Hvorfor ikke spise kake til middag? I hvert fall når den er så spennende og god som denne her! Retten er perfekt når du får gjester, eller til lørdagskos med familien. Den er også latterlig enkel og rask å lage!

Taco-kake:

Kilde: http://livslidenskap.blogg.no/1309199376_taco_kake.html (Men jeg har endret oppskriften litt)

Ingredienser:

6 grove Taco-lefser

500 gr. kjøttdeig

1 pose tacokrydder

1 glass tomatsaus, eller tre hakkede tomater 

1 boks philadelfia naturell

Revet ost, salat, og gresk dressing.

 

Stek kjøttdeig som vanlig og tilsett tacokrydder, tacosaus og philadelfiaost. La dette smelte sammen.

 

Legg en lefse på et stekebrett med bakepapir, deretter legger du kjøttblanding og lefser annenhver gang til det er tomt. Strø over ost, og stek i ovnen til osten er smeltet  (ca 10 min).  200 grader på midterste rille.

 

Server med en frisk salat og gresk dressing. 

 

Tips: Kaka ser mye flottere ut om du høvler osten i stedet for å raspe den. Da kan den legges nedover kantene på kaka. (fant dette ut etter at jeg hadde laget kaka på bildet ovenfor)

 

Vurdering

Vanskelighet

Lett

Tid

Ca 30 minutter

Smak

MmmmMM

 

Når kan man si “Jeg elsker deg”? Hvor seriøst er mitt forhold? Skal jeg slå opp med ham? Er jeg klar til å gifte meg enda? Hvordan vet jeg at han liker meg? Det er mange spørsmål man kan stille seg, og jeg tror ikke jeg kan svare på alle her nå, (selv om jeg egentlig har veldig lyst) for det ville ha blitt et grusomt langt innlegg.

 

 ET PARFORHOLD ER FOR MEG:

*Ikke følelsebasert. Mange tror at forelskelsen varer evig og at hvis følelsene plutselig forsvinner, var det nok ikke meningen. Her har jeg en veldig klar mening, som jeg er ganske sikker på at stemmer: Forelskelse er en følelse. Den er fantastisk, og herlig. Den kan også være veldig vanskelig og forvirrende. Forelskelse er ikke det samme som kjærlighet. Kjærlighet er et valg. Vi velger å elske på tross av feil og mangler. I gode og onde dager. Slik jeg ser det, bør man velge partneren med omhu, og deretter holde seg til det valget. Ikke gi slipp når forelskelsen forsvinner. Hold deg heller til valget om å elske. (Les gjerne Her om hvordan denne kjærligheten er.)

 

 

*En god porsjon arbeid. Som sagt: Hold deg til valget om å elske. En kjærlighet som elsker på tross av, og ikke på grunn av. Mange ganger vil dette si å sette seg selv til side. Gi, Gi og Gi, selv om du føler at du ikke gjør annet. Gå å hent et glass vann til din kjære, selv om du har hatt en lang og vanskelig og slitsom dag. Spør hvordan h*n har hatt det før du forteller om dine problemer. Selvsagt må det være en viss balanse; vi skal jo ikke bli selvutslettende, men instill deg på å gi mer enn du får. 

Det handler ikke om å gi og ta, men å gi og få!

 

*Å velge perspektiv. Jeg kan fortelle om mitt kjærlighetsliv og få det til å høres ut som et klissete romantisk eventyr. Jeg kan også fortelle om usikre, vanskelige og tunge sider ved forholdet, slik at du blir sjeleglad for at du er singel. Jeg kan gjøre begge deler uten å lyve. Alt handler om hvilket perspektiv jeg har. Hvilket synspunkt jeg velger. Igjen snakker jeg om valg; og det er faktisk det! Vi kan velge, selv om det er vanskelig noen ganger.

Selv om jeg ikke ofte skriver om det på bloggen (eller tilnermet aldri), har jeg og Thomas selvsagt krangler. Vi har problemer og vanskelige greier i forholdet. Alle har det! (før eller senere i det minste). Vi lurer oss selv om vi tror at gresset alltid er grønnere på den andre siden. Det handler om gjøre det beste ut av de ressursene du har, og velge et positivt perspektiv.  

 

*Noe man respekterer. Man avslutter ikke et parforhold uten videre. Etter evinnelig mange timer med såpe- og “reality”-serier er jeg takknemlig for at jeg har hatt fornuftige folk rundt meg som har holdt meg på jorda og forklart meg at mange av seriene gir et usunt og feil inntrykk av det å være i et forhold. Kanskje gir de et inntrykk av et perfekt forhold. Kanskje begrunner de et brudd med at “følelsene forsvant.” Det overrasker meg hvor mange som gjør det samme i virkeligheten. Med disse “forbildene” i bakhodet er det nesten ikke rart at skilsmissestatistiskken er på omtrent 50%! (Og det er bare de som har giftet seg!). Etter min mening skal man tenke seg litt om før man blir sammen med noen, og tenke seg enda mer om før man skulle gjøre det slutt igjen. Å bli sammen er en forpliktelse, og bør respekteres.


