Jeg gikk på ungdomsskolen da jeg begynte å tro at jeg luktet vondt. Det var et par jenter som holdt seg for nesen en eller to ganger da jeg gikk forbi. Det var så utrolig lite. Så utrolig tåpelig, kanskje. Men så utrolig vondt.
En følelse av at jeg ikke burde bry de andre med mitt nærvær. Av at jeg var et utskudd. At jeg ikke var ønsket. At de andre snakket om meg bak min rygg. Det krever bare èn liten kommentar for å såre noen dypt, hvis du sier det rette. Så vær forsiktig med hva du sier.
Husk også på at de gode ordene også kan gjøre en enorm forskjell! Så prøv å oppmuntre noen i dag. Si noen gjennomtenkte, gode ord som virkelig uttrykker hvorfor du setter pris på en venn/kollega/bekjent/kjæreste/søster/bror.
Har du noen gang blitt veldig såret av en “liten” kommentar
Etter terror-handlingen i Stockholm, har jeg allerede overhørt flere negativt ladede ord om muslimer og innvandrere. Jeg kjenner at jeg blir så frustrert. Vi blir fylt av fremmedfrykt, som gjør oss mistenksomme og sinte. Og det er forståelig på en måte. Det er lett å generalisere.
Men jeg er kristen og norsk. Akkurat som Anders Behring Breivik. Dersom jeg ikke vil forbindes med ham, må heller ikke jeg knytte hver eneste muslim til islamistiske terroristers handlinger. Det finnes psykopater i alle religioner, samfunnslag og steder. Vi er ikke bedre enn noen andre. Vi kan bare gjøre vårt beste for å vise kjærlighet mot andre.
Som kristen vil jeg møte mennesker med kjærlighet. Muslimer, buddhister, andre kristne, og ateister. Jeg vil ikke la terrorhandlingene gjøre meg selv hjerteløs, innesluttet, og bare bry meg om de som er helt like meg selv. Vi trenger å inkludere, ikke segregere. Utjevne forskjellene fremfor å forsterke dem. Det er bare slik verden kan bli et bedre sted. Og kanskje kan du, ved å inkludere noen, forhindre at en ny mobber får utviklet seg.
Alle muslimene jeg har truffet, er gode folk. Jeg føler på mange måter at jeg har mer til felles med dem enn med ateister. Og de vil ha fred. De vil ha et godt sted å leve. De er egentlig akkurat som deg og meg: Mennesker.
Noen ganger kan jeg bli helt overveldet av alt som forventes av meg. For en skal ha det ryddig hjemme, og en skal holde kontakten med alle vennene (siden de aldri gjør det), En må ikke glemme å besøke bestemor, og heller ikke at mamma trenger hjelp i butikken. Thomas vil gjerne ha litt av tiden min, og så er det alle ansvarsområdene i menigheten; leder i ungdomsstyret, leder for talerteam, og leder for to lifegrupper, pluss at jeg følger opp alle LIFElederne. Det er rett og slett umulig noen ganger å gjøre alt jeg føler at andre forventer av meg. (Og da har jeg ikke engang startet med forventningene jeg har til meg selv! Lese i bibelen hver dag, sy noe nytt, lese bøker, være tilstede for venner, lage variert og sunn mat, redusere kvikklunsj-galskapen osv)
For eksempel denne helga, har jeg prioritert å ha tantejenta på besøk. Det har vi snakket om i et år, uten at det har blitt. Og det er utrooolig koselig og kjekt! Men så kommer den dårlige samvittigheten krypende og minner meg på at mamma skal ha snekkere i dag (søndag) og måtte rydde ut av mesteparten av butikken på fredag og lørdag på grunn av en vannskade. Hun har dårlig helse, men må gjøre nesten alt arbeidet selv. Og jeg vet at hun kommer til å bli enormt sliten og motløs, for ikke å snakke om at hun taper mye sårt tiltrengte penger på hver dag som går da hun ikke får fikset problemet.
