Etter terror-handlingen i Stockholm, har jeg allerede overhørt flere negativt ladede ord om muslimer og innvandrere. Jeg kjenner at jeg blir så frustrert. Vi blir fylt av fremmedfrykt, som gjør oss mistenksomme og sinte. Og det er forståelig på en måte. Det er lett å generalisere.
Men jeg er kristen og norsk. Akkurat som Anders Behring Breivik. Dersom jeg ikke vil forbindes med ham, må heller ikke jeg knytte hver eneste muslim til islamistiske terroristers handlinger. Det finnes psykopater i alle religioner, samfunnslag og steder. Vi er ikke bedre enn noen andre. Vi kan bare gjøre vårt beste for å vise kjærlighet mot andre.
Som kristen vil jeg møte mennesker med kjærlighet. Muslimer, buddhister, andre kristne, og ateister. Jeg vil ikke la terrorhandlingene gjøre meg selv hjerteløs, innesluttet, og bare bry meg om de som er helt like meg selv. Vi trenger å inkludere, ikke segregere. Utjevne forskjellene fremfor å forsterke dem. Det er bare slik verden kan bli et bedre sted. Og kanskje kan du, ved å inkludere noen, forhindre at en ny mobber får utviklet seg.
Alle muslimene jeg har truffet, er gode folk. Jeg føler på mange måter at jeg har mer til felles med dem enn med ateister. Og de vil ha fred. De vil ha et godt sted å leve. De er egentlig akkurat som deg og meg: Mennesker.
Bra skrevet 🙂
Veldig bra reflektert!
Wow, for et bra innlegg! Dette synes jeg var veldig godt skrevet. 🙂
Og jeg er så utrolig enig. Fokuset må være på kjærlighet, ikke hat og frykt. Da lar vi terroristene vinne.
Wow, for et bra innlegg! Dette synes jeg var veldig godt skrevet. 🙂
Og jeg er så utrolig enig. Fokuset må være på kjærlighet, ikke hat og frykt. Da lar vi terroristene vinne.