For en liten stund siden hadde vi besøk av pappa og kjæresten hans. De hjalp oss å bytte resten av vinduene i huset (herlig!!), i bytte for litt oppvartning og matlaging. Det ble også tid til litt kos, tur og sightseeing. Vi tok med paps til Ruggesteinen; en stein som veier anslagsvis 60-70tonn, som jeg (!) klarer å bevege på. 

Spreke pappa’n min 🙂

 

 

 

Valpen vår, Ninja, er nå snart 10 uker, og hun har spesielt èn hobby som har skilt seg ut. Ja, jeg vil nesten kalle det en lidenskap. 

Hun samler sammen alt – fra sko, ovnvotten, og klær – til søppel, puter, lys og alt annet hun måtte finne og klarer å bære. Gjestene sine sko er en gjenganger-favoritt i samlingen….

Tom rosineske? Check!

Fordeler: Ryddig. Kreativt. Man vet alltid hvor man skal lete. Hun liker reiret jeg sydde til henne (her dekket med teppe for å unngå tygging). 

Ulemper: Gjester som savner skoene sine. 

Nå er vi i bobla.

Når vi går nedover veien, er jeg full av stolthet over den lille, svarte pelsballen i enden av snora. Jeg føler at alle bare vil være med oss. For Ninja er så uimotståelig! 

Jeg viser henne gledelig frem til alle venner og familie. Og alle blir sjarmert! 

Jeg koser meg masse når vi bare er alene, for da får vi tid til å virkelig bli kjent. 

Jeg elsker å vise henne nabolaget. De morsomme konglene nede ved lekeplassen (Vi tar med en hjem!!), det litt skumle vannet i elva. Endene som vagger avsted. Sanden som må prøvesmakes. Alt er et eventyr, og jeg får livsglede bare av å se på Ninjas store fascinasjon. 

 

Jeg elsker å trene på alt det hun skal lære! Det er så enormt mye! Lære å gå fint i bånd (hun går fint helt til båndet blir stramt. Da drar hun motsatt vei!), lære å bli klippet med klippemaskinen (skummelt!), klippe negler (enda skumlere!) bli vant med bading (ukentlig), tisse ute, og så skal vi snart begynne å lære betydningen av klikkeren (google klikkertrening hvis du ikke vet hva det er) før vi setter i gang med alle slags artige triks og morsomheter. 

 

Å få valp har fylt meg med glede, og også minnet meg på hvor mye det er å lære og hvor mye det er å nyte i hverdagen 🙂 

 

Men når det er sagt, må jeg innrømme at det er en tålmodighetsprøve også! Når Ninja biter meg i leggen enda en gang, bjeffer utfordrende, mens hun springer avsted i villmann-fart når vi egentlig skal inn og legge oss. Søt, men også irriterende!! 🙂

Herlig tid 🙂

Vi har kjørt i mange mil

Vi har sett mange fine steder…

Vi har spist masse kaker hos bestemor og bestefar…

Vi har fått god middag hos bestemor og bestefar!

Vi har hatt mye fint vær…

Vi har truffet hunder og hester…

Vi har fått nyte sola på verandaen…

Vi har fått god middag hos pappa også…

Vi har gått litt tur…

Vi har fått tid til å slappe av… 

Vi har fått tid til å være kreative…

Vi har kost oss…

Vi har gått på oppdagelsesferd…

Vi har det fint i sammen!

Vi har plukket blomster,,, 

Ferie er herlig! 

Og så var det godt å komme hjem igjen også…

Jeg er veldig glad i mannen min, altså. Det er ikke det. Han er handy og kreativ, med en super interiørsans. Men når det kommer til enkelte ting er han helt håpløs… 

Han kaller det prinsipper, uten at de er så nøye artikulert eller mulig å finne ut av. Et av disse (håpløse) prinsippene er at bilen alltid skal være nyvasket og ren før vi kjører på langtur. Om jeg prøver meg med et lite “jammen, den blir jo skitten så fort vi begynner å kjøre!” Så får jeg bare et fornærmet, avklippet: “Det er et prinsipp!” Og så er vi ferdig med den saken. 

Men denne gangen tok det kaka, altså. For etter å ha hatt tre gjester på krabbe til over klokka ti om kvelden skulle vi pakke, rydde, vanne blomstene, vaske opp, brette klær, og sove før avreise klokka sju neste morgen.

Og da begynner han jaggumeg å skal vaske bilen….

 

Joda, såe… Ble en kort  natts søvn på oss, er jeg redd :/

På fredag ble det plutselig bestemt at niesa, Vilde skulle overnatte. Vi var allerede i gang med hjemmelaget pizza, og et større syprosjekt. Så da Vilde kom, måtte jeg jo finne noe hun kunne prøve seg på. Da ble det miniskjørt til sommeren!

Thomas ordnet på kjøkkenet, og vi jentene prøvde febrilsk å bli ferdig før det var spise-tid. Men vi endte opp med å spise i stua, siden spisestua var full av symaskiner. Kort fortalt en skikkelig koselig kveld som endte med film oppi TV-stua. 