Det er rett og slett slitsomt noen ganger, å si ja til de kjekke tingene. Men samtidig kan man ikke la “de som roper høyest” få oppmerksomheten hele tiden. Jeg har jobbet to helger på rad nå, og trengte denne fredagen og lørdagen fri før jeg går i gang med en hard påske-jobbe-uke i planteskolen. Samtidig er det mange venner som er hjemme på ferie nå i påsken, og aller helst ville jeg brukt resten av ferien sammen med dem på toppturer og filmkvelder. Men det blir nok mest filmkvelder, da. Får bare håper jeg ikke sovner på alle xD
Inspirasjon har blitt et populær-ord. Vi elsker alle å bli inspirert. Men hva er det å bli inspirert? Det virker som om mange tror at dette er inspirasjon:
Selvsagt kan fine bilder være inspirerende. Men for meg er det mye som gir meg en god følelse, men som ikke inspirerer meg. Når noe inspirerer meg, får det meg til å gjøre noe nytt; noe mer. Jeg kan ikke kalle det inspirasjon hvis det bare gir meg en god følelse, eller en god idè i øyeblikket. Det må føre til noe mer!
Mennesker. Når det går opp et lys for en elev. Når jeg får en oppmuntrende melding av ei venninne. Når Thomas sier “takk.” Alt dette gir meg mye mer inspirasjon enn et vakkert bilde med en “dyp” tekst på.
Jeg leste nettopp en sak om Marikollen Ungdomsskole, som har valgt å ha tempel-besøk som alternativ til skolegudstjeneste. Skolene i Norge er nå pålagt å ha et alternativ til skolegudstjeneste i jula.
Enkelte kristne får bakoversveis og alt i vrangstrupen for at man skal oppleve en annen tro. Ateister smiler overlegent for at de fikk en gjeng ut fra kirka. Jeg synes at tempelbesøk i og for seg kunne være interessant, men hvorfor i jula? For meg er det naturlig at alternativet til skolegudstjeneste gir læring om kristendommens julebudskap – som er en stor del av norske tradisjoner. Og så kan man heller legge tempelbesøket til en annen tid på året.
Jeg synes ikke at kristne bør være så illsinte på et slikt tiltak. Hvis man er kristen, ateist, muslim, eller noe annet, skal det vel mer til enn et tempelbesøk, eller en skolegudstjeneste før man blir “smittet” av en religion? Det samme synes jeg burde gjelde begge veier. Ingen har vondt av å se hvordan en kristen gudstjeneste er. Man trenger ikke delta i tilbedelse eller noe sånt, men det burde ikke skade å se litt hvordan andre har det, og lære litt av hverandre. Et inkluderende samfunn er ikke at “alle går for seg selv, og gjør sin egen greie,” men tvert imot at vi får ta del i andres kultur og tro, og få et innblikk i hvem de andre i klassen er. Da er det naturlig å lære om jula rundt juletider, og om Eid dersom man har muslimer i nærmiljøet.
Det er enorme tall. Og hver av dem har en enorm, og smertefull historie. Jenter og gutter med drømmer, tanker og knuste håp. Barn som må arbeide som sexslaver. Og jeg vet at du kanskje begynner å miste konsentrasjonen nå. Det er vondt å ta innpå seg. Eller kanskje for uvirkelig. Men vær så snill å bruk litt krefter på å bry deg. Velg å bry deg.
A21 er en organisasjon som vil gjøre noe med de skremmende tallene ovenfor. De vil redde mennesker fra et levende mareritt. Og DU kan faktisk være med å bidra!
Økt bevissthet bland oss “vanlige folk” påvirker politkerne. Økt bevissthet gir pengestøtte. Økt bevissthet gjør hele forskjellen! Så hvis du enda leser, og har valgt å bry deg; Jeg har en siste utfordring. Gjør noe for at flere skal bry seg. Gjør noe for å stanse denne urettferdigheten. Det er faktisk ikke så vanskelig.
HVA KAN JEG GJØRE?
Du kan blogge om dette. Øk vanlige folks bevissthet! Det kan gjøre at Ola Nordmann reagerer når han ser et offer for menneskehandel, og det kan gjøre at kundene tenker seg mer om før de kjøper sex fra en jente som ikke har noe valg.
Du kan gi penger. Vi støtter A21 månedlig, og mottar jevnlig eposter med oppdateringer om bakmenn som blir dømt, og enkeltmennesker som blir satt fri gjennom A21 sitt arbeid.
Du kan fortelle venner om saken. Igjen: økt bevissthet er første skritt på løsningen.
