Det er noe helt unikt med havet. Hvordan det virker uendelig, og mektig og skremmende. Hvordan det får meg til å føle meg liten, men samtidig fri. Jeg blir redd, men også vågal.
Det er utrolig hvor nervepirrende rolig havet kan være. Andre ganger kan det være stormfullt, dramatisk og farlig. Det er rett og slett facinerende!
Tok noen bilder av et nydelig sjø-landskap i går. Jeg skulle hente mamma på flyplassen, men endte opp med å komme over en time for tidlig. Da brukte jeg like godt tida til å gå innom solastranden og ta noen bilder. Legger ut noen flere av dem senere.
3 kommentarer
så fine bilder..
kjempefine bilder! er helt enig! elsker havet:)
Mhm, det er helt sant!! 😀
SV: denne gangen lagte jeg igrunnen glasuren ut i fra egne tanker.. men jeg blandet masse melis med smeltet smør og melk og vaniljesuller + ønsket konditorfarge! Ble kjempegodt! 🙂