I dette innlegget har jeg samlet litt ting som folk gjør på bloggene sine,  som jeg ikke helt skjønner. Det er rart hvordan et bloggsamfunn kan dannes, og ha så mange rare regler for hva som er “normal” oppførsel. 

1. Beklagelses-syndromet. Jeg forstår virkelig ikke vitsen med å starte et innlegg med “beklager at jeg ikke har blogget hele helgen.” Leserne er ikke dine arbeidsgivere: de tapte ikke noe på det. Mener du virkelig at bloggen din er så viktig for andre, at de gråt en skvett da du ikke blogget i går? Skriv heller når du vil og føler for det. Ikke ha dårlig samvittighet for noe andre ikke legger merke til en gang. 

2. Spille på sex. Jeg misliker sterkt den sterke trenden på blogger til å spille på sex. Hvorfor ta bilde med morgenteen uten bukse (riktignok med en oversize genser på)? Hvorfor passe på at ikke stroppene vises når du egentlig tar bilde av dagens makeup – for å gjøre bildet litt mer triggende kanskje? Hei, jeg skjønner jo at det funker. Det er en grunn til at mange av toppbloggerne ligger der de er. Men er det virkelig verdt det? Og hvilket budskap sender du til verden – til leserne dine – om hva som er viktig. 

 

3. Innlegg rettet mot enkeltmennesker. Det er klart at vi liker å skrive om det vi tenker på. Men hvis du skriver et innlegg til èn person (han som irriterte deg på bussen i dag?), kan det kanskje tenkes at det blir litt kjedelig for andre å lese. Et godt eksempel er hvis denne personen er død. Jeg mener: jeg skjønner at du savner bestemor som døde for et år siden. Men hun leser nok ikke bloggen din, og ja. Det blir litt intimt, og lite relevant for oss andre å lese om hvordan du savner pannekakene hennes. Hva er egentlig hensikten med innlegget? 

4. Spørsmålsrunder. De evinnelige spørsmålsrundene. Jeg må vel innrømme at jeg har prøvd det selv. Men å lese spørsmålsrunde-innlegg er sjelden interessant, ofte alt for langt, og mange ganger virker det som om spørsmålene er helt random. Det virker som om du bruker spørsmålsrunden fordi du ikke har noe interessant å skrive om selv. Skriv heller “5 fun facts om meg” og svar enkeltpersoner på spørsmålene de stiller, dersom det er relatert til innlegget ditt. 

Det er nok enda flere ting som er merkelig med bloggsamfunnet – jeg ser ikke en gang alt fordi jeg er så inni det selv. Men det er ganske rart å tenke på egentlig…

Har du noen lignende ting som du har reagert på? 🙂

 

 

 

Nå er det lørdag, og lørdag er en perfekt dag til å nyte livet. Mine planer for dagen er Get Together Party med ungdommene på Betania i kveld – og på formiddagen skal det lages 150-200 godterispyd for anledningen, samt noen koselige bibelvers-bibliotek som skal henge på doene. 

 

Resten av dagen er litt åpen. Vi vurderer skogstur, fisketur, og rydding i huset. I går fikk vi til en liten fisketur, og endte opp med en makrell, en sei og en lyr. Ikke verst fangst for en halvtimes tid! Når jeg sløyet seien fant jeg en lang svart teipbit, og to små skjell i magesekken. Stakkars fisk! Var proppfull… Så nå er vi i gang med å fylle fryseren for vinteren med kortreist, supersunn og gratis mat 🙂 Det føles godt!


