Jeg har alltid lurt på mange ting ved min egen tro. Da spør jeg alltid noen jeg kjenner, og får stort sett gode svar. Både det å spørre og det å svare er noe jeg liker. Jeg tenkte derfor å ha en runde “Grill en kristen” hvor dere kan få spørre om akkurat hva dere vil, kanskje spesielt i forhold til Gud, Jesus, kristenlivet, bibelen osv.
Det er ikke sikkert at jeg kan svare på alt, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Håper jeg får noen saklige spørsmål av dere som virkelig lurer på noe, og at jeg kan være til hjelp!
Inspirasjon til innlegg: Solveig
11 kommentarer
Kva følelsar sit du igjen med når nåken snakkar “stygt” om kristne i ditt nærvær?
Det er ein lærar på skulen som ofte har denne kommentaren til arbeidet me gjer på skulen: se på “det her`a!! det ser jo ut som en glakristen sædcelle som holder på å vokse opp!!!”, og eg veit ikkje kor eg skal gjere av meg når læraren gjer det…
Annlaug Børve: De fleste rundt meg vet at jeg er kristen, og da unngår de nok å snakke sånn. Men det er selvsagt noen ganger det skjer; for eksempel på bussen eller skolen hører jeg en nedlatende kommentar om at “Han er jo helt hyperkristen…” Da reagerer jeg med å bli lei meg, fordi det er så trist at det er det synet mange har av kristne. Samtidig prøver jeg å se bort i fra det (med mindre det er noen jeg kjenner så godt at jeg vil gripe inn å si imot). Jeg tenker at til og med Jesus ble sett masse ned på for sin tro. Det gjorde apostlene hans også, for eksempel Paulus. Noen ganger må vi bare holde det ut, og tenke “Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk”(fil.4.13)
Hvis læreren hadde sagt sånn er jeg ikke helt sikker på hva jeg ville gjort, men hvis jeg turte, ville jeg ha snakket med ham om det, og sagt at jeg følte at han på en måte trakkaserte min tro, og snakket på en nedlatende måte om kristne. Hvis jeg ikke turte, ville jeg kanskje ha sagt det til en annen lærer, eller bare “holdt ut”..
Hva tenker du om banning? Er selv en som har en del “banneord” som “slengord”, og tenker ikke noe over hvilke ord jeg bruker.. Synes jeg noe er teit, kommer det liksom helt naturlig å bare si “å herre gud” til det, osv.
Er slikt noe du reagerer på, og hva tenker du i så fall om det/de som sier det?
Anonym:
Hva tenker du om banning?
Jeg tenker at banning egentlig er en unødvendig og upassende uvane. Jeg vil ikke banne selv, rett og slett fordi banning ikke er noe oppbyggende. Det er veldig forskjell på hvilke ord en sier(se lenger nede), men jeg mener at det alltid finnes finere ord som kan erstatte banning; altså at det er helt unødvendig, hvis en bare blir vandt til å tenke over det.
Er slikt noe du reagerer på, og hva tenker du i så fall om det/de som sier det?
Det er såpass normalt å banne, at jeg ikke reagerer noe særlig på det. Synes nesten det er litt morsomt (og søtt) når noen sier unnskyld til meg for at de bannet; det er jo ikke jeg som får skade av det.
Det er noe helt annet hvis for eksempel kjæresten min banner; da får han høre det. Jeg har liksom andre forventninger til gode venner som jeg vet er kristne. Jeg vil ikke kjefte på noen, eller dømme noen fordi de banner, men hvis de spør meg om råd, vil jeg si at det sprer mye mer positiv stemning å bruke andre ord.
Når det gjelder litt mer konkrete banneord og hva jeg synes om dem: Mange sier “jævla” i stedet for veldig. Jeg synes “veldig” er mye mer talende, og finere å høre på. Det blir på en måte litt negativt selv om noe er “jævla fint.” Det blir som å si “det er så fint som jævler” og jeg kan ikke tenke meg at de er noe serlig fine… Det blir derfor ironisk og ubehagelig.
Også har du en del som sier “herregud” hver gang de ser noe teit. Skjønner at dette er lett å bare gjør fordi det er en vane: alle gjør det jo nesten. Ordet er egentlig å skylde på/klage til Gud for det som er teit; “Herre Gud, hvorfor skapte du det SÅNN?” eller “Herre Gud, hvorfor lot du DET skje?” Jeg synes dette er en lite gjennomtenkt måte å snakke på (mange tenker ikke på hva det betyr, bare sier det av vane. Dessuten er det å misbruke Guds navn, når du ikke egentlig snakker til Ham.