På A21 sin nettsidehar de skrevet om masse forskjellige ting som du kan gjøre for å redde mennesker som blir solgt. Klikk på “Get involved” og “Take Action”
På lørdag (13.oktober) blir WALK FOR FREEDOM arrangert for tredje år på rad i Stavanger. Det finnes også i flere store byer i Norge. Sjekk om du kan bli med å gå en fredelig frihetsmarsj nær deg HER. Kanskje jeg ser deg i Stavanger kl 14-15 🙂
Bibelen er full av oppmuntring, livsvisdom, irettesettelse, og kjærlighet. Når man lar bibelen få påvirke livet, gir det en omveltende forandring innenfra og ut. Ukens vers handler om Den Hellige Ånd. For oss kristne, er DHÅ en hjelper. En veileder. En venn. Han er den som gjør at bibelen ikke blir kjedelig og tørr, men levende og virkekraftig for oss. Bibellesingen blir mye gøyere, og mye viktigere når man har DHÅ, som er livskraften i alt vi gjør. Jeg synes verset var utrolig fint på engelsk, i The Message oversettelsen. Den norske versjonen ligger også under bildet…
Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Joh.16.13.
Et av mine mål for sommeren, er å komme inn i en bedre rutine når det gjelder bibellesning. Spesielt når det gjelder å gå litt i dybden på noen bibelvers – ikke bare lese for å lese. Så tenkte jeg at jeg kunne dele et bibelvers i uken til dere blogglesere. Både for å få skriftliggjort noe av det jeg tenker på, og for å inspirere dere med verdens mest inspirerende bok!
Forrige uke har jeg grunnet på dette verset fra kolosserbrevet. Først kommer verset, og så noen tanker om hva det betyr for oss.
“Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.” Kol.1.27-29.
Det finnes et stort mysterium som vi trenger å få innsikt i. Mysteriet om livet. Mysteriet med stor M. Og når vi oppdager dette mysteriet, så er det så enkelt, men så genialt! Jesus er blant oss! Håpet om herligheten er blant oss! Gud, den allmektige Herre, og verdens Skaper – har lyst til å henge med deg! Wow, for en kul hemmelighet!
Det neste er spesielt for oss kristne ledere. En påminnelse om hvorfor vi gjør det vi gjør; nemlig for at folk skal bli “modne.” For at de skal bli saftige og behagelige, som en moden frukt. Klar til det livet måtte bringe. For et spennende oppdrag!
Men det jeg liker aller best med dette verset, er den siste. Hvordan vi skal hjelpe folk med å modnes; i hans kraft! Ja, vi skal kjempe og arbeide. Men det er Hans kraft som hjelper oss. For en God Gud!
Var det nyttig at jeg skrev litt rundt et bibelvers?
Hvordan får du mest mulig ut av bibellesingen din?
Ah, herlig med en fridag, tenkte vi, mamma og jeg. Vi skal bare få stelt noen graver på kirkegården før 17.mai, og så skal denne helligdagen nytes max! Et par timer, tipper jeg. Så jeg troppet opp i familiebedriften Urdals Planteskole klokken halv ti om morgenen. Klar for dyst!
Mamma hadde forsovet seg litt, fordi hun hadde vært oppe og vannet i natt også. Men hun var våken og klar da jeg kom. Før vi pakket inn i bilen, måtte vi bare få priset noen urner. Så vi laget plakater, printet dem ut, og skulle laminere dem, men lamineringsmaskinen var ødelagt. Jaja. Så måtte vi bare vanne litt. Jeg startet med å vanne amplene inne i butikken, mens mamma skrev ned hvilke frukttre hun måtte bestille inn. Etterpå tok jeg sommerblomstene ute, mens mamma bestilte frøpakker. Når jeg står foran butikken og vanner, er det uunngåelig at kunder strømmer til. Og når de spør med full forventning, og vi først står der, så er det klart at vi må åpne, og få solgt litt. Og da er det klart at enda flere kunder ser at det “er åpent.” For det forventer de jo uansett. Selv om det er andre pinsedag.
Tre kunder senere klarer vi å stenge vannkrana OG låse butikken. Så! Da er klokka halv ett, og fremdeles har vi ikke fått pakket bilen. Men det er ganske fort gjort. Etter at fjerde kunden har betalt, og bilen er full av blomster, trillebår og jord, er vi på gravplassen i ett-tida. Der treffer vi igjen to av kundene som handlet tidligere. Det er mange graver å stelle, på to forskjellige kirkegårder. Men det er egentlig helt ok arbeid. Været viser godsia, og det er ingen kunder som forstyrrer.
Klokka fire er vi ferdige. Da er vi klare for litt middag! Det ble kjøttkaker. Problemet er bare at mamma må gå rett etter middagen. Hun må hjem og føre regnskap.
