Kjærlighetens fem språk er en bok skrevet av Gary Chapman. Den handler om alle relasjoner vi kommer opp i, og sier at vi mennesker viser – og mottar kjærlighet på ulike måter. Det er ikke nødvendig slik at måten du viser kjærlighet på, blir oppfattet som det. Og alle mennesker trenger å oppleve kjærlighet – på sitt språk! 

Her er noen tips til å vise kjærlighet på arbeidsplassen. Jeg jobber på skole, så tipsene vil bli preget av det. 

Gaver

Bak en kake til elevene dine. Skriv et fint kort til en kollega som du setter pris på. 

Anerkjennende ord

Si at du er glad for at noen er tilbake hvis de har vært syke en dag. Fortell noen hvor mye lysere arbeidsplassen blir på grunn av dem. Ros gjerne hjelpsomme, positive og forbilledlige kollegaer i plenum! Pass også på å si til sjefen din når han eller hun har gjort en god jobb. 

Tjenester

Vær på tilbudssiden når noen har litt for mange målsjekker å rette, Ta med nye blyanter til klasserommet når det snart er tomt, selv om det ikke er ditt ansvar. Vær følsom for andres behov. 

Fysisk berøring

Selvsagt må dette begrenses noe med elever. Men det er faktisk en del elever på lavere trinn som trenger en klem innimellom. Noen trenger kanskje en hånd å holde i når de skal ut i friminuttet. Når de blir større, kan en High five eller et skulderklapp være nok til at eleven føler seg sett. Det samme går for de voksne, der det er naturlig. 

Tid med hverandre

Her tenker jeg spesielt på barna. Men dette er et vanskelig kjærlighetsspråk i praksis på skole, fordi det er så vanvittig mange elever! Men legg merke til hvilke elever som setter ekstra pris på tid med deg. Og så kan du jo passe på å stå med han i gangen, eller leke tikken med henne i klatrestativet, eller ta en liten prat om pokemonkort. Det er ikke så mye som skal til alltid 🙂

Vi visste da vi flyttet hit, at flommen kunne bli et problem. Men dette er første gangen vi har blitt forhindret fra å gå på jobb på de to årene vi har bodd her. Da jeg våknet, hadde vannkanten forflyttet seg over ti meter nærmere huset, og vi bodde ikke ved en elv, men snarere en innsjø!

Her går det egentlig en vei…

Det var underlig avslappende å være helt adskilt fra omverdenen. Alle kom ut av husene sine. Valgmulighetene ble veldig begrenset. Vi kan ikke gå å handle. Vi kan ikke besøke mamma. 

 
Så vil tilbrakte dagen med å få orden hjemme. Med å lufte hunden, være kreative. Og mange av de tingene som vanligvis er stress, ble kos. 
 
Det var jo kjedelig å ikke komme seg på jobb. Men det er faktisk mye positivt med å være “strandet” på øyno en sjelden gang 🙂 

“Jeg burde ha skjønt med det samme at det var noe som ikke stemte.”

"Don't you cry" av Mary Kubica

Boktittel: Fortidens skygger

 

Forfatter: Mary Kubica

 

Innhold: Quinn er i bakrus og på underskudd da romvenninnen, Esther forsvinner sporløst midt på natten. Hun tenker at det vil ordne seg. Men lengre fra sannheten kan hun vel ikke komme. Det viser seg at hun ikke kjenner Esther så godt som hun trodde. 

Min mening: Boksidene fløy av sted! Jeg ble raskt fenget av den saklige, men humoristiske skrivemåten til Kubica, og liker den creepy stemningen som bare øker og øker gjennom hele boka. Utrolig spennende. Anbefales! 

 

Terningkast: 6, superspennende, vanskelig å forutse, og herlig creepy. 

Den gav meg litt samme følelse som “The girl on the train.” Anbefaler den også!

BildeKilde

Jeg har mange hobbyprosjekter for tiden! Høsten er virkelig høysesong for hobby! Strikking og hekling har en tendens til å komme i fokus, og syingen henger godt igjen etter en syglad sommer! Det har blitt så mange hobbyting ferdige, at jeg samler noen av dem i dette innlegget…

Her har jeg sydd en kleenex-holder. Nyttig i disse forkjølelses-tider 🙂 Denne lærte jeg å sy på sysnappen (legg til visygale på snapchat!). Den er veldig enkel å få til 🙂

Disse blekksprutene har jeg solgt en del av nå, så jeg er ganske lei av å hekle alle tentaklene 😛 Men kjekt å få inn bestillinger i ny og ne! Oppskriften er min egen, og du finner den HER

Denne lille elefanten er også en gjenganger på heklekroken. Kjekt med noen småprosjekter. Oppskrift HER

Når jeg selger ting på torgdag, er nok pokèballer det mest populære! Enkle, men litt kjedelige å hekle. Moro at det er så populært ;D

Ugler er en av favorittene mine. Oppskrift finner du HER.  (ikke helt like mine, for jeg gidder ikke ble fram oppskriften, og tar det etter hukommelsen hver gang… 

I tillegg har jeg sydd en del sammen med venner. Det er veldig kos å være flere når man holder på med hobby!

babyen tar litt mye oppmerksomhet mens vi syr… 

 

*Fyre mye i peisen. 

