Når du sover mentalt, er du distrahert. Teknikk, bøker, sorg, eller noe annet gjør at du ikke får med deg det som skjer rundt deg, og du går glipp av ting. Du føler at du bare trenger mer “hvile” – men i virkeligheten gjør denne slumringen deg bare sløvere. Spillene, eller hva det måtte være, virker viktigere enn alt annet.
Når du slumrer åndelig, glir du også umerket bort fra den åndelige virkelighet. Gode rutiner med Gud sklir ut av fokus, og blir erstattet med alt mulig annet, som virker viktig der og da. Umerkelig mister den viktige relasjonen til Gud sin styrke, og du oppdager gjerne for seint at “øynene” har glidd igjen.
Her har jeg kanskje funnet meg selv litt i det siste. Gode rutiner drukner i serie-titting og spill. De viktige målene mine kommer ut av fokus, og jeg har brukt alt for mange timer av dagene til tullball. Det er vanskelig å finne den riktige balansen. For vi må ha hvile! Men når tipper hvilen over til å bli bare sløving?
Nå skal jeg i hvert fall ta et lite oppgjør med meg selv. Det er forbud mot å starte å se en ny serie. Og jeg skal igang igjen med å lese et kapittel til dagen i bibelen. Jeg tror virkelig at nøkkelen til å snu en ond sirkel, er å ta tak i det så fort som mulig. Så akkurat nå skal jeg lese meg et bibelkapittel og ta meg litt tid med Gud før jeg skal sette over fokus til de viktigste folkene i livet mitt.
Noen ganger trenger man bare å minne seg selv på hva som er viktig i livet, og gjøre noen små grep 🙂
