Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Har hatt en helt vill helg med masse program. Tror denne uka også blir passe oppfylt av diverse aktiviteter, men det er bare morro (selv om den går utover bloggen). I helga var jeg i Stavanger på et læringsfelleskap som gjelder ledere i ungdomsarbeid i menigheter. Der var det fullt program med input, fokus oppover, og planlegging av ungdomsarbeidet fremover. Innimellom dette spedde jeg på med en del matematikk.

Men nå er livet herlig: matteinnleveringen er levert. Jeg har fri i dag, og mange gode planer fremover. Dessuten har jeg kjøpt meg en ny symaskin! 😀 Nå tar det nok ikke så mye tid før kjolen jeg syr nermer seg ferdig (men har bestemt meg for å sy inn en glidelås i den…)

Dagen i dag går til jobbing og jesusgruppe.

 

Jeg har nettopp gjennomlevd den verste morgenen i manns minne. Da jeg våknet av den fæle alarmen hadde jeg en grusom, altoppslukende følelse av at jeg hadde forsovet meg. Jeg reiv til meg mobilen og kikket på klokka. 05… og jeg slapper av igjen. Så reagerer hjernen min, litt seint, på noe annet. 05….40!

For å opplyse dere om fakta; alarmen min ringer egentlig 05.00 til vanlig. Den alarmen som ringer 05.40 betyr: " Kjære Ingrid, nå som du har vert våken i over en halvtime og gjort deg klar, er det på tide at du snart kommer deg ut av døra og tusler mot bussen som går 05.55." Det betyr at jeg hadde 15 minutter til å stå opp, få med meg alt jeg skulle, og komme meg til bussen. Eller jeg kunne ha ventet to timer. Pliktoppfyllende som jeg er, kastet jeg meg ut av senga etter å ha ombestemt meg tre ganger på tre sekunder. Nå er det vel på tide å nevne at jeg skal bort etter skolen, og derfor har med en ekstra bag ( stor og tung! ), men var dermed også ganske ferdigpakket. Hadde til og med funnet fram klær, noe jeg aldri gjør.

Tiden ble fordelt sånn;

Seks minutter til å kaste mat, kamerea, briller, toalettveske og annet ned i baggen, lukke baggen, ta på linser, kle meg og få alt ut av døra.

7 minutter på å løpe med stor sekk og bag mot bussen ( en tur som vanligvis tar ca 10 min). Jeg ble svett og ekkel før en helg borte med lite klesskift. -.- Rakk i det minste bussen!

Småviktige ting som å gå på do og å ta med penger ble nedprioritert…

Nå har jeg skrevet et innlegg på mobilen og det går tragisk seint. Så beklager for eventuelle skrivefeil (bare si ifra hvis du finner noen). Dessuten må jeg på do, og jeg tror linsa er på vranga og at jeg har omtrent 40 kr på kortet og ingen kontanter. Håper din morgen er bedre enn min.

Som antatt tok panikken strupetak på meg da jeg kom på skolen i dag. Det var faktisk værre enn jeg hadde forventet. For det første ble jeg møtt av en kort 15-minutters-prøve. Frustrasjonen vokste idet jeg husket at jeg kunne alt før ferien, og oppdaget at det nå var som blåst bort… Deretter tok jeg en titt på innleveringen til mandag. Etter to timers arbeid har jeg blitt ferdig med omtrent en tidel av oppgavene…

Men som den optimisten jeg er, tar jeg de sorgene i morgen. I mellomtiden er fokuset mitt litt rettet mot helga som kommer. Da skal jeg på en konferanse for ungdomsledere i Imi-kirka i Stavanger. Tror det blir helt supert! Har fått en bok som jeg skal lese før den tid, så det var tema på min to-timer-lange busstur i dag.

Boka handler om å gjøre folk til disipler, noe Jesus har befalt oss (se matteus 28.19-20). Jeg har blandt annet lest om at vi mennesker trenger å fordele oppmerksomheten og tiden vår i tre “dimensjoner;” OPP, INN og UT. OPP er dimensjonen som inneholder Gud. INN er å ta seg tid til de nermeste vennene, og bygge hverandre opp. UT er å vende seg mot dem som trenger Jesus. Jeg ok meg litt tid til å rangere meg selv, ungdomsarbeidet, og menigheten fra 1-10 etter hvor flinke vi er på de ulike områdene. Fikk ganske forskjellige svar, og litt mer klarhet i hva som må jobbes med – anbefales! Når det gjelder boka, skal jeg nok skrive et bokanmeldelse-innlegg senere.