Hva bruker dere lørdagen på? 🙂

 

Den siste “utflukten” vår i Tyskland var til slottet Linderhof. Det var et ferieslott for Ludwig den andre av Bayern (se mer av slottene hans i dette innlegget) Dette var en nydelig tur: mest på grunn av den skjønne naturen i området. Til og med i oppholdsvær var høsten nydelig 🙂


De fleste dagene i ferien ble tilbrakt hjemme hos Johnny og Miriam, men det er på utfluktene bildene tas, så det er der det blir blogget mest. Men jeg må også få nevne at det var fantastisk koselig å få tilbringe ferien med så herlige folk. Vi fikk også være med på litt av en husgruppe, og fikk se mye av Tyskland, og misjonsarbeidet som Johnny og Miriam driver der. (Les bloggen deres HER). Nå har jeg endelig tømt meg fra bilder av turen, så nå vil bloggen gå tilbake til litt mer hverdag, hobbyprosjekter og lignende igjen. Følg meg også gjerne på instagram (Ingrid0123) om du vil ha litt mer up-to-date-oppdateringer og kun de beste bildene. 

Her har jeg samlet litt bilder fra enda en utflukt vi tok da vi var i Tyskland. Det er virkelig småbyene i Tyskland som er det koselige, og Oberammergau er intet unntak. Her finner utsikt mot alpene, og en kjempekoselig liten julebutikk…

Jeg fikk skikkelig julestemning!  Men prislappene gav meg tålmodigheten jeg trengte til å vente med storhandelen…

FOR et koselig sted! Jeg kjenner jeg blir klar for gløgg og pepperkakebaking bare av å se på bildene!

 

 

Etterpå tok vi også et stopp ved klosteret Benediktinerabtei Ettal. Koselig sted. Dumt vi ikke fikk se de barberte munkene…

 

Vi ble anbefalt å besøke grense-byen Garmisch-Partenkirchen som ligger nær Østerrike. Her finner du tysk idyll på sitt beste med de nydelige Alpene som bakteppe. Det er dessuten flust med isbarer, og hvert tiende år kan du endatil være med på et enormt julespill som skjer i byen hvor alle innbyggerne deltar som statister. 

Her har vi en innfødt!

 

Men ute var det enda friskt høstvær. Vi nøyt pinte oss igjennom en god hjemmelaget iskrem hos en av de mange flotte kafeene, og skyndte oss kalde videre…

Enda var det et stopp til på turen som kommer i neste tyskland-innlegg….

Vi har tenkt på det lenge, men nå har vi endelig bestemt oss. Det var på tide med barn nummer to. Det er jo mye ansvar og sånt. Man får jo på en måte et liv lagt i hendene. Men vi var modne for utfordringen, og nå kommer snart et brev i posten med mer info om vårt nye fadderbarn, Mithu. Hun er i fra Sri Lanka, og på grunn av en relativt lav sum i måneden kan hun nå få mat, utdanning, og muligheter.

Vi har en gutt i fra før, Mugisha fra Rwanda. Han er et par år eldre, og helt siden vi fikk ham, har jeg tenkt at jeg skulle få en jente også så fort jeg begynte å arbeide, slik at vi fikk litt mer penger å rutte med. Fadderbarna har vi gjennom den kristne organisasjonen Compassion, som hjelper barn i de fattigste områdene i verden. Vi får jevnlig brev fra fadderbarnet vårt med mer info og tegninger, og vi kan sende brev til ham så ofte vi vil. Du har kanskje lagt merke til “reklamen” for compassion til høyre på bloggen. Har du noen hundrelapper du kunne avse hver måned? Klikk deg inn, og vurder det sterkt. For du har faktisk muligheten til å forandre et liv her 🙂

Jeg driver enda å poster masse bilder fra Tysklandsturen vår som er over en uke siden. Men det er utrolig hvor mye man opplever på få dager når man er på reise! Kamera glødet nesten der i noen dager… Men det er ikke så rent lite som skjer i nåtiden heller. 

 

* Vi passet den lille hunden Sara mens eierne var på sykeshuset i noen dager. Kjempekos! 

* Jeg har sydd! Så fort jeg får lagt inn bildene kommer resultatet av mitt siste, herlige, myke prosjekt!

