Det værste som finnes må være å prøve å bære en svær sofa opp en liten, bøyd, krokete trapp når du lett kan se at det ikke kommer til å gå. Å mose hender mellom hard vegg og flisete sofabein, og å dunke hodet i dørkarmen. Og etter å ha prøvd å snu sofaen til høyre og til venstre og opp og ned, for så å finne ut at det gikk an å skru av et endestykke, så er det bare å prøve igjen: høyre, venstre, opp og…. plutselig et fremskritt! Centimeter for centimeter åler sofaen seg gjennom svingen i trappa. Riper i tapeten, malerier på halv åtte, lamper i gulvet, hodet i klem. Og plutselig er bragden komplett. Suksess.
En slåsskamp med møblene i huset endte i går med 1-0 til meg, mamsen og lillebror da vi etter mye om og men og såre hender endelig fikk den altfor store sofaen opp i andre etasje hvor vi skal innrede gjestestue. Jeg passet på å snike meg bort i ly av gleden som senket seg, før noen bad meg om hjelp til å sette sofaen sammen igjen….
Nå sier jeg meg ferdig med “det værste som finnes”-overskriften, og skriver litt om de gode tingene 🙂
I går hadde jeg storfint besøk av to fine jenter som var med meg å laget vårruller. Veldig kos, og resultatet ble kjempebra! I dag blir også en fin dag; Jeg skal synge med kjæresten på ungdomsmøte i kveld, og treffe masse flotte folk der. Har også planlagt en joggetur før den tid, siden ca 50% av kostholdet mitt består av sjokolade for tiden (Jeg må skjerpe meg!).
God helg!
Kosthold med 50 % sjokolade. Hørtest litt deilig ut da (burde vel ikke si det)
fjellgeitbundingen: Deilig imens det fortæres, men litt vondt i samvittigheten og energinivå etterpå 😛 haha…
Har flyttet en del og kjenner problemet! Grusomt, men gratulerer med seieren!