“I don’t know the first thing about holding together a family, especially one that resembles an heirloom vase, shattered but glued back together for its beauty, and no one mentions that you can see the cracks as plain as day. ” 

 

"Songs of the humpback whale" av Jodi Picoult

Boktittel: Songs of the humpback whale

 

Forfatter: Jodi Picoult

 

Innhold: Da Jane slår mannen sin under en intens krangel, blir hun minnet om en mørk barndom, og tar med seg sin 15-årige datter på en lang reise gjennom statene.

Min mening: Picoult er en av mine favoritt-forfattere. Denne boka valgte jeg å lese, litt fordi den er skrevet i mitt fødselsår, og det er ett av mine lesemål for i år (se dette innlegget) Jeg merket at dette var en av de tidligere bøkene hun har skrevet, og at hun har blitt bedre med årene! Karakterene og skrivestilen er bra, men plottet er kjedelig. Jeg ble nok litt skuffet av denne. I tillegg er det ganske forvirrende, siden handlingen hopper att og fram i tid hele veien. (jeg hørte boka som lydbok)

BildeKilde

Terningkast: 3, En godt skrevet bok som mangler en spennende historie. Anbefaler heller Picture Perfect av samme forfatter.

 

Dette var forresten bok nr. 40 jeg har lest i år. Målet er å klare hundre bøker, men jeg ligger ca 2 bøker etter planen. Håper det skal ta seg opp snart 🙂

 

 

 

 

 

“Kirken ut av isolasjon.” 

 

"Samfunnsbygger - kirken ut av isolasjon" av Hermund Haaland

Boktittel: Samfunnsbygger

 

Forfatter: Hermund Haaland

 

Innhold: Kirken har kanskje hatt en tendens til å verne om sitt og sine. Nå ønsker pinsebevegelsen å være en kirke som engasjerer seg i samfunnet, og er tilstede som kristne (lys og salt) i alle livets sfærer. Denne boka er en del av denne utviklingen mot jesusetterfølgere som engaserer seg politisk, i næringsliv, i utdanning, helse og familie.

 

Min mening: Jeg fikk denne boka etter LED19-konferansen i januar (lederkonferanse for pinsebevegelsen), og har endelig somlet meg til å lese den. Den var relativt lett å lese, har mange gode poenger, og flere eksempler til etterfølgelse. Inspirerende bok som minner meg på en del ting jeg altfor sjelden tenker på. Og det passet egentlig fint å lese den nå, ca et halvt år etter konferansen; for å friske opp det vi snakket om der.

BildeKilde

Terningkast: 4, En viktig bok for dere som er kristne.

 

 

 

 

 

 

Vi var veldig spente på hvordan hunden ville reagere da vi kom hjem med babyen. Vi hadde satt noen grunnregler. Ninja har ikke lov til å være i lekegrinda. Ninja fikk et tørkle med babylukt et par dager i forveien, så hun ble vant med lukta. Det er lov å snuse, men slikking skal holdes til et minimum.

Da vi kom var Ninja kjempegira og overlykkelig, både over at vi var hjemme igjen, begge to, men også over (den tydelig levende) klumpen i bilstolen. Hun fikk hilse på med en gang, og så roet hun seg ganske godt ned. Men det er ikke til å legge skjul på at Miriam har blitt familiens midtpunkt; også for Ninja. Når hun lager en lyd, kommer Ninja til unnsetning. Enten for å stirre på henne (se bildene), eller for å legge seg forsiktig rett ved siden av henne i sofaen (da passer vi selvsagt godt på, så hun ikke legger seg oppå med et uhell).

Vi er veldig glad for at det ikke er noe tegn til sjalusi, bare masse positiv oppmerksomhet rettet mot Miriam.

Andre som har erfaringer med hund og baby?

 

 

Hun tuslet intetanende langs elvebredden, i sin egen verden, helt til hun plutselig så det: noe i vannet!

 

“Hva kan det være?” tenkte Ninja nysgjerrig.

 

Men da hun kom nærmere, og tingen ikke flyttet på seg, ble hun litt urolig. Hva er dette for noe?

 

Kan det kanskje være farlig..?  

 

Det er nok best å ikke komme for nærme…

 

Nå viste det seg at det bare var en stein, da. Men det er best å være på den sikre siden 🙂

 

 

Det er mye stolthet i å vise frem jenta vår. Og det er ekstra stas å vise henne frem i egensydde klær. Som denne utrolig søte bodyen (mønsteret er Tilla Bloomer fra Jubel og baluba)

 

Nå har det vært en god pause fra sying. Men jeg gleder meg til å begynne igjen… Kan se ut til at jeg trenger noen nye ammevennlige topper…I tillegg til at jeg vil sy en gave til en annen nyfødt. Så det blir muligens de neste prosjektene 🙂

 

Mai forsvant så fort. Men jeg har samlet meg opp noen fargerike glimt fra hagen den siste måneden. Nyt det 🙂

 

 

Perlebusken ble helt nydelig i år!