* Det var greit å komme tilbake på jobb etter en herlig uke med ferie. Helt til første helga da jeg våknet med tett hode og tung kropp. Har fortsatt med litt feber, konstant hodeverk og en klissen foss ut av nesa. Driver enda å kommer meg, og kjenner at jobb er et ork å komme seg igjennom (det vil si: mandagen var grusom. Har ikke kommet lenger). 

* Vi ommøblerte stua. Skulle egentlig bare snu sofaen, men da det ikke var vellykket snudde vi opp ned på alle møblene i stua. For et arbeid! Men resultatet ble ganske bra 🙂

* Kos. Når jeg er syk unner jeg meg også litt ekstra. Som hjemmelaget peppermynte og ingefær-te på morgenkvisten, skumbad, eller kakao med krem om kvelden sammen med mannen i mitt liv. Man må faktisk finne gode ting, selv på litt sure dager… Fyr i peisen og stearinlys hjelper faktisk en del på humøret 🙂

Enda vil det komme noen tilbakeglimt fra Tyskland. Stay tuned…

 

 

Etter tre dagers kose-kjøring var vi endelig fremme i Kaufbeuren, hvor vi skulle tilbringe de neste dagene. Målet for turen vår var å besøke Johnny og Miriam, et vennepar som er misjonærer i Tyskland. “Kan man være det, da?” Tenker du kanskje.  Tyskland har faktisk under 1% evangeliske kristne, så de trenger virkelig hjelp! Europa må ikke bli glemt når man tenker på å spre de gode nyhetene om Jesus – og heller ikke ditt nabolag, din klasse, din arbeidsplass… Men ok. Nok om det. Vi skulle nå i hvert fall til Johnny og Miriam, og hadde med oss litt forsyninger fra Norge (inkludert superchips, kålrabi, og et digert miksebord som tok halve bilen). 

På bloggen Missionbug, kan du lese oppmuntrende rapporter om hvordan arbeidet til J&M går for seg. Bloggdesignet ble oppdatert (av mannen) mens vi var der i høstferien; så vi fikk i hvert fall gjort litt nytte for oss. Nedenfor ser du et bilde av huset deres. De leier i første etasje. Det er veldig vanskelig å kjøpe seg hus i Tyskland, for boligprisene er nesten så høye som i Norge, mens lønningene er mye lavere. 

 

Etter å ha fått slappet litt av hjemme hos Johnny og Miriam, skulle vi ut på utflukt. Og den første stoppen var eventyrslottet Schloss Neuschwastein. Dette slottet er spesielt kjent for å ha inspirert Walt Disney da han tegnet slottet til Askepott. Ganske stilig! 

Overalt krydde det av (hovedsaklig asiatiske) turister med kameraer. Høsten viste seg fra godsiden med knallsterke farger og litt bitende frisk luft.

 

Det var “eventyrkongen” Ludwig den andre av Bayern som fikk bygget Schloss Neuschwanstein fordi han synes det var litt lite med et slott – Han hadde allerede et som lå tvers over dalen. Faktisk hadde han på det meste 4 forskjellige slott. I dalen i mellom ligger alle husene til tjeneren hans. Det var i denne lille byen vi befant oss mens vi nøyt utsikten mot begge slottene. 

 

Etter å fått litt vel mye “frisk” luft (kanskje et bedre utrykk ville vært: ubehagelig kald), kjørte vi ti minutter videre, til småbyen Füssen, som er en av Tysklands mest besøkte. Denne ligger helt på grensen til Østerrike, slik at man faktisk kan tusle over grensa. 

Byen var fargerik og søt, og har som Tyskland oftest har: kjempegode bakerier og isbarer. Vi nøyde oss med noen bakervarer i det litt-for-kjølige været.

