"You could call Jesus the ultimate Zombie. He was killed, then he came back from the dead, and now he's coming for you. Okey – some og you would do well to discover a sense of humor. You'll live longer."
Boktittel: Jesus is____
Forfatter: Judah Smith
Innhold: Boka tar for seg personen Jesus for å finne ut hvem han virkelig er for oss. Er han en dommer eller en venn? En krigfører, eller en tjener? Frelser eller stor lærer? Dette er en bok for nye troende, for gamle troende, og for folk som bare er litt nysgjerrige!
Minmening: Boka er skrevet på en humoristisk måte (se sitatet på toppen), men har et dypt, livsviktig tema (jeg plukket ut det mest tøysete i hele boka). Judah skriver ekte, ærlig, og lett forståelig. Han rydder opp i våre rotete hoder når det kommer til spørsmål som "er jeg bra nok?" "hvordan kan Gud virkelig være god?" Jeg likte den kjempegodt, og kunne tenke meg å gi den til alle jeg kjenner.
Terningkast: 6. Superviktig, og lett å lese. Kjøp eller lån, og les den!
I dag er jeg skikkelig sliten. Ikke fordi jeg var på jobb i går. Neida. Fordi jeg trente! Og det må ha vært noe spesielt i går altså, for jeg trente jo faktisk for to uker siden også. Kan ikke huske at det var så ille – så jeg må ha gjort noe riktig. Forrige uke passet det ikke med trening, men jeg klarte å skvise inn en joggetur. Det betyr at jeg har landet på minimumskravet mitt, med èn trening i uka. Jeg får heller jobbe med å øke etterhvert.
I dag tidlig – og da mener jeg klokka fem – våknet jeg med en grusom migrene. Jeg hadde ikke før tatt tabletten før kvalmen satte inn. Tro om det var treningen som utløste migrenen? Nå hadde jeg vært mange uker uten anfall. Men i hvert fall så klarte jeg å sovne igjen i sekstida, og sov litt for lenge. Så nå har jeg litt kort tid til å gjøre meg klar til jobb. Men jeg er i hvert fall kvitt hodeverken – og takk Gud for det!
Kakao, krem og litt godis er medisin for trøtte hoder som mitt!
Nå har jeg vinterferie – en av de store fordelene med å være lærer! Ferien har fått en kjempegod start med et supert ungdomsmøte på lørdagen (så gøy å se Gud virke i mennesker og gjøre mirakler!), og gode vennekvelder både på søndag og mandag.
Jeg jobber denne uka også, men å jobbe i planteskolen er liksom litt ferie i fra den vanlige jobben. Mye mer forutsigbart, i hvert fall! Og de ekstra pengene kommer godt med da vi har bunnskrapt kontoen til det seneste oppussingsprosjektet (som ikke er ferdig enda). Men på kveldstid, DA skal jeg kose meg masse. Og jeg har mange planer som jeg sikkert aldri kommer til å få tid til 🙂
Våren begynner å hinte om sin ankomst. Men det er enda veldig kaldt om nettene: minus 8 da jeg våknet i dag. Men i hvert fall har det begynt å sprette i hagen, og himmelen er blåere enn på lenge! Man kan ikke annet enn å være glad når sola varmer ansiktet 🙂
Huset vårt, stakkar, er gammelt, og sliter litt med å holde på varmen nå når det er minusgrader. Men det gjør sitt beste, og så kan vi jo ikke klage når vi er så heldige å vedovn nå! En av de store plussene med å ikke lenger bo i leiligheten 🙂
Jeg har lovet å poste historien om hvordan vi ble kjærester, selv om er en litt merkelig historie. Og hvilken bedre dag kunne jeg valgt enn valentinsdagen?
De ble kjent fordi begge to gikk i samme menighet, Betania. Etterhvert begynte de også å synge i samme lovsangsteam, som Thomas var leder for. Ingrid, Thomas og Monica var et trekløver, og fant på masse i sammen. De hadde filmkvelder, gikk turer, sang og tok bilder sammen. I 2008 var de på teamtur med menigheten i Estland. Turen hadde vært akkurat som vanlig – bare venner. Men på veien hjem (på den 20 timer lange bussturen) bestemte Thomas seg for å sette inn støtet.
