å bare gå gjennom er betraktet som uhøflig, selv om døra er bred nok til begge to.
Busstingen. Når du går av bussen, må du si “Thank you” til bussjåføren. Dette er veldig viktig! I Norge sier man knapt “ha det”.
Jeg betalte omtrent 400 kroner for tre nye bøker. Og ikke bare hvilke som helst bøker. Dette er innbundne, vakre, engelske bøker! Dessuten er noen av dem på pensumlista mi til neste år! Jeg gleder meg masse til å lese alle sammen, og det vil nok dukke opp en anmeldelse på bloggen når det er gjort.
To av bøkene ser du på bildene: the Secret Garden og Alices Adventures in Wonderland. Den siste har jeg snart lest ferdig, og da kommer det er innlegg her på bloggen min… Er de ikke nydelige?
Forrige torsdag bestemte vi oss for å å gå en messe som heter Evensong i den store kirka, the Minster i York. Rett og slett for å ha opplevd det. Evensong er en slags gudstjeneste basert på sang. koret sang A cappella i den digre, nydelige kirken og jeg kunne ikke la være å bli forundret over det majestetiske med opplevelsen. Etter en stressende dag i byen var det herlig å sitte rolig å lytte til musikken (selv om det ikke er min musikkstil i det hele tatt). Det fremmede med denne kirka gjorde at det føltes mer som en kulturell opplevelse enn et møte med Gud. Men egentlig er det akkurat det samme. Med litt annen musikk. Med litt støre bygg. Så er det bare mennesker som prøver å gi et bilde av Gud. Mennesker som vil tilbe Ham. Med andre ord: Mektig.
Det var ikke lov å ta bilder under messen, men jeg tok noen av kirka etterpå.
Jeg er, som mange kanskje har fått med seg, en tur i England med skolen. Her skal vi lære engelsk, engelsk politikk, engelsk litteratur osv. Og en dag var vi på skolebesøk for å se hvordan grunnskolen fungerer her i England sammenlignet med i Norge. (jeg er tross alt lærerstudent) Jeg skriver ikke navnet på skolen, siden jeg legger ut bilder av elever.
Totalinntrykket er vel at det å være elev i engand egentlig virker veldig greit. Å være lærer i england, derimot, er ikke noe jeg har veldig lyst til.
En av forskjellene fra Norge, er at alle klasserommene var veldig fulle. Det var mye pynt og plakater på veggene. Gamle prosjekter, tegninger, regler og så videre som elevene hadde laget. Det hele virket litt rotete med en gang, men jeg synes også det var koselig. Under er klasserommet til de minste barna (som er 4-5 år, fordi de begynner et år tidligere i England).
Midt på dagen hadde vi en sang-samling, “Hymn Practice,” hvor vi lærte elevene en norsk sang, og hørte dem synge en engelsk en også. De var veldig flinke og ivrige! En annen gøy ting er at de har skoleuniformer. De ble kjempemisunnelige da vi fortalte at norske elever ikke hadde uniform. Men jeg synes jo de er såå søte med uniformer! 🙂
I lunsjen fikk vi studentene også smake maten, som var Yorkshirepudding. Det var helt ypperlig, siden Yorkshirepudding var en ting jeg måtte smake på når jeg først var i York. Noen elever hadde med egen mat, men de fleste fikk middag fra kantina. Dette måtte de betale for, med mindre familien tjente mindre en en viss fattigdomsgrense. Heldigvis var det ikke mange av disse elevene som hadde så lite.
Vi norske hadde en presentasjon der vi fortalte litt om oss selv og Norge. Vi hørte på et norsk eventyr (om hvordan bjørnen ble stubbrumpa) og spiste norsk brunost. Vi svarte også på allverdens spørsmål om Norge. Har vi isbjørner og pingviner? Hvor kaldt er det? Kjenner vi noen vikinger? Er det noen berømte personer fra Norge?
Jeg sa at jeg ikke ville ha vært lærer i england, og grunner til dette er for eksempel at de hadde veldig lite arbeidsplass. De planla timene i klasserommet, og lærerrommet var kjempelite og trangt. Dessuten hadde de veldig lite frie tøyler, og kunne bestemme lite av undervisningen selv; staten bestemte alt mulig.
