ingrids mirakler!

 Jeg har tenkt mye på dette med forlovelse og ekteskap. Det kan faktisk ikke unngå når halvparten av vennene mine skal gifte seg snart, og 90% spør om ikke jeg skal det!? For at du skal ha litt av forhistorien, så har jeg vert sammen med Thomas i to og et halvt år nå. 

Ekteskap

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For å ta ekteskapet først. Jeg er ikke klar til å gifte meg. Det virker nesten ikke som om det er lov lenger? Det har liksom blitt så in å gifte seg tidlig. Jeg er av den oppfatning at man skal gifte seg for å leve sammen med noen for resten av livet! Da er det ikke en bestemmelse jeg tar lett på. Man gifter seg rett og slett ikke bare for gøy, man skal være sikker! Når det er sagt, så er det selvsagt ikke alle som er like tidlige i gang, men jeg setter mitt intrykk litt på spissen her. Det kan ikke nektes for at mange har spurt om det ikke snart er på tide for meg å tenke på å bli gift! 

Selv om jeg er nokså sikker på at jeg og Thomas alltid vil være sammen (kan ikke forestille meg noe annet!) er jeg ikke klar til å gifte meg. Det er et stort skritt, og det er andre faktorer enn vår kjærlighet som bør være til stede, etter min mening. For eksempel vil jeg at vi skal tjene penger, så vi kan flytte for oss selv, og ha et skikkelig bryllup og en skikkelig bryllupsreise. Dessuten må jeg jo lære å lage mat når jeg skal bli kone!?

Også vil jeg bare si litt om å allerede være gift: Som sagt er ekteskapet ment å være for alltid! Da skal man ikke vurdere å skille seg! (med mindre det er vold e.l. i hjemmet, kanskje). Selv om Han aldri sier noe hyggelig, men bare grynter. Selv om Hun bare lager mat til seg selv, og krangler i stedet for å respektere ham. Husk at du lovet I gode og onde dager . 

Anbefaler forresten filmen Fireproof! 

Forlovelse

Jeg synes ikke  forlovelse skal være “et skritt videre i forholdet.” Tenk bare på måten man frir på: “Vil du gifte deg med meg?” Da skal man mene det! Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man bør begynne å planlegge bryllupet ganske snart etter at man forlover seg. 

Mener du altså at man ikke bør gifte seg tidlig? 

Nei. Jeg mener at man skal være klar for det. At man skal ha bestemt seg. Om du er 17 kan det sikkert funke helt ypperlig, men jeg er ikke klar for å bli kone som 19åring. Alle er individer, og har forskjellige syn. Det er viktig å presisere at alle er forskjellige, og for noen er det riktig å gifte seg så tidlig. Jeg mener bare at man skal være klar for at dette påvirker resten av livet! Om du er 18 eller 35 er ikke min sak…

Les gjerne om mitt syn på parforhold her.

Når kan man si “Jeg elsker deg”? Hvor seriøst er mitt forhold? Skal jeg slå opp med ham? Er jeg klar til å gifte meg enda? Hvordan vet jeg at han liker meg? Det er mange spørsmål man kan stille seg, og jeg tror ikke jeg kan svare på alle her nå, (selv om jeg egentlig har veldig lyst) for det ville ha blitt et grusomt langt innlegg.

 ET PARFORHOLD ER FOR MEG:

*Ikke følelsebasert. Mange tror at forelskelsen varer evig og at hvis følelsene plutselig forsvinner, var det nok ikke meningen. Her har jeg en veldig klar mening, som jeg er ganske sikker på at stemmer: Forelskelse er en følelse. Den er fantastisk, og herlig. Den kan også være veldig vanskelig og forvirrende. Forelskelse er ikke det samme som kjærlighet. Kjærlighet er et valg. Vi velger å elske på tross av feil og mangler. I gode og onde dager. Slik jeg ser det, bør man velge partneren med omhu, og deretter holde seg til det valget. Ikke gi slipp når forelskelsen forsvinner. Hold deg heller til valget om å elske. (Les gjerne Her om hvordan denne kjærligheten er.)

*En god porsjon arbeid. Som sagt: Hold deg til valget om å elske. En kjærlighet som elsker på tross av, og ikke på grunn av. Mange ganger vil dette si å sette seg selv til side. Gi, Gi og Gi, selv om du føler at du ikke gjør annet. Gå å hent et glass vann til din kjære, selv om du har hatt en lang og vanskelig og slitsom dag. Spør hvordan h*n har hatt det før du forteller om dine problemer. Selvsagt må det være en viss balanse; vi skal jo ikke bli selvutslettende, men instill deg på å gi mer enn du får. 

Det handler ikke om å gi og ta, men å gi og få!

*Å velge perspektiv. Jeg kan fortelle om mitt kjærlighetsliv og få det til å høres ut som et klissete romantisk eventyr. Jeg kan også fortelle om usikre, vanskelige og tunge sider ved forholdet, slik at du blir sjeleglad for at du er singel. Jeg kan gjøre begge deler uten å lyve. Alt handler om hvilket perspektiv jeg har. Hvilket synspunkt jeg velger. Igjen snakker jeg om valg; og det er faktisk det! Vi kan velge, selv om det er vanskelig noen ganger.

Selv om jeg ikke ofte skriver om det på bloggen (eller tilnermet aldri), har jeg og Thomas selvsagt krangler. Vi har problemer og vanskelige greier i forholdet. Alle har det! (før eller senere i det minste). Vi lurer oss selv om vi tror at gresset alltid er grønnere på den andre siden. Det handler om gjøre det beste ut av de ressursene du har, og velge et positivt perspektiv.  

*Noe man respekterer. Man avslutter ikke et parforhold uten videre. Etter evinnelig mange timer med såpe- og “reality”-serier er jeg takknemlig for at jeg har hatt fornuftige folk rundt meg som har holdt meg på jorda og forklart meg at mange av seriene gir et usunt og feil inntrykk av det å være i et forhold. Kanskje gir de et inntrykk av et perfekt forhold. Kanskje begrunner de et brudd med at “følelsene forsvant.” Det overrasker meg hvor mange som gjør det samme i virkeligheten. Med disse “forbildene” i bakhodet er det nesten ikke rart at skilsmissestatistiskken er på omtrent 50%! (Og det er bare de som har giftet seg!). Etter min mening skal man tenke seg litt om før man blir sammen med noen, og tenke seg enda mer om før man skulle gjøre det slutt igjen. Å bli sammen er en forpliktelse, og bør respekteres.

 Credits: Har fått mye av min “visdom” fra Kjersti. Er utrolig takknemlig for det! Selvsagt har også mamma spilt en stor rolle, og de fantastisk bra verdiene jeg finner i bibelen.  

 Er det noen av spørsmålene i innledningen du kunne tenke deg at jeg svarte på? Jeg tror jeg skal skrive litt om mitt syn på forlovelse og det å inngå ekteskap etterhvert, i hvert fall. 

Hva er du enig og uenig i? 

Fikk disse ordene deisende ned i e-post-kassen min i dag! Og de var jo helt utrolig smarte! Tror det er mange som kan få mye nyttig ut av dem. Les dem, og la dem forandre deg!
 

Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. 11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning. 13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse. 14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.  Rom.13.8-14

Forresten var det kanskje litt stygt å si at de ti bud er ut. Men du skjønner at jeg ikke mener det helt sånn hvis du leser versene over. Det var egentlig bare et teit Spennede-tittel-triks… (funket det?) 

Her regner det mye for tiden, men i dag er det sol. Tipper du har hørt den før!