Andre sier “Satan” hver gang noe dumt skjer. Det er på en måte det motsatte av “herregud”, fordi det er å skylde på Satan. Jeg synes ikke dette er noe bra uansett, fordi det hele tiden trekker frem djevelen; og han bør ikke få den oppmerksomheten(han tar det sikkert som ros til seg selv at noe gikk galt). “Faen” går egentlig for det samme. Det kommer av “fanden” som var et annet navn på Satan.
I stedet for “herregud” kan jeg si “hallo!?”, “hva i alle dager?”, eller rett og slett bare “nei, så teit!”
og i stedet for “satan” og “faen” sier jeg for eksempel “filler’n”, “hemma” eller “nei!” En annen ide er å sette ord på det du egentlig føler: “Nå ble jeg skikkelig skuffa.” “Jeg skulle ønske du ville skjerpe deg!”
En litt annen ting er stygge ord som brukes som skjelldsord (hore, bitch, fuck you, homo osv). Det synes jeg er helt forkastelig uansett! Det bør virkelig ikke være en del av det daglige spårket vårt. Hvis det er det, ville jeg ha brukt mye tanker, tid og krefter til å slutte fordi det bryter ned mennesker, og er helt totalt unødvendig.
Du avslutter med å skrive at ord som “hore, bitch, fuck you, homo, osv” er helt feil å si, men hvorfor skriver du da rett ovenfor at du i stede for “satan” eller “faen” f.eks. bruker ordet “hemma”?!
Hemma må vel være like nedlatende, for det er jo faktisk folk som ER hemma. Syns det der virket ganske motstridende til det du egentlig ville ha frem..
Anonym: Men det er noe annet å snakke om en situasjon eller en person. Å si “hemma” til en person, vil være skikkelig sårende, men for en situasjon betyr det bare at det hemmer deg: at det ikke er optimalt… Jeg skal spesiefisere dette når jeg legger ut innlegget med svar på spørsmålene 😉
Ingen av de ovenfor har virkelig “grillet en kristen”, derfor må vel jeg gi et ærlig forsøk:)
Mange… eller faktisk de aller fleste kristne tror at fortellingene om Jesus er helt originale og særegne, men du kunne ikke trodd mer feil! Noen gang hørt om guden Attis fra 1200 FØR kristus i Hellas?
Født av en jomfru, født 25. desember, korsfestet, død i tre dager og gjenoppstod fra de døde…. høres det kjent ut? Har du en forklaring på dette? og når du tror dette er den eneste ene guden, ja det er det bare å gå hit: http://droogie.typepad.com/guy_in_a_bear_suit/2010/12/happy-holidays-horus-attis-mithra-etc.html
Noe annet de aller fleste kristne også tror på, er jo det å be. De sier det enten hjelper direkte eller at det gir dem håp og styrke, eller hva det enn måtte være:S Mange ting kristendommen påstår er umulig å motbevise, på grunn av det er metafysisk og blir påstått å være utenfor vår oppfattelsesevne eller dimensjon, men effekten av å be burde være mulig å bevise!
En utrolig stor undersøkelse gjort i England med 1800 forsøkspersoner, ble fordelt i tre grupper: de som ikke ble bedt for og ikke viste det, de som ble bedt for og ikke viste det og til slutt de som ble bedt for og viste det. Kan du tenke deg resultatet?
Mellom gruppe en og to, var det absolutt ingen forskjell… men mest utrolig var det for den siste gruppen, for de som ble bedt for og viste det. Der gikk det faktisk dårligere gjennomsnittlig, mest trolig på grunn av økende nivåer på stresshormoner siden de så iherdig ville at det å be skulle fungere!
Hvis dette hadde hatt en effekt, ville dette vært en stor seier for kristendommen. Mange kristne uttalte seg at resultatet var akkurat som ventet, fordi gud ikke trenger å bevise sin makt. Men ville gud virkelig at flere hundre forsøkspersoner skulle få bønder uhørt og kanskje dø, bare for å opprettholde hans ulogiske eksistens? Dette var enda et tilfellet som viser at bevis som er relevante mot kristendommen ikke blir akseptert uansett….
Rett ut nå, si meg helt konkret, hva trengs for at du/dere ikke lenger skal tro på jesus? beviser, observasjoner, logikk… hva enn det måtte være! for hvis du sier at det du tror på ikke trenger det, er det absolutt ingen god grunn til å kjøpe det!
Mathias:
Ikke værst forsøk 🙂 Håper jeg klarer å svare på en grei måte, men det er klart at ei 19-år gammel jente ikke kan ha svarene på alle verdens vanskelige spørsmål.
