I går på skolebussen skjedde det noe litt spesielt. Som vanlig kjørte bussen kl.05.45. Som vanlig var det bitende kaldt den første timen. Men denne morgenen var jeg ikke trøtt. Jeg ble sittende å vri meg en stund, før jeg omsider gav opp å sove på bussturen, og heller ble sittende å tenke.
Jeg tenkte på bryllupsplaner og flytteplaner.
Jeg tenkte på venner som sliter med familieforhold, og venner som er syke.
Jeg tenkte på ungdomsmøtet jeg har ansvar for i helga, og ungdomsgjengen som jeg er så glad i.
Jeg tenkte rett og slett på alt mulig som skjer, eller skal skje. Og tankene gjorde meg ivrig, inspirert og klar for mer av livet! Alle tankene fikk meg til å tenke at jeg har altfor lite slik tid; tid til å bare tenke. For den tiden er virkelig verdifull. Da har jeg tid til å være kreativ, og til å legge gode planer. Og jeg har tid til å slippe å stresse. Og jeg har tid til å be for folk rundt meg.
Denne kalde morgenen proppet full av tenking, fikk meg til å innse hvor bra livet mitt er, og hvor mye jeg ønsker å gjøre noe med. Så nå er jeg klar som bare det for å gjøre både det ene og det andre!
Nå skal jeg bestille bilder til album 2013, så laget en liten kollasj med noen få av bildene…
Andre som savner tid til å bare sitte stille å tenke i fred og ro?
Høres ut som en fin start på dagen! (Dog gruelig tidlig!) Egentlig har jeg vell allverdens tid til å tenke, men trikset er, som du sier, å ikke la søvnigheten (evt forkledd som TV eller PC) stjele tiden. God påminnelse! 🙂
Kasy & Prinsessa: Ja, nettopp… Alle har tid, men vi er så opptatt av noe hele tiden 😛