*Gå toppturer. 

*Lese spennende thrillere og fantasy-bøker. 

*Ta mange fine høstbilder. 

*Bake en eplepai

*Sy masse klær til meg selv, og kanskje noen julegaver. 

*Lage andventskalender til ei venninne. 

*Drikke mye te og sitte under teppet.

* Kose meg med kjæresten. 

Høsten er ikke min favoritt-årstid, men den har allikevel mye godt å by på. Akkurat nå har jeg høstferie, og den nytes i fulle drag (selv om jeg har jobbet 2 og en halv dag). Jeg har fått sydd mye, lest mye, slappet av en del, kommet meg ovenpå, hatt mye fritid, truffet en del venner. Det føles helt nydelig. I dag skal jeg til med sying igjen, tror jeg. Og kanskje en høsttur. Og kanskje litt andre ting. Det er det som er så herlig: Jeg er fri til å gjøre akkurat det jeg vil 🙂 

“Understanding descipleship and the times leaders live in.”

 

Boktittel: Training tomorrow’s leaders

Bilderesultat for training tomorrow's leaders book

Forfatter: Scott Wilson

 

Innhold: Å trene ledere er et viktig tema i kirkesammenheng, så vel som i næringslivet. Wilson setter fokus på ledertrening som coaching, og at man bør gå mer og mer bort fra den tradisjonelle “kurs-“modellen. 

Min mening: Boka var litt tung og rotete å lese til tider. Jeg likte den ganske godt i begynnelsen, men den siste halvdelen av boka er veldig rettet mot pastorer og kirkledere (=lite relevant for meg). Kapittel 4 om oppmuntring var veldig bra. Boka har noen eksempler og illustrasjoner, men på det jevne skulle jeg ønske den var hakket mer praktisk og anvendelig.  

 

Terningkast: 4, nyttig, men tung. 

Jeg har blitt veldig interessert og fascinert av coaching de siste årene. Nå har jeg blitt coachet i halvannet år, og coacher selv 3 jenter i menigheten. Og det er en utrolig styrke i å ha noen som holder deg ansvarlig for målene du setter deg, og som hjelper deg til å nå et større potensiale 🙂 Så om noen har andre bøker å anbefale – bring it on!

BildeKilde

Thomas har noen små-oppussingsprosjekter for tiden (økonomien satte en stopper for stor-oppusingen). Først ut er denne kista som dukket opp i “rotet” til Thomas sin farmor. Den ble bygget av bestefar til Thomas. Slik var den FØR:

 

Og etter et strøk med maling, skrift (malt med sjablong) og en dose kjærlighet, passet den supert inn i stua vår ETTER;

Så nå har jeg et sted å legge hekle- og strikkesakene mine (til Thomas sin lettelse). 

Neste ut er denne søte krakken. Den var jo ikke så ille i utgangspunktet, men passet ikke helt inn heller. 

 

Så vi trakk den om i samme stoff som gardinene våre (hadde en ekstra lengde liggende). Den matcher også stolene ganske godt 🙂

Siste prosjekt i dette innlegget var nok det mest tidkrevende. Denne kjøpmannsdisken kom fra “rotet” til mamma. Der hadde den stått siden jeg var liten. Nå har den fått et nytt strøk maling, litt småreparasjoner, og et nytt liv. 

Vi malte hoveddelen hvit, mens toppen ble pusset ned og beiset. Vi gjorde det samme med stuebordet, så de passer sammen. Beisen hadde vi liggende fra da vi beiset gulvet i tv-stua.  

Kjekt å få brukt ting om igjen! 

I går kom faktisk også Thomas drassende hjem med noe… Så vi får se hvor det bærer 🙂

Nå er det en stund siden jeg har sydd kjoler til meg selv. Men det er jo egentlig det som var grunnen til at jeg begynte å sy i utgangspunktet! 

Denne kjolen er sydd av stoff jeg kjøpte i London i sommer. Den koster under hundrelappen å lage. Oppskriften fant jeg på biblioteket, i et av bladene (Alt om Håndarbeide). Jeg må nok gå ned noen kilo før jeg føler meg komfortabel i denne, men den kan i det minste brukes som en topp inntil videre. 

Ikke heng deg opp i den ujevne kanten nederst. Jeg måtte bare prøve den på før jeg hadde gjort siste finishen. Men kanten er jevn nå 🙂 

Hva synes du om kjolen? Føler du deg vel i inntilsittende kjoler?