Jeg har to forrvirrende tanker i hodet samtidig. Jeg gleder meg masse til alt som ligger foran! Masse glede og morro! Samtidig er jeg veldig bekymret for så mange folk rundt meg. Flott om dere kan være med å be for noen venner av meg som virkelig trenger det. Vil ikke utlevere noen her på bloggen, men Gud vet hva det handler om, så bare legg det hele i hans hender 🙂 (og si gjerne i fra om du har noe du vil jeg skal be om)

Imens får jeg fordype meg i Matteus 6. 33-34:

“Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.”

 


Nå stikke jeg på filmkveld hos Sølvi-Oline 🙂
Andre som har koselige planer for kvelden?

I bibelen står det mye om å bli fristet. Det står at vi mennesker blir fristet, og at vi må stå imot fristelsen.

Fristelser kan være mange forskjellige ting. Kanskje så enkelt og vanlig som å bli fristet til å spise noe som ikke er bra for deg. Men i bibelen tror jeg ofte det er snakk om andre ting også. Å bli fristet til å synde. Noen ganger kan vi være fristet til å fortelle en liten løgn for å dekke over noe. Andre ganger er vi fristet til å røpe en hemmelighet om noen fordi “han kommer jo aldri til å si det videre uansett.” Kanskje en blir fristet til å beholde litt av noen penger, selv om de strengt talt ikke er dine. Det er så lett å bli fristet til å gjøre noe man ikke bør, fordi alt mulig. Vi har alltid en unnskyldning eller mange for det vi gjør. Men er det nok?

Dette er noe som gjelder alle. Hvis du tenker at “jeg blir aldri fristet,” så må du ta deg litt mer tid til å tenke, og så må du lese bibelen litt nøyere. Dette gjelder Deg! Så hva skal vi så gjøre? Når vi vet at vi blir fristet hele tiden, og ikke har lyst til å gi etter?

Det greieste er å løse det hele før det kommer. Be på forhånd om at du ikke skal bli fristet. Det gjør at du selv blir mer oppmerksom på hva som eventuelt kan bli en fristelse også.

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»Matt.26.41.

Noen ganger er dette for sent, og da tenker jeg at det første skrittet er å finne ut hva du blir fristet for. Hva er det som frister deg oftest? Frister det mest å sitte hjemme alene i stedet for å bli med ut med den litt overivrige venninna som maser? Frister det å la være å ta oppvasken siden mannen aldri gidder? Frister det å gi blaffen i noen rundt deg, så du kan dyrke dine egne interesser i stedet?

Når du først vet hva som frister deg, er det mye lettere å overvinne. Det betyr ikke at det er lett, men det er lettere å vinne over en fiende du ser, enn en som bare smyger rundt i skyggene. Den ene tingen du kan gjøre er å fjerne fristelsen. Hvis det var alkoholen som fristet deg, burde du få det ut av skapet ditt. Kanskje må du til og med få noen nye venner som ikke drikker hele tiden. Andre ganger må en bare stå opp og slåss mot fristelsen.

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.”1.kor.10.13.

Det betyr at vi må holde motet oppe, og ikke gi oss. Hva om du ikke klarer det, og gir etter? Kjemp videre! Reis deg opp igjen, og ikke godta at du skal falle flere ganger. Ikke en gang når du har gitt etter hundre ganger. Da må du fortsatt reise deg igjen, for du har ikke tapt før du blir liggende nede. Når du godtar at du kan gi etter for fristelsen. Ett lett forståelig eksempel er å bli fristet av god mat. Om du så spiser kokosboller hver eneste dag, og angrer bittert, så har du ikke tapt før du sier: “Jeg får bare fortsette å spise, for jeg klarer ikke å stå imot. Jeg er nok dømt til å bli tykk.” Først da har du tapt kampen: når du blir liggende og godtar synden i livet ditt.

Klart at det er lett å bli motløs om en holder på med denne pågående kampen. Jeg vet akkurat hvordan det føles. Hvor lenge klarer man å kjempe før man godtar fallene? Jeg vet ikke svaret, men fortsett å kjempe! Be! Gud kan gjøre en ende på ting, og selv om han ikke stopper det med en gang, kan du stole på at han ordner alt til det beste til slutt. Han har kontrollen. Bare be, håp, og ikke gi opp.


Jeg anbefaler forresten innlegget “hvorfor fungerer ikke bønnene mine” hvis dette interesserer deg.

