I Thailand gikk jeg flere morgenturer med Thomas. En av dagene ble også Charlotte med på en litt lengre tur. Vi hadde siktet oss inn på en høyde i nærheten; Hin Lek Fai. Her har du utsikt over hele Hua Hin by. Da vi begynte å gå, var sola allerede høyt på himmelen. Vi hadde smørt oss med solkrem, og pakket med oss frossne vannflasker.
Der er fjelltoppen vi skal opp på. Det var ikke en spesielt lang gåtur, men vanvittig i varmen. Svetten rant før vi rakk frem til stigningen. Alt måtte tas i et rolig tempo, men allikevel; oppover gikk det!
Det er mye fint å se langs veien. Eksotiske blomster, insekter og fugler. Utenom en og annen bil og moped, er det rolig i gatene…
Starring: Bille og most slange. Slange-delen gjør oss noe bekymret. Spesielt da vi finner en til noen minutter etterpå (den var også død, men dog).
Charlotte og Thomas – snart på toppen.
Her er et kart som viser de 6 ulike utsiktspunktene over byen. Nr. 5 og 6 var et must. Her kunne vi også (heldigvis) kjøpe is og mer vann.
Men det kjekkeste med denne utflukten var apene. De var overalt på toppen. De var ikke for pågående (så lenge vi ikke hadde mat), og ikke aggressive (så lenge de fikk være i fred), og generelt sett utrolig gøye, lekne og søte.
Jeg tok vanvittig mange bilder. Så jeg deler resten av dem senere.
Da vi endelig kom oss ned fra fjellet, hadde sola og varmen gjort sitt, og jeg fikk et migreneanfall. Var ute av funksjon til kvelden igjen. Men det var verdt det 🙂
Innhold: Boka handler om en familie som har blitt drept. Er den døde, psykisk syke sønnen den skyldige? Eller kanskje faren i familien? Eller noen helt andre… D.D.Warren er fast bestemt på å løse saken. Vi får høre om hverdagen til flere ulike barn med psykiske lidelser. Den får deg til å spørre deg selv om alle mennesker egentlig er gode på bunnen?
Minmening: Dette var en creepy thriller/krim fra første stund. Jeg var facinert, forferdet og spent på fortsettelsen; en ganske god kombo med andre ord! Jeg liker fremdeles ikke etterforskeren i denne serien; men både de andre karakterene og historien er verdt tiden!
Terningkast: 5. Spennende og nervepirrende Jeg anbefaler boka til deg som tåler litt blod, gørr og grining.
Jeg anbefaler også Rett bak deg av samme forfatter.
Og ikke bare er det billig. Det er også vanvittig godt! Så lenge man lar de største chili-bitene ligge, er omtrent alt spiselig.
Thomas er veldig kresen, og holdt seg ofte til en safe meny. Men han fikk også prøve et par nye ting på turen…
Her er vi på vårt favoritt-sted: De hadde god, enkel mat til en suuuper pris (ca 20-25kr for de fleste rettene)
Dette var nok en familiebedrift. Og den lå i gangavstand til leiligheten vår. God stemning, og fine folk.
Vi ble også “kjent med” en katt og en hund som “bodde” der. De holdt seg vanligvis på avstand, men et par ganger ble de litt innpåslitende og måtte jages.
Innhold: Tveitereid har skrevet en bok om å være en disippel – en etterfølger av Jesus. Det var aldri ment å være uoppåelig og vanskelig. Boka er tett knyttet til hva bibelen sier om disipler, og har mange gode bilder og inspirasjoner til hverdagen som kristen.
Minmening: Boka er lett å lese. Den har et ungdommelig språk, gode eksempler, og litt humor. Den er full av gode påminnelser om hvordan livet som kristen kan se ut. Jeg tror at de aller aller fleste kristne kan ha godt av å lese denne 🙂
Terningkast: 5. Praktisk anvendelig og inspirerende! Jeg anbefaler boka til alle som er kristne.
For det første, var mye av driften nede, siden det ikke er turistsesong nå. For det andre solgte de 90% turistting – som er det samme man kan få kjøpt overalt. For det tredje var det ikke handling rett fra båtene. Og til slutt: Hele innsjøen og alt virket veldig fabrikkert for turister med den menneskelagde innsjøen.
Jeg vet ikke hvordan dette er i turistsesongen, men det anbefales i hvert fall ikke i regntiden. Da var det dødt, og selgerne var vanvittig lite engasjerte; flere satt på gulvet og spilte mobilspill da vi gikk forbi.
Men en ting var allikevel bra med stedet: Vakkert 🙂
Vi tok en runde på innsjøen med båten først. Her kunne du også kjøpe fiskemat og mate koikarpene. Etterpå gikk vi hele runden rundt. De fleste butikkene solgte t-skjorter. Men Renè fikk kjøpt seg noe Chilipaste, og Thomas fant en shorts. Ellers var det ikke det helt store.
Senere skal jeg skrive et innlegg om Cicada-markedet. Det var mye koseligere, mer autentisk, og mer interessant! Så hvis du skal til Hua Hin, bør du sjekke det ut 🙂
Litt utenfor sentrum av Hua Hin ligger Hutsadin Elephant Foundation. En organisasjon som ikke bare oppbevarer og “selger” elefanter, men som bryr seg om dem. Vi var innom en dag, og betalte for “meet and greet” – som kostet den nette sum av 75kr/person. Da fikk vi først gå rundt å hilse på alle 6 elefantene, og høre historiene deres…
De var forskjellige i personlighet, utseendet og størrelse. Men felles var at alle var vanvittig facinerende dyr! Vi fikk en korg med ananas (elefantsnacks) som vi delte ut til de forskjellige elefantene.
Når jeg strekker ut hånda med en ananasbit, kommer elefanten med snabelen og tar imot, før han pælmer det inn i munnen. Dette var gøy!
Det var en varm dag (slik som alle dagene i Thailand), men det tok elefanten seg av nokså godt selv.
Det fantes ulike pakker man kunne kjøpe. Vi tok en av de billigste. I tillegg kan du vaske elefanten, gå tur med elefanten, og ri på elefanten.
Til slutt på runden vår, fikk vi treffe den yngste elefanten, som har vokst opp her. Den er nå 10 år gammel, og ikke så stor som de andre. Elefanters alder er litt som mennesker, så da er den en slags “ungdom.” Dette var stas! Vi fikk posere med elefanten, og fikk “snabelkyss” – kanskje ikke det mest behagelige i verden, men et artig bilde…
Til slutt kom elefanten rundt med tips-korga og samlet inn sedler med snabelen, for så å legge dem på plass i korga…
Legg merke til t-skjorta mi for anledingen…
Vi var veldig fornøyde med hvor mye vi fikk for pengene, for dette var kjempegøy! Hvis jeg skal tilbake en gang, hadde jeg nok også betalt for tur eller ridning. Det er dyrt å mate elefanter (som spiser 600kg til dagen), så de trenger turismen for å fø gjengen, som har blitt reddet fra ulike steder… En fin organisasjon som er basert på frivillig arbeid!
Innhold: Anne er en sprudlende jente med følelsene på utsiden av kroppen. Hun er foreldreløs, og blir med en feil senft til en familie som egentlig ønsket seg en gutt.
Min mening: Jeg hørte boka som lydbok. Den var sjarmerende og artig. Gammeldags på en fin måte.
Terningkast: 4. Anbefales til deg som liker en koselig roman med barnslig glede og sorg i fleng.
Boka minnet litt om The secret garden, som er et must å lese på engelsk 🙂