Har aldri hørt om Attis, nei. Jeg tenker at det kanskje kan være en grunn til det. Historien om Jesus har mange kilder; det er ingen tvil om at han har eksistert, og gjort det meste av det som er sagt om ham (uenighetene kommer av om han var Guds sønn eller ikke). Slik jeg ser er det ikke mye info å finne om ham (Attis) på nettet. Det er ikke egentlig noe poeng å hevde at Jesus var helt alene om alt han gjorde/opplevde (det har jeg heller aldri gjort). Det jeg mener er at han var helt alene om å være den han var: Guds sønn. Han var også den eneste som oppfylte alle profetiene om Messias som stod i GT i bibelen.
Hvis du mener at Attis eller de andre gudene, fordi de har så mye til felles med Jesus, skulle passe inn i de gamle-testamentlige profetiene, faller det fort i fisk når en tenker på at han skal være av Davids Ætt (en jøde). Dette er en av profetiene om Jesus i GT.
Når det gjelder dette med bønn, er jeg ikke sikker på hva jeg skal svare. Har ikke hørt om undersøkelsen (hva heter den? Hadde vert interessant å lese litt om.) Jeg har skrevet et innlegg før om hvorfor man noen ganger ikke får bønnesvar (det kan være flere grunner). Her er linken til innlegget: http://ingridsmiracles.blogg.no/1304002968_hvorfor_fungerer_ikke.html
Jeg kan ikke egentlig forklare resultatet av undersøkelsen, alt jeg vet er at bønn mange ganger har fungert for meg. Jeg føler et Gudsnærvær og et håp jeg ikke kan forklare både når jeg ber og i andre situasjoner.
Dette fører meg over til det siste spørsmålet ditt:
Hva skal til for at jeg ikke skal tro mer?
Jeg har på en måte dette langt under huden. Igjen og igjen blir det jeg leser i bibelen bekreftet. Troen blir styrket av ting jeg ser og opplever. Jeg vet ikke helt hva som kunne få meg til å slutte å tro. Når noe så klart er sannheten, hvordan skal du se bort fra det?
Tenk på det slik: Du vet at sola står opp HVER morgen. Det blir alltid lysere når morgenen kommer. Så kommer noen midt på natta, og hevder at dagen ikke finnes. Hva skal du si? Du har selv sett det mange ganger. Uansett hva denne personen sier, kommer du ikke til å tro ham. På samme måten er det for meg; det er blitt bekreftet så mange ganger, at jeg ikke vet om jeg kunne slutte å tro.
For å trekke bildet litt lenger, kan det tenkes at morgenen ikke kom. Natten bare fortsatte og fortsatte. Kanskje etterhvert hadde jeg blitt enig med meg selv om at dagen aldri var virkelig?
Jeg vet rett og slett ikke helt, men kanskje, hvis alle rundt meg sluttet å tro, hvis Gud sluttet å bry seg, hvis jeg sluttet å se tegn på intelligent design i verden. Kanskje jeg da ville slutte å tro? Eller kanskje jeg hadde tviholdt på det minnet jeg hadde i hodet mitt av en kjærlig Gud som skapte mennesket for å ha felleskap med seg…
Tror også at jeg ville velge å tro ganske lenge, fordi jeg ikke har noenting å tape på det, men en evighet i Paradis å vinne! Hvorfor ikke?
For et annet svar på flere av dine gode spørsmål, kan du lese “Mere Christianity” av C.S.Lewis, om du vil 🙂
Da har jeg et motspørsmål til deg: Hva skulle til for at du kunne begynne å tro? Har du noen gang gitt Gud en sjanse?
Veldig glad for at du spør meg om hva som trengs for at jeg skal tro, for det er et ekstremt relevant spørsmål.
(forresten så er jeg bare en gutt på 18 år, men har realfags bakgrunn og massevis av selvstudie på selve emne)
Begynner på det siste spørsmålet: en opplevelse, eller flere ville ikke vært nok for min del. Jeg har lest mye litteratur og har erfart gjentatte ganger om hvordan sinnet bedrar. Minst et storslått mirakel som ikke kunne blitt gjort av noen andre enn den kristne guden måtte ha blitt observert av mange pålitelige personer. Da snakker jeg om en hendelse i den fysiske verden som f. eks splitte havene i to, eller at alle barn i Afrika plutselig var kurert for AIDS. I tillegg måtte flere av verdens største forskere og tenkere komme til konklusjonen om at universet kunne bare ha blitt startet av den kristne guden (sier “bare av dne kristne guden” ofte, siden det kunne like godt ha vært Allah). Opplevelsebiten er den siste. Jeg måtte ha møtt, snakket et eller annet med Jesus og hans eksistens måtte ha en positiv virkning på meg. Dette er mye å be om, men det er noe som heter: En ekstraordinære påstand, krever ekstraordinære beviser (noe din gud trenger)
Jeg husker ikke dessverre hva testen het, men leste om den i boka “gud, en vrangforestilling” av Richard Dawkings.
