Fra Ninja var liten, har hun egentlig alltid likt buret. Vi brukte det aldri som straff, hun sov i det om natten, og gikk alltid inn frivillig. Men så skjedde det noe!
Ninja ble skadet på foten (bare en liten rift, men det blødde). Vi la henne i buret for at hun skulle ligge rolig og ikke blø så mye. Det funket; blødningen stanset. Men etter det var hun livredd buret! Hun ville ikke bevege seg i nærheten en gang!
Vi begynte å bli ganske stressa, for det er ikke så enkelt å reise helt til Østlandet i bil med en hund som ikke vil være i bur. Og det var planen for jula! Måtte vi etterlate hunden vår hos mamma? Kunne vi ha henne løs i bilen så lenge, eller i sele? Men så klarte vi å snu trenden!
Vi startet med å sette maten hennes rett innenfor i buret. Flyttet buret ned til der senga hennes hadde stått. Hun spiste maten inni buret, og neste gang flyttet vi mat og vannskåla lenger inn. Etter et par dager, måtte hun helt inn i buret for å spise, og det gjorde hun uten problemer. Vi passet på å ikke presse noe, og ikke lukke døra på buret.
Etter et par dager til med dette, tok vi ut maten, la inn hele hundesenga i buret pluss en god snacks, og ventet. Og jammenmeg var hun ikke lenge om å legge seg ned inni buret for å slappe av!
Vi er enda forsiktige med å lukke buret for mye. Men det er i hvert fall enorme fremskritt! Så nå tror jeg nok det er håp for juleferien 🙂 
“Jeg bare chiller i reiret mitt, jeg”
Så bra det ordnet seg 🙂
Så søt hund dere har! 🙂
Søt hund 😀
Og så bra at treningen går så bra- da kan dere reise alle sammen uten problemer, tenker jeg 😀
Tonje: Ja, det var en lettelse 🙂
Pie in the sky: Tusen takk 😀
Elevele: Ja, det satser vi på 🙂