Tilbakefall
Han rakte meg en mobiltelefon. Den gamle typen hvor man faktisk trykket på knapper, og som ikke hadde fargeskjerm. Og i displayet stod det med pikslede bokstaver “Ska me ver sammen?”
Ingrid ble totalt overrumplet! Hun ble knall rød i hodet og svarte med ord. Nei… Nei, jeg kan ikke det. Enda rødere ble hun. De satt ved hverandres side i en proppfull buss, med fremdeles fem timer igjen av hjemreisen gjennom Sverige. Hun latet som om hun sov, men tankene svirret hele turen hjem.
Nærmere, nærmere
Etter denne flaue opplevelsen fortsatte egentlig vennskaper ganske som normalt. Men i tillegg var Ingrid blitt mer bevisst. Hun hadde jo aldri tenkt på Thomas på denne måten før en gang. Men nå jobbet hjernen på høygir. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men det skjedde veldig gradvis. Hun begynte å sitte i armkroken hans når de så film. De begynte å holde hender under teppet når det var andre der. De begynte å gå tur sammen alene. Og plutselig stod Ingrid og stirret et valg opp i ansiktet.
Jeg brukte mye tid på å tenke og vurdere. For meg var ikke å “bli sammen” et enkelt valg. Hvis vi ble sammen, så måtte jeg enten gifte meg med personen (da måtte han bestå mange tester) ellers så måtte jeg jo slå opp med ham (ikke noe kjekt å gjøre mot noen gutt). Det var mange ting å vurdere her, og Thomas var ikke perfekt. Han hadde noen ganger myglet brød og middagsrester på kjøkkenet sitt, og han sleit med økonomien. Jeg har aldri vært “blind av forelskelse” slik som folk sier. Jeg så ham hele tiden. Men ble jeg forelsket? Å ja! En dag overrasket jeg meg selv da jeg oppdaget at jeg gledet meg så til å treffe ham. Jeg lengtet etter at han skulle holde rundt meg (selv om vi latet som om det bare var på tøys). Til slutt fant jeg ut at jeg skulle gå for det. Da gjenstod det bare å vente.
Seal the deal
Det tok ikke lange tiden før han innså at hintene hennes kanskje ble litt åpnere. Men måten han spurte henne på var like klønete som forrige gang. Det var midnatt, og de hadde parkert rett ved siden av kirkegården (creepy nok bare det!). Og de kysset. Det hadde de gjort flere ganger før også. Men det var som om han skjønte at noe var annerledes. Så han sa: “Du Ingrid? Dersom jeg hadde spurt deg igjen…. Hva hadde du sagt da?” Hun irriterte seg veldig over måten han spurte på. Men kvekket frem et “ja.” Så gikk det en liten stund før hun la til “Skal du ikke spørre, da?”
Og slik gikk det til. Etter det har de ikke sett seg tilbake. (men Ingrid hadde en grundig vurderings-runde før de forlovet seg også.) Vi er lykkelige sammen. VI krangler sammen. Vi pusser opp sammen. Vi lever sammen. Har absolutt blitt sterkere sammen.
Jeg har en mann som er ganske håpløs med gaver. Før vi ble sammen var det på en søt måte. Han liker å kjøpe ting til meg, og når han har gjort det, er han så ivrig etter å få gitt det, at det helst må gjøres med en gang. Selv om han må kjøre helt til Flekkefjord for å hente meg på skolen.
Men etter at vi ble gift har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Jeg er egentlig en ganske enkel person å kjøpe gave til, tror jeg. Fordi jeg ønsker meg veldig mange ting. Men når det gjelder Thomas har jeg nok litt høyere forventinger enn alle andre; han skal jo liksom kjenne meg best. For å gjøre det enklere, er jeg flink til å peke på og nevne alt jeg ønsker meg i en måneds tid før bursdagen (i tilfelle noe skal bestilles). Etter min mening bør det være nokså enkelt for ham å skrive en liste over disse forslagene, og prioritere ut noe av det beste.
Men det han gjør er følgende: Han overser de første femti forslagene mine. Rett før bursdagen kommer han på at han må kjøpe noe, og hopper på den første og beste ideen jeg nettopp har sagt. For eksempel et par sokker på matbutikken. Ingrid: “Oi, jeg skulle egentlig hatt noen nye sokker! Men tror ikke jeg tar meg råd til det denne gangen….” *Thomas tenker: God Idè!`og at han er skikkelig lur som kjøper noe jeg har sagt at jeg trenger* Som da jeg fikk en sports-BH til morgengave dagen etter bryllupet. Jeg trodde først han tullet. En sports-BH? Til hans forsvar hadde jeg jo sagt at jeg trengte en skikkelig sports-BH, og det var riktig merke og allting.