Det er en utrolig annerledes hverdag jeg har i ferien. På den ene måten er det egentlig bare litt mer av alt det jeg gjør til vanlig uten skole eller matematikk. Men sett på en annen måte er det virkelig en befrielse. Jeg slipper å åpne en eneste skolebok. Jeg slipper å tenke matte hver eneste dag, og jeg slipper mange krav og forventninger. Det gjør at jeg får mere tid til å stille de andre forventningene rundt meg. Tid til å jobbe, tid til venner, tid til meg selv og tid til Gud.

Nå gruer jeg meg til å sette meg inn i matten igjen. Hvis noen måtte lure, så er altså matte mitt eneste fag dette halvåret. Gruer meg til å begynne å tenke sånn igjen. Men jeg vet jo at det er greit når jeg kommer inn i det. Det føles bare så tungt de første dagene etter ferien. Dessuten nermer eksamen seg fort nå. Egentlig synes jeg bare det er greit. Jeg vil bli ferdig med det! (Angsten kommer nok i morgen når jeg skal på skolen og føler jeg har glemt alt)

Ferien har vert flott og ganske rolig. Nå ser jeg fremover på mai måned som er stappfull av Events. Og vet du hva? Jeg gleder meg!

 

Det har blitt mange turer i påsken! Har ikke gått glipp av verken grilling, kvikklunsj eller gode folk. For at det ikke skal bli tusen turinnlegg legger jeg ut bilder fra flere turer i dette innlegget.

 

1. Venninnetur forrige mandag

Charlotte, Monica og meg gikk opp mot Lindland, og opp en koselig gammel kjærrevei. Elsker sånne stier, de er perfekte for en herlig tur i flotte omgivelser.

2. Hyttetur til Egeland på langfredag

Sammen med Thomas sin familie, og noen venner gikk vi av sted opp mot Egeland hvor Thomas sin familie har hytte. Der koste vi oss med masse vind, fint vær og grilling. Skikkelig kos med unger også! Jeg og Vilde (6) gikk en tur og fant “skatter” i naturen. Utrolig hvor facinerende kongler og sopp kan bli når du ser etter som et barn!


3. Påsketreff på Immerstein på lørdag.

I stedet for å ha vanlig ungdomsmøte denne lørdagen, var vi på grilltur. Noen spilte volleyball og trillet påskeegg også. Når det begynte å bli kaldt, trakk vi ned mot huset til Helge. Der ble det også mye kos og masse bra folk før vi tok kvelden.


Måtte bare ta med dette fine bildet av min flotte kjæreste!

4. Tur fra Fardal til Rossland til Lindland på påskeaften.

Thomas, Daniel og jeg gikk oss en litt lengre tur i går. Var herlig med masse frisk luft, og litt antydning til gnagsår når jeg kom tilbake.  Synes dessuten dette skiltet var utrolig gøy!

Synes denne filmen er utrolig bra. Den handler om hvordan menigheten bør være, og er, mange ganger. Håper en slik innstilling kan komme inn i hjertene til alle menigheter! Jeg hadde egentlig tenkt til å plukke ut noen gode gullkorn fra filmen, men alt var så bra, at den må bare sees! Tar ikke lang tid 🙂

 

 

Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. Vi mennesker har utrolig lett for å kategorisere alt mulig. Blandt annet kategoriserer vi andre mennesker, antagelig for at vi lettere kan forholde oss til dem. For eksempel har du kanskje noen du kjenner som er utrolig masete. Og når du først har tenkt tanken, så blir det med en gang “den masete personen.” Du legger alltid merke til når denne personen maser. Men legger du merke til den dagen h*n lar være?

Det kan også være du kjenner noen alle kaller for “emo.” For når du først har funnet ut at denne personen kan kalles en emo, så vet du hvordan han skal behandles. Du vet at du må være forsiktig med enkelte emner, og du vet hva slags klær vedkommende mest sannsynlig liker, og hvordan du tror han vil reagere. Mulig at jeg er litt dårlig å trekke frem eksempler nå, men poenget mitt er at vi ofte begynner å bli kjent med en person, fanger opp et personlighetstrekk, og behandler personen deretter. Kanskje glemmer vi at personen også har andre egenskaper.