 

Vi har plantet jordbær i tre lange urner. Gleder meg til å spise! Og i år skal ikke sneglene få førsteretten…

 

Jeg har prøvd å ikke kjøpe så mye blomster i år, men heller så dem (mye billigere, og litt gøyere).. Men den oransje nemesiaen i midten her, måtte jeg bare kjøpe! Etterhvert skal jeg nok fjerne stemoren, og heller plante noe annet rundt. Men de står enda så fint at jeg ikke har hjertet til å fjerne dem…

 

Rhododendronen er nydelig i år som alltid. Og vi har mye humlebesøk i hagen.

 

Også syrin stortrives hos oss. Vi har et stort, lille tre, og en nokså stor hvit busk…

 

 

Nå gleder jeg meg til alle de flotte blomstene som vil komme i juni! For ikke å snakke om alle godsakene vi har plantet i åkeren i år 🙂

 

Er det flere som nyter hage på denne årstiden?

Husker du det sukkersøte innlegget jeg skrev i går morges? Om hvor fint det går med trening og amming og alt? Joda, men det fikk seg en liten knekk i går. Som nevnt, forstuet jeg foten. Og det gjorde ting ganske mye vanskeligere.

Siden jeg skulle være uten Thomas første halvdel av dagen (og ikke kunne legge vekt på foten), ringte jeg mamma. Hun hadde heldigvis tid til å være min personlige assistent noen timer (stakkars). Jeg hadde sju punkter på to-do-listen min i går, og fikk bare krysset av ett; Få besøk. Men det var koselig å treffe Mira, onkel, tante og søskenbarna, samt lillebror. Resten av planene får jeg bare utsette på ubestemt tid. Heldigvis er foten en god del bedre i dag.
I tillegg til dette ble Miriam skikkelig vanskelig i går kveld; jeg tror hun må ha hatt vondt i magen. Ingenting hjalp. Og etter å ha stått opp kl halv 5, og deretter hatt huset fullt av folk hele dagen fra klokka 9, var jeg ganske gåen. Vi ble skikkelig slitne og frustrerte begge to, når hun ikke ville sove, og ikke slutte å skrike. Heldigvis sovnet hun godt til slutt, så etter en natt med en del søvn, samt en morgendusj, føler jeg meg mye mer oppegående igjen.

I dag får vi besøk av helsesøster. Tror det blir greit å få en forsikring om at alt er fint med Miriam, og en mulighet til å snakke om det som er vanskelig.
Se på den Nydelige jenta vår:

Miriam med to oldemødre

 

Miriam med bestemor og søskenbarnet Isak.

 

Miriam og mamma: det første badet.

I går var lille Miriam en uke gammel. Allerede har hun forandret seg, og vi blir stadig bedre kjent. Uka har dreiet seg mye om amming, og endelig etter en uke begynner det å falle på plass. Først var det for lite melk, så ble det vondt, så begynte det å blø, og så ble det overflod av melk. Men nå fungerer det heldigvis ganske bra. Bleieskift har vært en overraskelse på flere måter. For det første er det virkelig ikke så ille som jeg har innbilt meg alle disse årene, når det er på min egen baby. For det andre har også Miriam begynt å like skifte-stunden kjempegodt.

 

Jenta vår er utrolig sterk. Jeg tipper hun kommer til å lære seg å gå ganske tidlig. Jeg har også sånn smått begynt å trene meg opp igjen. Fra dag 5 begynte jeg å gå trilleturer, og har klart å gå tre dager på rad, litt lenger for hver dag. I går gikk vi helt til pleiehjemmet for å besøke bestemoren min (ca en halvtime++ hver vei). Men i dag blir det nok verre, for jeg klarte å forstue foten litt i går. Hadde håpet det var godt til i dag, men det er det altså ikke. Så i dag blir nok en litt roligere dag hjemme. Vi får i hvert fall noe besøk av familie 🙂

 

Enda er det mye som føles nytt, spesielt dette med å være så “bundet.” Jeg kan ikke lenger bare “stikke på butikken” hvis ikke Thomas er hjemme, eller tusle rundt i hagen med hunden på ubestemt tid. Det krever litt tilvenning…

Hvis du har barn, hva synes du var mest uvant den første tiden?