Egentlig er det kanskje litt juks å si at jeg har laget smykkene, men gjenbruk er jo bra!
Dette smykket kjøpte jeg på et loppemarked for så godt som ingenting. Nå nettopp fikk mamma inn noen flotte bånd som minnet meg om smykkelenke, og da jeg igjen fikk se det lille smykkeanhenget knyttet jeg på et kjede, og fikk et helt greit smykke utrolig billig!
Dette lekre smykket var også latterlig lett å lage:) Kjøpte en perlesnor i butikken til mamma, og knyttet den sammen. Snora hadde allerede perler på, og kostet bare ca 30 kroner meteren! Enkelt, billig, brukbart!
Vet ikke helt hvor mye jeg kommer til å bruke dem akkurat, men Kjekt å ha når anledningen er der!
Her er bilder fra en tur meg og Chessie var på på mandag:) For andre gang så jeg ørn fly over meg! (men ikke så nær denne gangen). Eller. Jeg er ikke helt sikker, men vet ikke hva annet det kan ha vert. Lignet i hvert fall på ørna jeg så her en dag… Hvis du gikk glipp av de første bildene, >se her<
“For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot ondskapens herskere i denne verdens mørke.” Ef.6.12.
Bibelverset blir brukt flere ganger i boka som er skrevet av Frank E. Peretti, og oppsummerer mye av det den handler om.
Handligen i boka holdes hovedsaklig til byen Ashton og dens innbyggere. Det er store krefter i sving i Ashton, og ikke alle er gode. Vi får følge både menneskene som ser begrenset, og vi får se deler av den åndelige verden hvor engler og demoner kjemper, herjer, og påvirker menneskenes liv drastisk. Den gode siden er totalt avhengig av bønnene til de kristne for å beseire ondskapens hær, og de onde skjuler seg bak forlokkende New Age- tanker, og prat om frihet og guddommelighet. Det hele bygges opp til et inferno uten like, som en aldri kunne tenke seg ut fra begynnelsen.
Min Mening:
Jeg liker boka meget godt! Den inspirerer meg til å be oftere, og den får meg til å tenke på engler og demoner på en litt annen måte. Litt mer aktuelle, liksom. Den forklarer også greit hva kristenlivet kan handle om. Det er selvsagt en roman, og alt skal ikke tas på ordet, men den har mange gode baktanker og ideer, synes jeg. Boka er også superspennende -man må bare lese videre, og man får et godt kjennskap til hovedpersonene i boka.
Boka får av meg karakteren 5, men det må sies at det er en sterk femmer. Vet ikke helt hva som trekker ned, egentlig, men det er noe som gjør at den ikke når helt til topps.
Noe jeg etterhvert har lært at er ganske viktig for å få en helhet og spenning i bildene er å få inn dybden. Dette gjelder spesielt landskapsbilder.
Til vanlig når vi “knipser” landskapsbilder er vi kanskje et sted hvor det er god utsikt, og vi får kanskje med sjøen og den blodrøde himmelen, men det blir lite dybde. Eller vi skal ta et bilde av en nydelig blomst i en eng, men på bildet forsvinner den helt i alle detaljene og fargene i gresset.
Forgrunn, Mellomgrunn og Bakgrunn
Det som kan hjelpe er å tenke på tre forskjellige “deler” som skal være med i bildet. Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Egentlig ganske enkelt, men det er utrolig hvilke underverker det kan gjøre om man får med alle, eller i hvert fall to av disse. Dybden glir inn i bildet med en gang!
Her er dybden liten fordi det er ingen forgrunn, og mellomgrunnen er så liten at vi ser den nesten ikke.
Ofte er det forgrunnen vi mangler. På ditt solnedgangbilde kan du få med silhuetten av et menneske, en spesiell stein, eller et tre. Bildet blir sykt mye bedre!
Når vi tar med steinene i forgrunnen har vi både forgrunn, mellomgrunn (øya) og bakgrunn (himmelen). Da blir det god dybde i bildet.
Blurry bakgrunn
Noe annet som kan skape dybde i et bilde er uklarhet, eller rettere sagt kontrasten mellom noe uklart, og noe klart. Dette er ikke så aktuelt på landskapsbilder, men mer på macrobilder av blomster, insekter, osv. Uklare bakgrunner skaper avstand til forgrunnen.
For å få uklar bakgrunn hjelper det med stor blenderåpning(les mer her), stor brennvidde(mye zoom), og at det er mindre avstand mellom deg og forgrunnen, og mer avstand mellom forgrunnen og bakgrunnen.
På dette bildet blir det dybde både fordi bakgrunnen er mer uklar, og fordi bildet er delt opp i forgrunn (sommerfuglen og de fremmerste gresstråene), Mellomgrunn (De bakerste gresstråene) og bakgrunn (det gråe)
Når det gjelder himler
Siden vi var inne på det med himmelbilder slenger jeg med et tips; Hvis du skal ta bilde av himmelen, så er hovedregelen å alltid ta med litt av bakken. Det trenger ikke være mye, men bare noe for å feste himmelen til et fast punkt, og gi bildet mer dybdefølelse. (Du bør med andre ord ikke se på bilde nr. 2 i dette innlegget som noe godt eksempel)
Selvsagt går det an å leke med å ikke følge reglene, men da må en kunne dem først:)
Nå er jo ikke jeg utlært på noe vis, og følger langt i fra alltid “mine egne” regler, men det er alltid bra å se etter forbedringer (kom gjerne med tips!) Og jeg håper noe av det jeg lærer kan komme til nytte for dere!
Og med den kommer også panikkfølelsen. Neida, det er ikke fullt så ille.
Jeg tror at dette kommer til å bli det travleste, og forhåpentlig også beste og mest givende halvåret i mitt liv. Aldri før har det vert så sprekkfullt av skole, prøver, eksamen, Ny Generasjon, venner, familie, hunden, kjæreste, jesusgrupper, ungdomsmøter, korøvelser, jobbing og så videre som det er nå.
Jeg kjenner som sagt nesten panikken komme krypende med tanken på særemne, innleveringer, russetida, planlegging av forskjellige møter og all organiseringen som trengs. I tillegg skal jeg på lederkonferanse 11-13.Februar og skoletur til Bergen 14 februar. Det blir ikke billig! I og med at jeg også skal på teamtur til Latvia i begynnelsen av sommerferien blir det nok enda viktigere med jobbing også.
Det er ikke noe av dette jeg kan slutte med. Som jeg vil slutte med. Det er alt viktig for meg (kanskje med unntak av særemne, men det må også prioriteres) Har allerede (smertefullt) kuttet ut flere fritidsaktiviteter, og nekter å kutte mer!
Men vet du hva?
Jeg skal klare det! Jeg skal virkelig stå på i år, og gi 100% til det jeg brenner for! (lover at skolen også skal få minst 70%!)
Min nyttårsfeiring fant sted på Gamle Skolen i Sokndal. Et rusfritt arrangement som Betania stod bak. Kjempekoselig med mat, kos, snakk, møte og underholdning. Fikk høre noen flotte artister også:)
Klokka 12 bar det ut til kirka, tradisjonen tro, for å se på rakettene. Synes selv at jeg fikk et par blinkskudd av dem:) Kjempekoselig å være med go-gjengen oppe hos Sølvi-Oline og John-Kenneth etterpå også!