Et annet problem med Thomas og gaver er at han ikke klarer å holde det hemmelig. Han MÅ si at han har kjøpt noe. Ofte har jeg ti minutter tidligere nevnt en ting jeg ønsker meg, og så har han klikket febrilsk på pcen en liten stund før han utbryter “Nå har jeg kjøpt bursdagsgave til deg!!” Eller han begynner å hinte. “Det er noe du trenger litt, og som jeg tror du blir glad for. Og du kan bruke det hver eneste dag på skolen, og….”
Jeg prøver ikke å være utakknemlig her. Jeg får i hvert fall gaver. Men det er bare litt tragikomisk. Og jeg ble veldig minnet på det da Thomas i dag, ti minutter etter jeg hadde vist ham et sy-blad jeg ønsket meg, utbrøt “Skal jeg bruke mitt eller ditt kort til bursdagsgaven?!” Så jeg er veldig spent på årets bursdagsgave (kun halvannen uke igjen nå) Mon tro om jeg får noen hint…?
De første årene jeg hadde speilrefleks-kamera var jeg utrolig kreativ. Og jeg lengter litt tilbake til det. Så nå har jeg bestemt meg for å bli enda flinkere til å ta med meg kamera rundt. For de beste bildene er sjelden planlagt 🙂
Jeg tok en tur innom profilen min (som støver ned) på foto.no. Og der var det mye gøy som jeg hadde glemt! Så jeg har tenkt til å børste støv av profilen, og begynne å legge ut bilder der igjen. Bildene i dette innlegget er bilder jeg hadde lagt ut på foto.no. De er tatt i ca 2009-2011
Jeg er gift med en mann som sier “Jeg elsker deg” midt i en krangel, bare for å lette på stemningen. Jeg er gift med en mann som sjelden gir meg roser, men oftest gir meg rett. Mannen min kan be for meg når jeg er syk, og be sammen med meg når jeg er fortvilet. Vi synger sammen, går tur sammen, spiser sammen, og koser oss sammen. Jeg er gift med en mann som er kreativ og full av ideer, og selv om det kan bli noe rot noen ganger, så elsker jeg det!
Nå som det nærmer seg valentinsdagen, tenkte jeg at jeg kunne mimre litt tilbake om vårt romantiske liv sammen, siden jeg har vært altfor dårlig til å skrive om hverdagsromantiske øyeblikk. Her kommer i hvert fall en del lenker til små-klissete innlegg:
Jeg prøvde å finne igjen historien om hvordan vi ble sammen, men jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang har skrevet det på bloggen.. Kanskje den historien kommer på valentinsdagen – selv om den var litt klønete og ikke akkurat hollywood-materiale 🙂
Har vært en fantastisk helg i Oslofjorden! Jeg har vært på lederkonferanse med pinsebevegelsen og kjenner at jeg hadde virkelig godt av det! Det er noe med å ha en helg helg avsatt til å fokusere på Gud, lederskap, og andre kristne mennesker. Man får liksom en intensiv powerup – påfyll til hverdagen!
Oslofjorden Conventional Centre er helt ville greier! Med en hel liten hytteby til overnatting, og et gigantisk senter til å samles i, var dette nesten litt luksus. Jeg bodde i hytte med tre andre fra menigheten. Skikkelig koselig! Hele dagene fra torsdag til søndag har vært fylt av program. Møter, seminarer, gruppesamtaler og nettverksbygging. Travelt, men gøy!
Her er litt av “gjengen vår.” Ledere i alle aldere som kommer sammen for en felles sak, og for felleskap. Vi lærte masse, og vi fikk tid med Gud, og tid sammen. Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til menigheten og ungdomsarbeidet igjen. Selv om jeg kjenner at det blir brått med jobb i dag igjen, er jeg veldig fornøyd med helga. Og Thomas, han er veldig fornøyd med å ha fått meg hjem igjen. 🙂
Hva har du gjort i helga? Er du klar for en ny uke?
Jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for uka, men jeg er veldig klar for vinterferien neste uke!!