Her har jeg litt flere bilder fra neste etappe på roadtripen. Vi er fremdeles i den idylliske middelalderbyen Rothenburg ob die Tauber, og tar oss en hyggelig kveldstur, Thomas og jeg. Det ble en del artige bilder med Thomas sitt fisheye-objektiv. Og herlig å bare vandre rundt i en ukjent by uten mål, mening, eller tidsbegrensninger. Vi nyter det!

 

 

Neste morgen skal vi lenger nedover i tyskland igjen. Men først må vi legge en plan for frokost. Gjestehuset tilbyr nemlig ikke det.  Vi oppsøker en matbutikk – siden matbudsjettet er blitt overtrukket mangfoldige ganger allerede. Kjøper ferske rundstykker (det er tyskland kjempegode på!) og frukt og pålegg, også kjører vi litt ut av byen til en koselig kirke. Her setter vi oss for en morgenpiknik i finværet!

Med utsikt mot Rothenburg….

Lenger nedover tok vi oss flere stopp – blant annet for å finne en og annen geocache. Veldig kjekt å se litt mer enn bare motorveien!

For å avrunde innlegget tar jeg bare med dette bildet av et bilde jeg likte utrolig godt! Hadde det ikke kostet så mye, hadde jeg jammen meg vurdert å kjøpe det!

Ved slutten av denne dagen (som forøvrig er en mandag) var vi fremme i byen vi skulle til: Kaufbeuren. Mer om det i et annet innlegg: jeg vil jo ikke drukne dere helt i bilder, heller. 

“Smågrupper i menigheten.”

Boktittel: Tusen Hjem

"Tusen hjem - smågrupper i menigheten" av Øystein Gjerme

Forfatter: Øystein Gjerme

  

Innhold: Boka handler om kristne smågrupper (aka bibelgrupper, bønnegrupper, husgrupper, jesusgrupper, cellegrupper…). Gjerme har skrevet en solid haug med tips og anbefalinger til hvordan en gruppe kan bli vellykket. 

 

Min mening: Jeg likte boka fra første stund. Jeg er selv leder for en smågruppe med tiendeklassejenter og fikk mange gode ideer og aha-opplevelser underveis. Det var virkelig inspirerende, og jeg har savnet en sånn bok tidligere. Lettlest og praktisk var den også.

Terningkast: 6. Midt i blinken for meg. Jeg anbefaler den til kristne er/muligens vil bli gruppeledere for et husfelleskap.

BildeKilde

 

 

 

Inn gjennom den lille åpningen i porten ovenfor, ville GPSen ha oss. Vi var lenge overbevist om at ikke biler kunne kjøre der, helt til en bil jaggumeg smatt innimellom allikevel. Og vi etter. Og da tok det ikke lange tida før vi fant hotellet vårt som var innhyllet i de søteste middelalderbygg i allverdens pastellfarger. Det vil si, vi hadde jo ikke bestilt noe hotell. Men vi fant et som lot oss sove og dusje for under 700kroner. Taken! (er det bare meg som synes dette er urimelig dyrt?)

 

Rommet vårt lå i andre etasje av en kinarestaurant (mmm, the smell), hos eiere som ikke kunne et ord engelsk (forstod verken Room eller Check out), og kun enkelte begreper på tysk. Men vi klarte oss fint (i og med at jeg begynner å bli skrekkelig god på tysk: Ehm… Zimmer…?) Rommet hadde blåe, skranglete, men sjarmerende møbler. Vi var egentlig bare fornøyd med å ha et sted å sove. Men først: vandring i byen!

Her snakker vi europeisk idyll, folkens! 🙂

Dette var en skikkelig koselig by, og da var det skikkelig koselig å vande i den med min kjære. Vi var begge like opptatt av å ta bilder og forevige de trange gatene og fargerike husene, og det er veldig herlig. Er ikke like gøy å ta masse bilder hvis alle andre tripper for de vil videre…

Men hvis du er på vei nedover Tyskland, og skal helt til bunns, er dette virkelig en perle! Den ligger nokså nært München, men lenger vest.