Har du tenkt på at kanskje fotballkompisen har lyst på en dyp samtale? Eller at den snille blondina begynner å bli utrolig lei av at alle behandler henne som en idiot fordi hun snakket uten å tenke seg om i noen få tilfeller. Tenk på vennene dine, ellar andre du tilbringer tid med. Har du noen som du kan beskrive med kun ett ord, for eksempel “gamer,” “asosial,” eller “sexy” ? Da er det kanskje på tide å prøve å bli bedre kjent med denne personen. For ingen har kun en ting de er opptatt av. Mennesker er avansert sammensatt, alle er forskjellige, og ingen kan helt og fullt puttes i en boks.

Dette henger sammen med fordommer. Vi dømmer ofte etter utseende. Ofte ut fra interesser. Ofte ut fra venner. Jeg oppfordrer til å bli skikkelig kjent med folk, og lete etter nye karaktertrekk med mennesker. Hvordan ville du likt å bli husket som “han lubne,” “hun som alltid snubler,” eller “muslimen.” Vi er mer interessante enn som så. Vi er mer verdt enn som så. Vi ønsker ikke å bli satt i en bås. Vi er alle mennesker, og ønsker å bli sett og forstått!

 

Andre som er enige med meg i at vi trenger å endre en del på tankegangen vår?

Er dette noe du har tenkt på, eller som utfordrer deg?

I full gang med å vanne blomstene etter helligdagene, blir jeg plutselig oppmerksom på politibilen rett ovenfor butikken og mennene med gule vester. Først tror jeg det er en fartskontroll. Men etter en liten stund sjekker jeg lokalavisen for sikkerhetsskyld. Da får jeg vite at det har vert en kollisjon mellom en syklist og en bil tidlig på morgenen. Rett etterpå får jeg en telefon fra Aftenbladet som lurer på om jeg, siden jeg er nabo, kan ta et bilde av stedet.

Utrolig trist: 90 år gamle syklisten døde i ambulansen på vei til sykehuset. Heldigvis hadde den 18-år gamle sjåføren ingen skyld i kollisjonen. Det er utrolig hvor nært noe blir når du går å lurer på hvem den 18åringen kan være, og at du vet at du mest sannsynlig kjenner vedkommende… Slik blir det fort på små steder.

Her er bildet som kom på Stavanger Aftenblad sin side og som jeg har tatt:

Det ble en litt sånn merkelig overskrift: Klart vi bryr oss. Men det jeg mener er at dette er musikk som handler om å bry seg, og som jeg liker å høre på når jeg bryr meg litt ekstra. Det vil si når hovedtankene mine er en annen persons problemer. Slik har det vert med to venner de siste dagene og ukene. De har mange problemer og har det spesielt vanskelig nå for tida. Dette innlegget blir tildelt dem.

 

Casting Crowns – Prayer For a Friend

Denne sangen har jeg sunget om og om igjen for meg selv. Den sier så mye om hvordan jeg ser på enkelte venner. Den handler om å løfte den du bryr deg om fremfor Gud, fordi det rett og slett ikke er annet du kan gjøre.

musicnodes
 

“Lord I lift my friend to You.
My best friend in the
world, I know he means much
more to You.
I want so much to help him, but
this is something he has to do.
Lord I lift my friend up to You.”


 

Radiate – Hjerteslag

En sang som handler om å se andre slik Gud ser dem. Ofte er det lett å glemme at Gud er den som elsker oss høyest, og Han er også den som elsker vennene mine høyest. Det betyr at jeg ikke bør be “Vær så snill å bry deg, Gud,” men heller ” Vær så snill å gjør slik at jeg bryr meg slik som du gjør.” Slik er denne sangen, og den hjelper meg til å se at jeg kan gjør en forskjell ved å se en person. Ved å gjøre det lille jeg kan.

musicnodes

 

“Jeg vil gå dit du går

hvor enn du kaller

hjelp meg å følge

jeg vil se de du ser

hvert knuste hjerteslag”


 

Steven Curtis Chapman – Fingerprints of God

Denne sangen handler om at Du er verdifull. Utrolig mange sliter med et tynnslitt selvbilde. Men denne sangen legger vekt på at Du har verdi fordi Du er skapt av Ham. Han har skapt deg som et kunstverk, med sine fingeravtrykk over hele deg. Denne sangen tenker jeg også på når jeg tenker på noen av vennene mine. Skulle bare ønske at de virkelig tok til seg teksten i denne sangen: Du er et mesterverk!

musicnodes
 
“I can see the tears filling your eyes
And I know where they’re coming from
They’re coming from a heart that’s broken in two
By what you don’t see
The person in the mirror
Doesn’t look like a magazine
Oh but when I look at you
It’s clear to me
That I can see the fingerprints of God