Nå har jeg og Thomas endelig fått oss et barn. Han bor i Rwanda og er seks år. Ja, jeg mente jo selvsagt fadderbarn da. Fornavnet hans kan jeg ikke huske, så la oss bare kalle ham David (som er etternavnet). For 260 kroner i måneden får David mat, rent vann, skolegang, og en mulighet til å leve et godt liv. Han vil lære å ta vare på seg selv, og han vil få muligheten til å ta imot Jesus som sin venn og frelser. Wow; vi er virkelig priveligerte her i Norge som kan gjøre noe sånt for et annet menneske! Det er nesten så gøy at jeg har lyst til å “adoptere” en drøss med fadderbarn med en gang. Jeg forstår i hvert fall ikke hvorfor vi ikke har gjort det før. Om en ukes tid får vi informasjon om “gutten vår” i posten. Can’t wait! 😀
Vi har “adoptert” David gjennom orgnisasjonen Compassion som arbeider med barn i mange ulike land. Jeg har hørt gode ting om Compassion fra kjente folk som har vært å besøkt “barna sine,” så jeg stoler på at pengene blir brukt bra.
Får jeg lov til å be deg om èn liten ting? Gå innom DENNE LINKEN og se litt på de bedårende barna. Det er hjertesjærende å se på symbolene nederst på bildene som betyr:
*Bor i et område med stor risiko for å bli utnyttet eller misbrukt (Blått symbol)
*Bor i et AIDS-område. (rød sløyfe)
*Har ventet snart et år på å få en fadder. (rødt hjerte)
Så tenk grundig over: Er dette noe du kunne ha råd til? Man trenger ikke å være voksen for å redde noens liv…
God dag! Jeg vil gjerne komme i kontakt med du som eier denne bloggen. Kan du sende oss en email med prisene for sponset artikkel på denne siden? Min e-mail er ingrid krøllalfa casinotopplisten.com Takk på forhånd!
En av mine store mål var å skaffe meg et fadderbarn da jeg ble 18, og det greide jeg! Jeg er ikke verdens rikeste, men tjener nok til å betale leie, strøm, internett og mat, og da får jeg litt igjen til meg selv. Og har jeg litt penger igjen til meg selv, må jeg da greie å ofre 275 kroner til mitt søte fadderbarn! Når jeg greier det, føler jeg at de fleste også bør greie det.
Det føles så godt å vite at en liten gutt på 4 år i Brasil får akkurat MIN hjelp. På grunn av meg får han (forhåpentligvis) gå på skolen når han blir gammel nok, og det føles fantastisk.
Vi er fantastiske mennesker som velger å hjelpe noen som trenger det sårt, og det er lov til å skryte. Jeg blir så glad når jeg leser slike innlegg. Sitter her med klump i halsen og vil bare gråte, haha! Dere er gode mennesker 🙂
Og du inspirerte meg til å skrive et innlegg om det selv forresten, så det kommer jeg til å gjøre!
Jeg håper jeg får lese mer om det på bloggen din, spesielt når dere får mer informasjon om gutten deres!
Tonje Rosén: Så kjekt! 😀
Som du sier, så varmer det å høre at noen gir av sine penger eller sin tid for å hjelpe andre. Gleder meg bare til jeg begynner å jobbe, og kan gi litt mer 🙂
Tonje Rosén: Ja, det kommer nok mer info etter hvert 🙂 Og jeg gleder meg veldig til å skrive brev til David 🙂