Nå er det allerede snart helg igjen! Det blir skikkelig godt med et par ekstra fridager! (selv om jeg skal jobbe litt i planteskolen, da…)

Denne helga har vært – og er – utrolig herlig! 
Fredag sluttet jeg tidlig, og været har vist seg fra sin beste side. På noen få dager har verden forandret seg fra grå og halvdød til grønn og frodig. Vi har fått truffet litt familie og venner, jeg har vært på bytur til Stavanger (Stoff og stil!). Søndagen startet med morgentur allerede kl 05.30 (de nydelige bildene kommer senere), og senere i dag skal jeg ha forening, etterfulgt av kinoen The Shack. Jeg elsket boka (skuret), så har store forventninger til filmen 🙂 


Kjekt å tilbringe litt tid med noen av tantebarna 🙂 

Hva gjør du denne helga? 😀 
 

Og da mener jeg bokstavelig talt “å vende”. 

For her en dag bestemte jeg og Thomas oss for å prøve noe nytt i senga. Vi følte at ting måtte mixes litt opp, og at tiden var inne til å være litt vågale. Så vi bestemte oss for å ta skrittet: Vi skulle rett og slett prøve og snu alt på hodet!

Du skjønner. Han ligger alltid på venstre side i senga, mens jeg ligger på høyre. Jeg sovner alltid i samme stilling, på venstre side av kroppen, med hodet mot veggen. Så vi skulle bytte side, da vet du! 

Vi våknet neste morgen, og trengte bare å utveksle et blikk før vi begge forstod. Aldri igjen. Jeg hadde våknet et sted mellom 7 og 700 ganger, og hver gang føltes noe feil. Thomas var av samme oppfatning. Men greit å ha prøvd, da i hvert fall. Så kan vi krysse det av på lista over ting vi ikke trenger å vurdere mer 😛 

Gammel vane, vond å vende. 

Pute, Soverom, Dragonfly, QuiltBildeKilde

Det føles utrolig tomt i huset. Den siste uka har brakt med seg flere skuffelser. Den største og verste er at Chessie måtte avlives. Hun ble dårlig i påsken, og det viste seg at hun hadde alvorlig kreft. Vakre, snille, rampete, og tapre Chessie. Tøff nok til å redde meg opp av elva om jeg druknet, og redd nok til å gjemme seg på loftet hver gang støvsugeren var framme. Smart nok til å lukke kjøkkenskapene og gå på rett side av lyktestolpen. Men dum nok til å bjeffe på sitt eget speilbilde. Rampete nok til å tømme søppelbøttas innhold over hele stua, men søt nok til at hun ikke fikk nevneverdig kjeft.

 Chessie’s siste skikkelige tur i skogen. Hun lekte veldig med Bella. Jeg synes jeg så antydning til at hun haltet, men var ikke sikker. 

 

Jeg blir skuffet hver gang jeg komme inn døra hjemme, og ikke hører en lat kropp som velter skyldbetynget ned fra sofaen. Jeg hører ikke en hale som slår mot veggen, eller tassende labber på stuegulvet. Øynene leter automatisk etter en svart pelsdott med svinsende hale, men blir skuffet hver gang. Det vil vel gi seg snart, men det er utrolig hvor tomt det blir når man mister et kjæledyr som man har hatt i 11 år. 

I tillegg er Thomas i Tyskland denne helgen, og jeg ødela bilen i går. Eller den ble ødelagt helt av seg selv. Så jeg synes litt synd på meg selv, men har tenkt til å muntre meg opp med en kopp kakao, og jentekveld i kveld 🙂 

Langfredag var Chessie med på grilling, men vi gikk ikke tur. Hun virket litt dårlig, haltet, og holdt seg mest i ro. 

Og de aller siste bildene jeg tok av Chessie, var en vårmorgen før rimen hadde rukket å smelte i gresset. Hun var dårlig til beins, og ville inn igjen etter 4-5 minutter uti hagen. 

 

 

Også i år reiste vi med bil til Nes i romjula. Vi kjørte første juledag, og rakk dermed såvidt å lure oss unna stormen Urd før den satte innover vestlandet. Dermed fikk vi også sett snøen i desember! De siste årene har temperaturen ligget rundt 20 minusgrader i jula, men i år var det mildvær. Heldigvis ikke så mildt at vi ikke kunne spasere på isen over til slalåmbakken. Greit med alt som kan oppveie den dårlige forspist-seg-sammvittigheten i jula 🙂

 

 

Denne dagen hadde de pilkekonkurranse, så abboren lå stablet i hauger noen steder, og isen var full av små hull. Vi holdt oss imidlertid til å gå. 

Å være hos pappa er å være på skikkelig ferie. Uten noe mas. Uten noe arbeid. Kun nærmeste familien, og flere dager med tid som ikke er avsatt til noen ting som helst. Sånt er godt for sjelen! Tror jeg fikk ned hvilepulsen litt før vi reiste hjemover igjen… Samtidig er jeg vel kjent for å aldri gjøre ingenting, så tiden gikk med til mye håndarbeid. Det blir altså flere hobby-innlegg fremover. Sjekk instagrammen min for litt mer real-time-updates 🙂 (Ingrid0123)

Og bare på turen over til Sverige, ble vi underholdt med mange nydelige himler 🙂 Sjekk ut Guds skaperverk!!

Litt uklart, men sånn blir det når man sitter i bil 😉