 

 Credits: Har fått mye av min “visdom” fra Kjersti. Er utrolig takknemlig for det! Selvsagt har også mamma spilt en stor rolle, og de fantastisk bra verdiene jeg finner i bibelen.  

 Er det noen av spørsmålene i innledningen du kunne tenke deg at jeg svarte på? Jeg tror jeg skal skrive litt om mitt syn på forlovelse og det å inngå ekteskap etterhvert, i hvert fall. 

 

Hva er du enig og uenig i? 

Fikk disse ordene deisende ned i e-post-kassen min i dag! Og de var jo helt utrolig smarte! Tror det er mange som kan få mye nyttig ut av dem. Les dem, og la dem forandre deg!
 

Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. 11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning. 13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse. 14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.  Rom.13.8-14

Forresten var det kanskje litt stygt å si at de ti bud er ut. Men du skjønner at jeg ikke mener det helt sånn hvis du leser versene over. Det var egentlig bare et teit Spennede-tittel-triks… (funket det?) 

 

Her regner det mye for tiden, men i dag er det sol. Tipper du har hørt den før! 

 

 

Forrige helg hadde jeg en kjempekoselig lørdag sammen med Caroline! Vi var i Flekkefjord, og spiste og tok bilder. På kvelden var vi på ungdomsmøte på Betania (utrolig bra!) og hos Daniel med en gjeng go-folk! Her er noen av bildene jeg tok av Caroline på formiddagen:)

 

En vellykket kveld er gjennomført! Gode venner og pizza slår aldri feil! Dessuten er det så herlig å se hvor glad Gutten min ble da han fikk lappen igjen! Det er som om han endelig er i sitt rette element…

Imorgen blir en spennende dag, for da skal jeg på musikal og på ungdomsmøte:) Livet som meg er herlig! Skulle bare ønske jeg kunne ha mere tid til å få gjort alt jeg ville, truffet alle vennene som jeg ikke klarer å holde kontakten med. Jo eldre jeg blir, jo flere venner har jeg å holde styr på. Ikke barebare! (dette ble litt løse tanker, men)

 

Mål og mening 

Jeg tenkte litt på dette med et mål her en dag. Hva er ditt mål med livet?

Tenk deg at du døde av alderdom. Hva slags liv ville du ha sett tilbake på? Hva måtte vært der for at du skulle ha vert fornøyd med det du fikk se?

 Mitt svar på dette spørsmålet er egentlig at jeg ville ha vert fornøyd om jeg hadde gjort en forskjell. Jeg trenger ikke å bli husket i verdenshistorien, men bare det å bety noe godt for noen. At mitt liv gjorde noen andres liv bedre. Det hadde vert det viktigste! Dessuten ville jeg nok sett på mulighetene jeg fikk, og valgene jeg tok. Bruker jeg alt potensialet jeg har?

 

Hvilke ting ønsker du å se tilbake på (dersom vi altså kan se tilbake etter dette livet…)? 

 

Er ikke helt fornøyd med dette bildet lenger, men det er allikevel noe med det… Liker Glitter! <3

Visste du at ordet Butterfly (smørfly!?) Egentlig kommer fra Flutterby (flaksforbi). Verden gav så mye mer mening da jeg lærte det!

Endelig har sola tittet frem de to siste dagene! Helt deilig! Jeg er rett og slett så opptatt av det fine været, og den utrolig spennende og innholdsrike helga som ligger foran meg at jeg ikke har tid til å blogge noe mer-

Det var en som fortalte i fra en fest han hadde vert på. Mens han begynte å snakke ble bildene levende for meg. Vi stod å balanserte på to liner. En til beina, og en til å holde i. Denne kreative løsningen fikk meg, han som fortalte (la oss kalle ham Rune) og venninna hans litt ovenfor mengden, og vi kunne se litt av konserten. Vi pratet litt. Venninna fortalte et eller annet. Jeg så at hun hadde drukket en del, bevegelsene var raske og overdrevne, og smilet var klistret unaturlig hardt fast i ansiktet. Plutselig ramlet hun rett ned i mengden. Hun hadde sluppet tråden med hendene for å dramatisere mens hun snakket. Det var litt komisk, som en tegnefilm der noen plutselig løpet utfor et stup, og rett før han faller oppfatter han hva som vil skje, og ansiktsutrykket forandrer seg. Akkurat sånn var det idet hun falt.