Innhold: Nick Dunne’s kone Amy forsvinner i mystiske omstenigheter på deres fem års bryllupsdag. Nick er fortvilet og forvirret. Og ettersom bevisene kommer frem, peker flere og flere direkte mot ektemannen.
Minmening: Jeg er ikke egentlig så stor fan av krim, men denne fengslet meg. Karakterene er utrolig interessante. Boka er veldig smart skrevet, og holder meg hekta helt fra første side. Den får deg også plutselig til å skrifte totalt mening. Gjør deg klar til en creepy historie om hat, løgner og kald beregning.
Terningkast: 5. Intelligent og veldig pirrende. Jeg anbefaler den virkelig.
Motivasjon er en merkelig ting. Et øyeblikk har du den, og verden ligger ved dine føtter. Alt går etter planen, kiloene renner av, du slutter med en uvane, eller du klarer å lese det som står på pensumlista. Mestring. Og akkurat når du surfer på bølgen, og det ser ut som om oppturen er evig, da synker motivasjonen. Man mister retningen, ser ikke lenger vitsen, og lurer på hvordan det noen gang kunne føles så lett.
Jeg har lenge manglet litt motivasjon til å trene og spise sunt (de henger ganske sammen for meg, siden det er lettere å spise sunt når jeg trener, og unødvendig å trene hvis jeg skal fylle opp med søppelmat etterpå). Helt i fra Januar av har jeg ventet på at den nødvendige motivasjonen skulle komme sigende, men det tok sin tid. Endelig dukket den opp rett før månedsskiftet. Og det fikk meg til å tenke litt. Hvor kommer egentlig motivasjonen fra?
Min erfaring er at jeg noen ganger må ha tid for å få motivasjon. Spesielt når det gjelder til noe så krevende (for meg) som sunnhet. Da hjelper det ikke aldri så mye om jeg bestemmer meg for at “i dag er dagen.” Erfaringen min er at det beste er å planlegge i god tid (I mars, da skal jeg ikke spise godteri i hverdagene!). Da har man god tid til å innstille seg mentalt, og forberede seg ellers (i mitt tilfelle vil det si å spise opp sjokoladelageret, og stashe skapene fulle av mandler, 70%kakao-sjokolade, dadler, og andre nødløsninger som er helt avgjørende.)
Så mitt beste tips for å være motivert er å planlegge godt, være klar, innstille seg, og ha en konkret tidsperiode å forholde seg til. I tillegg vil jeg slenge med noen ekstratips (helt gratis!):
* Sett deg realistiske mål, som du kan klare å oppnå! En god idè er å skrive dem ned, så de kan krysses av. (Eks: Ta en mer situps enn dagen før i en hel måned, eller spis fisk to ganger i uken). Målene må kunne måles, så du vet når du har oppnådd det.
* Søk inspirasjon. Dette punktet er egentlig litt motsigende. OK; ja det kan være veldig mye bra inspirasjon å finne på nettet. Bilder, quotes, historier… MEN. Jeg tror det er veldig viktig å ikke gå over grensen her. Ikke sammenlign deg med de “perfekte.” Så finn inspirasjon som fokuserer på å få frem det beste i deg selv, og ikke noe som får deg til å føle deg dårlig/lite verdt/feit/amatør. Det er faktisk det motsatte av inspirasjon.
* Minn deg selv på målet. Skriv det på bakgrunnen til pcen, legg det inn i kalenderen på telefonen, skriv det i almanakken, eller på et kort i lommeboka. Det viktigste er at du vil se det igjen og igjen, og at du ikke glemmer det bort.
* Få med deg noen! Det er ingen mål som er så lette å holde, som de du har sammen med noen. For å gjøre det enda mer interessant, kan den som først sprekker spandere middag på den andre, eller betale en liten straffegebyr. bare på moro, og for å øke motivasjonen. Eller dere kan kjøpe en premie til hverandre når målet er nådd (positiv forsterkning skal vel egentlig funke best).
* Belønn deg selv! Ha delmål som du kan belønne! Kjøp deg noe du ønsker deg, spis en nonstop etter hver side du har lest, gå ut å spis på favorittrestauranten, eller unn deg en dag med bare fri. Dersom målet ditt handler om trening/kosthold, kan det være lurt å holde seg borte fra usunne belønninger. Da er opplevelser best. Eller avtal med kjæresten at han må vaske opp dersom du når målet ditt.
