Jeg har tenkt mye på dette med forlovelse og ekteskap. Det kan faktisk ikke unngå når halvparten av vennene mine skal gifte seg snart, og 90% spør om ikke jeg skal det!? For at du skal ha litt av forhistorien, så har jeg vert sammen med Thomas i to og et halvt år nå.
Ekteskap
For å ta ekteskapet først. Jeg er ikke klar til å gifte meg. Det virker nesten ikke som om det er lov lenger? Det har liksom blitt så in å gifte seg tidlig. Jeg er av den oppfatning at man skal gifte seg for å leve sammen med noen for resten av livet! Da er det ikke en bestemmelse jeg tar lett på. Man gifter seg rett og slett ikke bare for gøy, man skal være sikker! Når det er sagt, så er det selvsagt ikke alle som er like tidlige i gang, men jeg setter mitt intrykk litt på spissen her. Det kan ikke nektes for at mange har spurt om det ikke snart er på tide for meg å tenke på å bli gift!
Selv om jeg er nokså sikker på at jeg og Thomas alltid vil være sammen (kan ikke forestille meg noe annet!) er jeg ikke klar til å gifte meg. Det er et stort skritt, og det er andre faktorer enn vår kjærlighet som bør være til stede, etter min mening. For eksempel vil jeg at vi skal tjene penger, så vi kan flytte for oss selv, og ha et skikkelig bryllup og en skikkelig bryllupsreise. Dessuten må jeg jo lære å lage mat når jeg skal bli kone!?
Også vil jeg bare si litt om å allerede være gift: Som sagt er ekteskapet ment å være for alltid! Da skal man ikke vurdere å skille seg! (med mindre det er vold e.l. i hjemmet, kanskje). Selv om Han aldri sier noe hyggelig, men bare grynter. Selv om Hun bare lager mat til seg selv, og krangler i stedet for å respektere ham. Husk at du lovet I gode og onde dager .
Anbefaler forresten filmen Fireproof!
Forlovelse
Jeg synes ikke forlovelse skal være “et skritt videre i forholdet.” Tenk bare på måten man frir på: “Vil du gifte deg med meg?” Da skal man mene det! Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man bør begynne å planlegge bryllupet ganske snart etter at man forlover seg.
Mener du altså at man ikke bør gifte seg tidlig?
Nei. Jeg mener at man skal være klar for det. At man skal ha bestemt seg. Om du er 17 kan det sikkert funke helt ypperlig, men jeg er ikke klar for å bli kone som 19åring. Alle er individer, og har forskjellige syn. Det er viktig å presisere at alle er forskjellige, og for noen er det riktig å gifte seg så tidlig. Jeg mener bare at man skal være klar for at dette påvirker resten av livet! Om du er 18 eller 35 er ikke min sak…
Les gjerne om mitt syn på parforhold her.
så bra skrevet! Er helt enig med deg. Så mange som reagerte når jeg giftet meg som 20 åring..
Veldig bra skrevet! Igjen!
SV: takk du 🙂
Synne e bestevennen min 🙂
Hei!
Jeg er enig i det meste her. Forlovelses-delen er jeg dessverre litt uenig. Men mye av grunnen er at jeg og min kjære har en avstandsforhold, og vi sees ikke så ofte som vi ønsker. (Sees annen hver helg, helst – pluss feriene!)
Og siden vi ikke bor sammen enda, så stresser vi ikke med bryllupsplaner og slikt, før vi bor enda nærmere hverandre 🙂 Men skal ærlig innrømme at etter han fridde til meg, så ville han gifte seg med meg NÅ. 😀 Det er flott, men med engang var litt feil for meg. Jeg ville ta det rolig, nettopp pga for at vi har avstandsforhold, og for at jeg ville at vi skulle spare penger til Bryllup! 🙂
Derfor, stresser vi ikke med bryllup. Vi vet hva vi føler for hverandre, og vi er ganske trygge på forholdet vårt. 🙂
Men om jeg var i din situasjon (regner med at dere ikke har avstandsforhold?), så ville jeg har tenkt samme som deg 🙂
Ann: Jo, jeg mener for all del ikke at det ikke er greiest for noen å være forlovet en stund. Men for meg, så ser jeg ikke vitsen med å være forlovet en evighet før man gifter seg. Jeg tenker f.eks. på par som bor sammen og er forlovet i årevis; og det fortår jeg bare ikke helt vitsen med 😉
Men selvsagt går det an når det er mest praktisk.
Jeg tenker at det viktigste er å vite at forlovelsen på en måte har samme betydning som å avgi løftene i bryllupet, fordi det faktisk er da du for førte gang sier “Ja” til å leve sammen.