Å være selvstendig næringsdrivende er ikke alltid fett. Spesielt ikke i ei lita bygd. Det er knallhardt arbeid, ofte over tolvtimers-dager, og med liten avkastning. Aldri skikkelig fri. Den eneste fridagen i uka (søndag) brukes til vanning og papirarbeid. Man kan ikke bli syk, for man får ikke sykepenger før etter 17 dager. Og da får du alt for lite til å leve for, hvis det i utgangspunktet ikke var så mye å gå på. Så man må på jobb (med et smil) selv om man har feber, og ikke har sovet på to netter. Selv om man hoster og er svimmel. Selv om armen ble skadet i fjord høst, og ikke har blitt god igjen enda.
Jeg er ikke så politisk engasjert. Men jeg forstår at dette er urettferdig.
Og jeg forstår at altfor få har en forståelse for lignende situasjoner.
Og jeg forstår at kommunen egentlig vil ha slike koselige småbedrifter.
Men jeg forstår ikke at hun gidder…
Flere og flere nordmenn blir utbrent, til og med i ung alder. Stress over tid kan føre til dårligere søvn, dårligere humør, og et vanskeligere liv. I verste fall kan det føre til både psykiske og fysiske sykdommer. I disse eksamenstider er det nok mange som kjenner på stresset. Men det finnes saker og ting som du kan gjøre for å forebygge stress. Her kommer noen velvalgte tips 🙂
1) Snakk med familie eller venner. Delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halvert sorg, heter det så fint. Å være sammen med noen som du kan stole på, hjelper alltid på humøret. Du kan få løftet vanskelige saker fra deg selv, gjøre noe for å koble helt av, og bare le sammen med noen.
2) Vær fysisk aktiv. Det trenger ikke å være tidenes styrkeøkt, eller maratonløp. Men gjør noe som får pulsen til å slå fortere. Noe du kan like å gjøre. Svøm en tur ute. Gå til en fjelltopp, eller prøv deg på vannski eller tennis.
3) Ta tak i det du kan gjøre noe med. Ofte finner vi oss selv med litt for mange baller i luften. Men ikke bekymre deg unødig over det du ikke har sjans til påvirke. Gjør det du kan, og la resten være. Jeg liker å skrive lister over alt som tar krefter av meg, og bestemme meg for hva jeg vil ta tak i først. Så dytter jeg alle de andre tingene i bakhodet en stund. Godta at du ikke har kontroll på alt.
4) Husk å le. Det nytter faktisk å kommandere seg selv til å smile og le. Bare prøv – det hjelper på humøret! I tillegg kan du låne en vitsebok, og invitere din mest artige venn på besøk for litt høytlesning. Eller ta en tur innom youtube.
5) Hjelp noen andre. Å hjelpe andre, hjelper deg. Meld deg som frivillig, hjelp noen på jobben, send noen oppmuntrende ord til en venn, vær barnevakt, vask opp, eller hjelp noen med å pugge til eksamen. Dessuten kan du få deg et fadderbarn – se i sidemenyen min (jeg anbefaler Compassion)
6) Slutt med en dårlig vane. Det gir mestring, og en bedre hverdag. Har du for eksempel til vane å starte dagen med å klage til dem du treffer? Eller er det på tide å slutte å drikke så mye cola? For min del er det nok sjokoladen som må reduseres…
7) Sett av tid som ikke er sett av tid noe. For eksempel: etter klokka 8 på kvelden skal jeg ikke ha noen planer. Bruk tiden til noe som gir deg energi (kanskje er ikke tv-titting det beste!). Hva med å gå ut litt – uten å skynde seg, men kun for å betrakte skaperverket. Pust dypt ut og inn, og vit at de neste timene har du sett av til å gjøre akkurat det du vil.
8) Få nok søvn. For lite nattesøvn er dumt på så mange måter! Det gjør deg mindre opplagt, surere, slitnere, og alt blir et ork. Det har også påvirkning på immunforsvaret.
9) Få orden. Ofte får man gjort utrolig lite, kun fordi man ikke vet hvor man skal begynne. Skaff deg oversikt over utfordringene, og prioriter. Sett deg mål du kan klare, slik at du får mestring etterpå. Ta deg tid til å feire fremgang! Gi deg selv en belønning!
10) Slapp av. Ingen er perfekt. Senk standarden, så blir du ikke så lett skuffet over deg selv. Det er helt greit å “bare” være god nok. Og hvis du godtar det, så blir det faktisk mye lettere å gjøre ting på en god måte.
