Min første Geocache ble funnet på Sogndalstrand. En koselig liten landsby langs kysten som slett ikke er en strand, og som hvert år rennes ned av turister som vil se den søte lille gaten.
Sola steikte, og Ingrid lette. Hun var fast bestemt på at denne gangen skulle hun ikke gi opp før hun fant en Geocache.
Hun endevendte alle sprekker i fjellet, og hulrom under steiner. Hvor kunne den være?
Langt om lenge satte Ingrid seg ned med en kopp kakao og kjente sola varme godt i ansiktet.
Litt sukker hjelper på både hjernebarken og motivasjonen, og Ingrid dobbeltsjekket alle gjemmestedene hun kunne tenke seg, pluss noen ekstra.
Og har du sett!? Plutselig var den der! På et sted hun hadde lett to ganger før, bare ikke godt nok. Ingrid fant sin første Cache, tok en liten dans, signerte loggboka, og byttet en hjerterefleks mot en heklet ugle før hun igjen gjemte cachen på det utspekulerte stedet for andre lykkejegere. 
Kanskje blir du den neste som åpner lokket på boksen, hvis du klarer å finne den da 🙂
Fine bilder og god stemning 🙂
Så smart å ha med kakao på geocache-tur! Jeg må huske å ha med meg noe godt neste gang jeg også! 🙂
Artig det der. Det har jeg aldri vært med på. Rene skattejakten 🙂
Fint i Sogndalstrand. Det har blitt noen turer dit i årenes løp 🙂
Kristin: Ja, kakao var min eneste trøst, siden ingen av vennene mine hadde tid til å bli med den dagen 😛
dandilion: Ja, jeg har blitt skikkelig frelst 🙂 Tror nok jeg kommer til å holde på med dette en stund 🙂
Åh, så herlig! Det er lite som slår en varm kopp kakao på tur 🙂