Jeg forstår at dine mirakler er en stor del av grunnen til at du tror. Det er ikke bevist, men det er hovedpilaren i din tro. Men da håper jeg at du forstår at en hinduist som lener sin tro på egne erfaringer og opplevelser som støtter opp under den hinduistiske tro har et likt grunnlag som deg. Jeg drar veldig sjeldent en diskusjon såpass langt at jeg hevder at opplevelsene noen oppfatter bare er tull og forestillinger, for en kommer virkelig ingen vei med slike argumenter. Men poenget mitt er: hvis du hadde dratt til Irak (nå er jeg tilbake der) og skulle prøve å omvende en muslim som hevder å se Allahs mirakler hele tiden, så står du i samme situasjon som jeg gjør nå. Nesten umulig å få personen til å forstå at det den har sett er bare synsbedrag og at Jesus er den riktige veien…
Jeg tror det du oppfatter som mirakler er kun en vridd modell som din hjerne har bearbeidet fra den blir oppfattet av dine sanser, til den havner i hjernen og gir deg et bilde av miljøet du befinner deg i, mens du tror det er ekte, men vi kommer jo i ingen vei her… Her anbefaler jeg å lese Richard Dawkings hypotese om sansene;)
Om jeg noen gang har gitt gud en sjanse? en kan si at jeg var en veldig passiv kristen da jeg var yngre, men opp igjennom årene har jeg gitt gud en sjanse. Jeg har bedt, tryglet om et tegn, men aldri fått svar.
Så raskt at du nevnte intelligent design, har du tatt noen form for realfag eller aller helst biologi? for hvis du har tatt biologi eller selvstudie om emnet (noe jeg har gjort), ser en raskt at det ikke er intelligent design! Vi har et rør biologisk som går til både pusting og spising, noe som er ideelt for å kvele seg selv. Det var egentlig en ganske svakt argument, men synes det er litt morsomt:)
For når organismer og bakterier har hatt rundt 4 mrd år på seg og gjøre seg mer og mer kompliserte og mer tilpasset for miljøet gjennom mutasjoner og naturlig utvalg, så kan dette ofte mistolkes som design. Bare fordi vi mennesker er uhyrlig avanserte og satt sammen nærmest perfekt, er det lett å si at vi måtte ha blitt designet, likevel sier de aller fleste store forskere i verden at intelligent design ikke stemmer.
Vil bare takke for at du svarte på hva som trengs for at du ikke skal tro, har møtt flere som ikke ser fornuften eller grunnen til at det burde besvares!
Mathias: Jeg tror jeg har utrykt meg litt uklart. Opplevelsene mine alene er ikke nok grunn for min tro. Jeg har først hørt et budskap (først fra moren min, deretter fra bibelen). Etterpå har jeg sett at dette stemmer selv. Grunnen til at miraklene får såpass stor plass, er fordi det er de mest årenbare grunnene for min del.
Enda en faktor er den C.S. Lewis beskriver i det første kapittelet i boken “Mere Christianity.” Det er en logisk tenkemåte hvor han kommer frem til at en Gud er fornuftig å tro på. Det er så omfattende, at jeg får ikke til å skrive det utfyllende nok her.
Har ikke tatt noe biologi, nei, men begynner antagelig å studere det på universitetet om et års tid; vi får snakkes da 😉
Når det gjelder intelligent design snakker jeg ikke bare om liv. Jeg tenker på det sinnsyke systemet som gjør at universet og solsystemet henger sammen. At det i det hele er “noe.” Jeg mener: Hvor kom Big Bang fra? Hvor kom materialene til big bang fra? osv… (vet at det samme spørsmålet kan stilles om Gud, men…)
Til slutt kommer det vel ned til at vi begge har hver vår tro, og at det er interessant å lære om hverandre, men lite trolig at vi blir enige 🙂
Jeg er enig i at vi kommer til å være uenige.
Før jeg gir meg, vil jeg bare påpeke astrologien og fysikken du trekker frem. “det sinnsyke systemet som gjør at universet og solsystemet henger sammen”, direkte svaret her er rett og slett gravitasjon, men jeg tror du sikter til problemstillingen som du nevner noen setninger lengre ned med hvor alt kommer fra. Forskerne har en hypotese om at big bang kommer fra en singularitet, men vet ikke helt sikkert. Men vi vet at universet kommer fra big bang, spørsmålet er bare hvor den kommer ifra igjen.
Som du nevner kan en jo spørre hvor gud kommer ifra, og hvis svaret er “gud er utenfor tid og rom og har og vil alltid eksistere”, så velger en jo selv hva termosfysikkens lover skal gjelde for. Enten gjelder lovene for alt og gud, eller ingen av dem. Men la oss si at universet måtte han en mektig skapning (noe det ikke trenger i følge forskerne), hvordan i all verden skal du vite at det er din gud, og ikke Allah, Thor eller Appollo?