Ganske interessant å få se hvordan en engelsk skole fungerte i forhold til den norske! Jeg føler i hvert fall at jeg lærte masse 🙂
Slenger ut enda et innlegg med litt av hvert fra York. Det første bildet her er Clifford’s Tower som ligger rett i utkanten av byen York. Vi kjører forbi denne hver dag når vi reiser ned til byen. Den ligger ganske så fint på den lille haugen sin.
Her er desserten min: Cookies and Cream Cheescake med is. Ganske digg. Man får forresten to sånne for 40 kroner. <3
Dette bildet tok jeg med fordi det viser litt av hvor gammel byen er. Dette huset har for eksempel sunket sammen så til de grader at muveggen buer ut.
Gatene er fulle av små, søte butikker. Som denne, Peter Rabbit and Friends, som selger barneleker.
Den butikken solgte masse fine gaver og skilt. Jeg brukte litt penger der inne, må jeg innrømme.
Vi har nesten blitt stamkunder på Starbucks nå, føler jeg. Kos.
Med et litt diverse kjøkken blir det mye mat ute her i York. Noe som ikke er kjempebra for et studentbudsjett… Men jeg har da i hvertfall fått smake litt av hvert. I York er det tilsynelatende in å fylle på gigantiske tallerkener med mat. Som for eksempel dette måltidet som kostet under hundre kroner. Ikke noe mangel på mat derigården.
En annen kveld var hele klassen ute å spiste sammen. Da hadde jeg kyllingen nedenfor. Ganske godt!
De siste bildene i dette innlegget er fra Bruks cafe. Der hadde jeg kanskje min værste matopplevelse til nå i York. Det hele startet så bra med en milkshake…
Jeg fikk maten min: en kjekk liten rett med panini, chips og salat. Jeg koste meg med maten helt til…..!
Jeg plutselig oppdaget et dyr i salaten min! Jeg vurderte å fjerne dette salatbladet og spise videre helt til jeg også oppdaget et likt dyr på en løkbit. Da forsvant all lyst på god mat. Du ser såvidt det lille dyret på salatbladet nedenfor her. Det er veldig lite og sitter ca midt i bildet.
Så, litt diverse. Men jeg har i det minste fått smake Yorkshire Pudding, noe som var helt annerledes enn jeg hadde trodd. For det første var det ikke en pudding. I dag spiste jeg vårruller og masse godteri. Love sundays <3
York er en helt utrolig vakker by. En by hvor historie er skrevet i nesten alle husene. En by med fantastisk arkitektur og mange hemmeligheter. En by som er en fryd å utforske. Det har blitt uhorvelig mange bilder i York, men jeg har prøvd å velge ut noen her, også kommer det nok flere senere.
Dagen etter at vi ankom York fikk vi en guidet tour i byen. Mange av bildene i dette innlegget er tatt på den touren. Bildet nedenfor er tatt på Exibition Square, hvor vi startet runden. Noen har lekt seg litt med denne seriøse statuen.
Som du ser er det mange gamle bygg i denne byen. Det gråe murbygget som kommer fra venstre her er en del av bymuren, tror jeg.
Iskremvogn. Jeg synes den var så søt!
Slottet i bakgrunnen er the Minster. Slottet utgjør det høyeste punktet i hele York, og fra tårnet har man utsikt over hele byen (har ikke vært der oppe enda, men skal nok det).
Noe jeg liker ekstra godt med York er alle de små, koselige, rare butikkene med variert innhold som finnes her. Det er Alt Mulig, ikke bare sånne typisk turistbutikker som man finner i så mange byer. Her er det liksom litt av alt, og veldig mye spennende.
Tourguiden vår kom ikke som avtalt, men det var ikke noe problem, for denne kjærnekaren (han som sitter fremme med en stokk) tok utfordringen med å guide oss på ti minutters varsel. Tross litt sakte tempo var han veldig flink til å fortelle, og hadde et par vitser på lur. Her forteller han om da romerne fikk bygget denne muren.
Hele York er omringet av en kraftig mur fra middelalderen. Oppå denne muren kan man faktisk enda spasere ganske greit. Det er en nydelig tur med god utsikt over the Minster og andre flotte bygg i byen.