Vi skjønte at det kunne være litt farlig i den tette, kjempende og pressende mengden under oss. Jeg hadde aldri sett det så ille før. Derfor kom vi oss ned, og gikk for å finne henne. Det gjorde vi, og hun hadde mord i blikket. Hun stod ved en av de to utgangene til området (det var høye murer rundt det hele). I utgangen var det en slags garasjeport. Øynene hennes lyst nesten av rent hat, og hun skrek: Jeg skal drepe dere! Dere kommer aldri ut! Hun trykket porten opp og ned, liksom for å demonstrere hvordan hun skulle hakke oss i biter. Vi var litt utenfor mengden nå, det var ikke mye folk rundt oss. Rune løp mot den andre utgangen. Hun var litt for rask, og kom dit før ham. Her var det en lik port, og hun satte i å hakke den opp og ned, og le hysterisk.  

Rune spant rundt, og løp tilbake. Denne gangen smatt han gjennom porten før hun smalt den igjen bak ham. Jeg var ikke så rask, og visste ikke hvordan jeg skulle klare dette, i hvert fall ikke alene. Hun hadde nå vendt blikket mot meg. Jeg gjorde som Rune, og løp mot den andre utgangen. Hun kom før meg, og jeg løp tilbake. Igjen sprang hun forbi meg på halvveien, og nå tok jeg en super-rask vending. Jeg så at det kom til å fungere. Hun var forbi meg, og reagerte for seint. Jeg var nesten fremme, og kastet meg igjennom porten. Det tok noen millisekund før jeg oppfattet at jeg ikke var trygg enda.

Hun ropte etter meg at hun skulle jage meg, om jeg så løp helt til Haua. Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å løpe til Moi i stedet. Jeg trodde jeg var i Egersund. Var ikke sikker på noe lenger. Kanskje hadde Rune sagt han løp mot Moi? Jeg tok noen svarveier jeg kunne. Prøvde å ikke følge veien for at hun ikke skulle finne meg. Gjennom hekken, over gjerdet, ligg lavt! Omgivelsene var helt som i Kleivan hjemme på Haua. Mens jeg løp var det akkurat som om jeg krympet. Jeg ble en liten mus som hoppet og sprang gjennom gresset. Jeg pilte livredd av sted, og lurte på hvor lenge jeg kunne holde dette tempoet. Et stort hopp. En bekk. Bekken var som en elv, og jeg så midt i hoppet at jeg bare kom halvveis over. Det var sikkert bare noen centimeter med vann. En slik by-bekk, som er laget med støpt bunn. Jeg trodde først jeg ville klare å stå i bunn, men musebeina mine rakk ikke ned, og jeg ble ført med strømmen bort til fossen. Det var umulig å kjempe, jeg bare falt.


 

Denne drømmen vekket meg i morges. Utrolig hvor mye rart hodet klarer å sette sammen! Det er forresten kjempegøy hvis dere forteller meg noen merkelige drømmer dere har hatt i det siste! 

 

 

 

Nå har jeg fått tilbake 18-270mm-objektivet mitt fra reperasjon! Det funker som før, og det var greit å kunne zoome litt mer igjen:) Men jeg merker at jeg blir mer og mer sugen på en linse med bedre kvalitet… Må bare bite i det sure eplet og vente en stund til.

I mellomtiden kan jeg jo ta noen bilder av rådyr og sånt.

 

I dag var jeg i Jesusgruppa! (ikke den jeg er leder for, men den jeg går i). Alle fortalte litt fra sitt liv med Gud; noen spennende opplevelser, eller hvordan Gud virker i livet. Det var kjempe-greit å høre om hva andre hadde opplevd, og å bli litt bedre kjent med alle:)

Har forresten også hatt fri, så jeg fordypet med veldig i et pc-spill. Viritual Villagers. Utrolig morro! 😛 Det er lenge siden jeg har tillatt meg selv å bli hekta på pc-spill.. Vet jo hvordan det går (hele dager forsvinner i en tåke av spilling, godteri og vonde nakker), men nå som jeg hadde en fridag gav jeg altså etter for fristelsen… Jaja. Det må være lov å sløse bort noen dager på tøys innimellom? 
 

 

Jeg og Yvonne begynner å bli ganske kreative når det gjelder å finne på ting å gjøre! Forrige gang fant vi frem perlene! Å si at vi laget smykker blir litt på kanten av sannheten. Egentlig var det armbånd og øredobber. Flere av perlene er kjøpt på nettet fra perlerogutstyr. Du kan se reultatene under her. Jeg laget det blåe armbåndet, og øredobbene, mens Yvonne laget alle de andre armbåndene:)

 

Nå er jeg interessert i om det er flere som liker sånne hobbyer! Og hvilken av tingene vi laget kunne du tenkt deg?