I går ble en vanvittig stressende dag. Men også en veldig bra dag. Jeg er nå ferdig med siste skoledag for i år (utenom eksamen). Planen var å reise til Bø med toget rett etter skolen.Og det gikk jo på et vis. Bare med litt stress innimellom. Har ikke stresset så mye siden jeg var i London å skulle finne frem på flyplassen alene…
*Første stressende ting
Jeg strevde med å holde øynene oppe. Måtte ikke sove forbi universitetet. Trærne fløy forbi bussvinduet, og jeg flyttet heller blikket inn i bussen. Tok meg en sjokoladebit for å ikke duppe av. Litt senere var jeg endelig fremme, og våken! Fem minutter etterpå sitter jeg i klasserommet. Bussen var 20 minutter forsinket, men jeg var i hvertfall fremme. Så slår det ned i meg. Bagen. Bagen ligger enda i bagasjeluka under bussen.
For å gjøre en lang historie med masse stress litt kortere, så måtte jeg busse til Stavanger, og klarte med nød og neppe å kidnappe baggen min mens ingen av sjåførene så på meg.
*Andre stressende ting.
Jeg kom i tide til andre time, og klarte meg relativt godt gjennom dagen. skulle ta bussen fra Universitetet 12.06. Dagen putlet av sted og jeg var egentlig ganske klar for at klokka skulle bli tolv. Plutselig ser Monica på meg med mobilen i hånda. “Klokka er fem minutter over 12!” Læreren har glemt å ta pause på tida! Jeg begynner å kaste ting ned i sekken og opp i armene for å få alt med meg før bussen kommer. Læreren ser litt overumplet ut, og sier nølende “Kanskje vi skal ta en pause nå, ja” idet jeg løper ut døra med skjerf og bagger til alle kanter. “Kjære Gud, la den være litt sein!” Da jeg endelig er utenfor på bussholdeplassen er bussen ikke å se. Har den kjørt? Jeg er helt skjelven, og hjertet slår fort. Hvorfor skjer alt dette når jeg skal reise, og må rekke et tog? Nå jeg får på meg jakken sjekker jeg klokka. 12.09. Litt for mye. Den pleier ikke være så sein. elleve over slutter jeg å håpe, men jammenmeg kommer ikke bussen kvart over! Og med nød og neppe rakk jeg også bussen fra Sandnes 🙂
Deretter ble det voldsomt mye ned-stressing. Halvannen time buss. To timer venting i Egersund. Fem timer venting på toget til Bø. Joda. Nedstresset ble jeg, men hodeverken satt i helt til neste morgen…
Nå er jeg altså i Bø hos Monica. Jeg bor i hundehuset med tre andre hunder og koser meg med lufteturer, hundemat og slæking på sofaen. Herlig med litt ferie (på en måte).
