Mange unge sliter med selvbildet. De føler seg ikke bra nok, ikke fine nok. Og jeg ser mer og mer at det ikke slutter i tenårene. For mange blir det værre ettersom man blir eldre. Din egen kropp er noe du må lære deg å akseptere. Vi har alle våre ting vi ikke er fornøyde med, og hvis ikke, kan du være trygg på at de vil komme når du blir litt eldre. Så å akseptere seg selv slik en er, tror jeg er skrekkelig viktig.
Som alle andre er jeg ikke hundre prosent fornøyd med meg selv. Men jeg jobber hele tiden med å fokusere riktig. Og her har jeg samlet noen av de tingene som gjør at jeg har et godt selvbilde på tross av mine mange feil og mangler:
* Ikke se ned på deg selv. Og da mener jeg ikke billedlig talt. Jeg mener bokstavelig. Jeg har alltid vært misfornøyd med magen min som stikker for mye ut. Men jeg har lagt merke til at den stikker veldig mye mer ut når jeg står å kikker rett ned mot den. For eksempel når jeg ser et bilde av meg selv på avstand(slik andre ser deg), er den mye mindre slående. Dette gjelder andre områder også. Ikke bruk masse tid på å studere det du ikke er fornøyd med. Hvis du har altfor tynne og beinete armer, så slutt å fokusere så mye på dem da. Du trenger jo ikke å strekke dem opp hver gang du ser deg i speilet.
* Flytt fokuset til noe annet. Dårlig selvbilde handler mye mer om fokuset vårt, enn om kroppen vår. Velg å forkaste tankene som kommer om de litt for store lårene, eller håret som aldri ligger rett. Tenk heller på det du er fornøyd med ved deg selv. Ett eller annet er det nok: bare bruk litt tid på å lete! For eksempel øynene kan være noe mange synes er ok å fokusere på.
* Ikke bruk så mye tid i speilet. Jeg har lært av erfaring at å være opptatt av utseende er noe som øker dersom man mater det (som alt annet). Det vil si, at hvis jeg bruker masse tid foran speilet, så føler jeg at jeg trenger enda mer tid foran speilet. Hvis jeg fikser på utseendet hele tiden, blir det enda mer som må fikses senere. Et eksempel er at de dagene jeg har brukt sminke dagen før, ser jeg trøttere ut enn de dagene jeg ikke har brukt sminke. Et annet er at hvis jeg har sett opp håret ekstra fint, må jeg hele veien oppsøke et speil for å se om det sitter rett. Mye lettere og mer avslappende å ha en hverdagsfrisyre som ikke trenger så mye stell.
* Se hvordan du ser på andre. Jeg tror at vi alltid er “strengest” med oss selv. Men hvis du aldri bryr deg om venninna sine litt for små bryster, hvorfor skal du da fokusere så enormt på dine? Vi ser ikke andres mangler, så hvorfor stresse så med våre egne? Ingen andre har sett at du har for store føtter. De merker det ikke en gang! Og om de gjorde det, hadde de ikke brydd seg noe større (med mindre de sliter med de samme problemene selv, kanskje). Altså: Ikke vær så streng med deg selv. Det ødelegger mest for deg selv, men også for andre (som føler at de må være like opptatt av utseende som deg.) Bruk heller tiden din til å finne det positive med deg selv og andre.
* Slett negativ inspirasjon på insta. Fitspiration og lignende har vært hipt en stund. Og ja, det er jo sikkert en viss motivasjon i å se på slanke kropper og kreativt danderte smoothies. Men hvis det gir deg mer dårlig samvittighet enn inspirasjon: slett alt i sammen, da vel. Jeg liker i hvertfall ikke å bli minnet om midjen jeg aldri får hver gang jeg sjekker instagram. Jeg følger heller glade mennesker (søk opp backahshae eller bodyposipanda) eller trøstende og inspirerende bibelvers (se instapray, Jesusdazzle, christianposts…)
* Useende er ikke det viktigste i verden. Det vil falme en gang uansett, trust me. Det er enda viktigere å forme personligheten sin, enn rumpa si (selv om jeg er fullt for trening, altså). Men utseende varer ikke evig. Ikke livet ut en gang. JA, vi kan ta vare på oss selv, men personlighet er viktigere enn utseende.
* Give yourself some slack. Vi er ikke perfekte, og vil aldri bli det (jeg kjenner skrekkelig mange som har prøvd.) Godta at du ikke er perfekt, men unik og verdifull. Akkurat slik du er, med dine feil og mangler!
Har du noen flere gode tips?
