jeg merker et økende problem. Både hos meg selv, venner, og samfunnet generelt. Alle er så travle at man blir beskyldt for å overanstrenge noen om man spør dem om en tjeneste. Og ingen har tid til å forplikte seg til noenting som helst. Og alle stresser. I varierende grad, så klart. 
Og jeg har ikke funnet noen enkel 100% løsning. Men jeg har grublet litt.Selvregulering er evnen til å regulere sine egne reaksjoner og impulser. For eksempel svare fint når noen er frekke mot deg, eller å legge bort mobilen, selv om den plinger fristen de. Selvregulering blir lettere ved øvelse, men det er også slik at evnen til selvregulering blir lavere utover dagen, dersom man må ta mange slike valg.
Det får meg til å tenke litt på alle valgene man tar i løpet av en dag. En jungel av “hva skal jeg ha på skiva?” og “hvem skal jeg gå tur sammen med?” og “skal jeg se på netflix, eller heller skrive ferdig oppgaven min?” Og alle disse valgene vi må ta stilling til, sliter oss ut. Og jeg har grublet litt på det med stress. For jeg tror ikke at stresset kommer mest av at man gjør mye. Men enda mer av at man bruker opp energien på å stresse over disse valgene: Jeg burde heller ha skrevet oppgave. Jeg burde ikke ha spist den sjokoladen. Jeg burde ha forberedt meg bedre. Ryddet mer. Lest mer. Skal, skal ikke?
Og jeg tenker at en del av løsningen er så enkel som å planlegge. For hvis du vet at du skal gjøre en ting (si: for eksempel å skrive en oppgave, lese i bibelen, eller besøke bestemor) – hvis du virkelig har bestemt deg lenge i forveien – så tar det ikke (psykiske) krefter! Da slipper du den interne “krangelen” om hva tiden skal brukes på. Du slipper alle “for og imot” overveiingene som sliter deg ut. Så jeg vil slå at slag for gode vaner!
For når jeg har en vane om å lese i bibelen hver morgen, så er det ikke noe stress – det er bare en del av programmet. Og når jeg vet at jeg skal til bestemor på torsdag, så gir ikke det meg dårlig samvittighet resten av uka. Og det fjerner så utrolig mye av stresset!
Så nå skal jeg og Thomas sette oss ned en dag og planlegge middagene fremover i en måned (nei, jeg tuller ikke!). Jeg pleier også å legge inn både avtaler – men også forberedelsestid i kalenderen på mobilen (når det trengs). Har du noen planer som bør legges, kanskje?
Intressangt innlegg. Ikke tenkt slik på det. Her planlegger vi middager, barnas trening utløser kjøring, styrer mine treninger, prioriterer alltid tur når jeg har fri og jobber jeg sein prøver jeg å få tur, om jeg ikke er altfor sliten, så skal lekser følges opp, gitar øves på og barna oppdras. Husarbeid gjøres. Strikketøyet er lett tilgjengelig når det blir tid og syr om jeg får tid ellers, men de siste ukene har det vært for travelt og jeg har blitt for sliten, men prioritere venner som ringer å spør om tur o.l Vet ikke om jeg stresser så mye over det. Rekker det vi rekker. Noen ganger litt amputert, men men
fjellgeitbundingen: Jeg tror kanskje at det å ha “prioriteringslista” klart for seg er en lur ting.. Da vet man alltid hva man i hvertfall skal gjøre, og hva man kan gjøre om man får tid… Men selvsagt blir det jo stress om man planlegger for mange ting, også 😉