Det er en krig i landet mitt, og jeg løper. Snøen tynger skrittene, men jeg løper for å redde livet! Alt føles så kjent; deja vu, men jeg klarer ikke å huske hvordan det gikk. Orker ikke løpe mer! Slenger meg bak en snødyne, og ligger der. Lytter.Taper vi? Jeg hører stemmer nerme seg, er det våre? De høres ikke spesielt redde ut? tror jeg? Det går noen forbi meg, uten at jeg blir oppdaget-det er mine folk! Plutselig er jeg trygg, og reiser meg for å følge dem. Scenen frandrer seg når jeg kommer nedenfor snøhaugen og ser alt. Nå blir de jaget av en stor gravemaskin eller noe, pluss noen andre ting som jeg ikke helt klarer å oppfatte i farten. Eller kanskje jeg ikke husker det…
De roper at "vi vet akkurat hva vi skal gjøre med dere! Døden er planlagt til hver minste detalj for hver av dere!" Vi løper – er snart hjemme nå! Følelsen av deja vu er sterkere enn noen sinne, og nå vet jeg hva vi kan gjøre! Vi tar en liten omvei rett før vi er hjemme, gjemmer oss på en liten haug, og så kan vi begrave dem i et snøskred hvis de ikke forsvinner. Det er plutselig bare to mennesker som er med meg, de andre må være døde? Og vi løper! Pusten river nå, jeg var aldri i god form. Jeg oppmuntrer de andre til å løpe videre, men et sted tar vi en 5 sekunders pause. Jeg er fast bestemt på at dette fungerte sist gang. Har det vert en sist gang? Jeg skjønner ikke…. Vi er fremme på skjulestedet. Nå er det kanskje trygt? Det har vert stille en stund, og jeg går tilbake. Nei, Jeg løper tilbake, sa til de andre at jeg hadde jo faktisk 3'er i gym mens de bare hadde toer. Husker ikke om jeg skulle sjekke om det var trygt, eller om det var det snøskredet jeg skulle sette igang, men plutselig har jeg løpt rett i armene på dem.
Denne gangen føler jeg meg klar, og moden. Jeg løper ikke lenger. Kanskje hadde jeg ikke hatt muligheten, men roen, den var der. Jeg vet ikke hva de skal gjøre med meg, men jeg er også stolt på et vis; De andre gjemmer seg fremdeles!
***
Så voknet jeg.
Drømmer er spennende ting, og jeg tror jeg husker å ha drømt denne drømmen en gang før også. Er det alltid slik det føles etter en drøm? En slags visshet om at en har drømt det før? Kanskje er det bare meg, eller kanskje drømmer jeg faktisk de same drømmene flere ganger.
et par andre drømmer som jeg husker ganske godt er disse:
snurring og hopping mellom grantrærtrær på en færje med andrea
Kvelningen av den blåe skofushunden
Jeg blir skrapt av toget av en elg
Rottenes hevn(mareritt!!)
Møtet med Ariel og Fomle i Sokna
Vampyren som spiste munnen min(mareritt)
Har du lyst til å høre noen av dem, så forteller jeg gledelig her på bloggen, eller om du spør meg;)
Har du en drøm å fortelle meg?
i så fall; skriv det på en kommentar, eller på bloggen din, og send meg en link:)
må forresten få presisere at noen av de drømmene er i fra jeg var liten:)
Fin blogg du har,
koselig å være innom.
Hilsen http://www.fl0rida.blogg.no
Jeg har en rar drøm jeg drømmer veldig ofte. Og det er at skolen begynner å brenne, og på utsiden er det noen drager som står å fyrer på? I tillegg er mamma med på å ødelegge skolen vår. FU.Også prøver jeg og jentene i klassen og løpe unna skolen, men lærerene henter oss tilbake til klasserommet. Akkurat som om de prøver å drepe seg selv og elevene. Høhø, også våkner jeg akkurat når flammene treffer meg.
Ekkelt.
Gøy å lesa 😀 ..
Du skrive utruli bra !
No skal eg fortella om ein gammal drøm som eg pleide so å ha kver natt omtrent!
Eg ser ett kvitt lite firkanta rom, med 2 avlange små vindu på den eine vaggen rett fram, med små gardine som e grønne, rosa blå og gul. Og i da romme e da massevis av svarte og brune trå rondt! På kver sånn trå e da ein rond kule, båken større ein di andre.. og når di trille ned på trådn sin so kjeme da ein sånn heise høg, skjærande ekkel lyd som du bare grøsse av.. men samtidig kan du ikkje høra lydn, men du høre an, og du føle an. Lydn e og samtidig mjuk… :S Og da trille ned ein og ein kula ette kvert, og itte ein laaaang stund so blir da mørkt, da kjeme ein GEDIGEN brun kula som trille nedgjøne mot meg.. og den lydn e akkurat som den lydn eg har beskrivt før her, bare att den e MINST 10 gonga verre! og den Og den kulo nerme seg meir og meir og meir i ein rasande fort fart, men samtidig so nerme den seg so sakte at ein sneggel hadde vore raskare! Og når den skal til å treffa meg so våkne eg!
Den drømmen hadde eg so og sei kver natt omtrent!