Noen ganger har jeg så mange forvirrende tanker og stikkende, vonde følelser i hodet at jeg blir helt matt og tiltaksløs. Da hjelper det å skrive ned tankene mine.
Jeg gjør det på den måten at jeg skriver et slags brev til Gud der jeg legger frem problemet så riktig som mulig. Det får meg til å tenke gjennom ting på en logisk måte, og jeg får klarhet i tankene. Dessuten lar jeg (stort sett) være å overdrive deler av historien, som jeg ofte gjør for meg selv i tankene. Når jeg snakker til Gud, vet jeg at det ikke er vits i å lyve, derfor prøver jeg å få det så riktig som mulig.
Ofte hjelper dette til noe annet enn å få klarhet i tankene også. For ikke så lenge siden skrev jeg på et litt klagete brev. Da sa Gud til meg: “Du må slutte å ramse opp alle disse ordene. Du ser på dette helt feil. Legg av deg frustrasjonen og sinnet, og se på det som står igjen.” Det fikk meg til å slutte å klage, og heller se etter en løsning. Han snudde hele perspektivet mitt i situasjonen. Er ikke sikker på om jeg har funnet løsningen helt enda, men jeg får ta meg nok en samtale eller to med Far 🙂
God Natt!
🙂