St. Mary’s Abbey er nå bare ruiner etter en fantastisk flott kirke. En av kongene i England fant ut at England ikke lenger skulle være kristne, og da ble denne kirka med vilje ødelagt. De brukte den som et steinbrudd som de hentet murstein fra til andre prosjekter. Veldig trist, spør du meg. Den ble forresten også dedikert til en nordmann da den ble bygget (ifølge wikipedia). Jeg kan bare forestille meg hvor nydelig denne kirka må ha vært. Bare ruinen er et syn.
Slik er altså dagene mine nå. Mange flotte byggverk! Jeg koser meg også sammen med jentene i klassen; shopping, spising ute også kanskje litt skolearbeid også. Hvordan er dine dager?
Et av de største øyeblikkene i York til nå (Neida. Joda) var da vi var på “York’s Chocolate Story.” Et sted hvor man kan se historien til sjokolade, historien til sjokolade i York, og best av alt; Smake Sjokolade. Som studenter betalte vi en knappe 80 kroner for å komme inn. Det var verdt det.
Det første som skjedde var at vi skulle inn i en sjokoladeheis. Jeg følte en nær sammenknytning til Charlie i Sjokoladefabrikken gjennom den heisen. Her er forresten heisdøra:
For å være helt ærlig så skjønte jeg allerede hvorfor sjokolade var verdt å kjempe for. Men jeg lærte masse annet nyttig! I toppetasjen var det strengt forbudt å ta bilder. Så jeg skal ikke røpe noe mer heller utenom at det var spektakulært, velsmakende og gøy. Anbefales!
Men så kom vi ned igjen i første etasje, så da tok jeg litt bilder. Her er noe konfekt de har laget på stedet. Digg. De to neste bildene er fra butikken til “Yorks Chocolate Story.”
Her e guiden vår Dougie. Han er awesome. Akkurat på dette bildet poserer han foran en simulator som viser hvordan man lager sjokolade.
Vi fikk også et kurs i å spise sjokolade. Det består av fire skritt:
1. Se. Se hvordan sjokoladen er matt eller blank. Hvordan mønsteret er, og hvordan formen her.
2. Lytt. Lytt til sjokoladen når det blir banket på, og til slutt; når du knekker den forsiktig rett ved øret. *Knekk!*
3. Lukt. Lukt hvordan sjokoladen er lys eller mørk. Har den et hint av toffee eller plastikk? Eller vanilje eller karamell?
4. Smak. Legg sjokoladen forsiktig på tungen. Etter en liten stund begynner du å rulle tungen rundt sjokoladen. Nyt den rike smaken som smelter i munnen.
Og det var sjokoladesmakekurset! Meget nyttig! På bordet under ser du sjokoladen vi smakte, og et bord som viser mange av smakene man kan ha i sjokolade.
Vi fikk også en innføring i de tre viktigste ingrediensene i sjokolade. Først ut var kakao. Og til min overaskelse finnes det mer enn en sort kakaobønner.
Ingrediens nummer to er melk.
Og viktig ingrediens nummer tre er sukker. Jeg synes egentlig det er rart at ikke sukker kommer før melk. Men ok.
En konfekt-mann viste oss flere typer forskjellig KitKat-sjokolade. I japan har de smaker som sushi, eddik og soya sauce. Skjønner ikke hvordan sånt selger, jeg, men.
Noe av det kjekkeste med hele turen var å få pynte sin egen sjokolade lollipop! Vi fikk en dam med sjokolade og pyntet den med diverse sjokoladepynt.
Her er min lollipop. Den var farlig god! Jeg kjøpte forresten en kilo (!) med den samme mørke sjokoladen, i “mokkabønneform.”
Vi fikk se hvordan konfektmannen laget ekte konfekt, og vi fikk spise opp alle sammen etterpå.
Dette er tre påskeegg som hver inneholder atten kilo med hvit sjokolade. Nå som påsken var over skulle de doneres bort til sykehus og sånt.
Det var en egen tavle hvor besøkende kunne skrive hvorfor de likte sjokolade. Mye gode grunner 🙂
Virkelig noe som er verdt å gjøre i York for alle som er glad i sjokolade 🙂
