Trærne danser i rykk og napp, uten noen spesiell rytme. Suset fra vinden skaperbåde trygghet og uro. Det er godt og varmt inne i huset. Foran peisen med en kopp kakao. Lyset blafrer plutselig, men vent! Dette e ikke en spøkelseshistorie!
Det er bare allehelgen:) Lyset er tent for å minne de som har gått bort, og symbolisere savnet, og ikke minst håpet om å møte dem igjen.
1. Tessalonikerne 4. 13 http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen/Dagens-bibelord.aspx?date=20091027
Jeg har fått dette bibelverset servert to ganger i det siste, og har lyst til å dele det. Det inneholder flere ting som er viktig å huske på. for det første:
*Vi skal ikke "sørge som dem uten håp". om det skjer noe, om noen går bort, eller har blitt utsatt for forferdelige ting, så vet vi kristne at det vil bli bedre. Det går an å si mye om "oss kristne" men jeg tror at alle som virkelig har Gud i sine hjerter alltid har håp. Jeg har foreløpig aldri vert uten håp, og håper at jeg aldri vil komme dit heller. Det henner at jeg hulker, og gråter i senga om kveldene, og ikke vet hva jeg skal gjøre, men det blir alltid bedre om ikke så lenge. Selv om ting kan føles håpløst så Vet jeg, ikke bare at det antagelig går seg til, men at jeg en dag kommer til å komme til himmelen, og oppleve noe som er perfelt. En tilstand hvor ingenting vondt skjer. Jeg har alltid dette til å se frem til, uansett hva som skjer, og det hjelper meg nok også til å gjøre det som er rett mange ganger. I stedet for å velge det letteste, og kanskje noen ganger de mest egoistiske valgmulighetene, kan det ofte henne at jeg gjør noe for andre, eller det jeg vet er rett. Bare fordi jeg vet at jeg kommer til å få igjen for det en gang.
*for det andre er det håpet. Ikke bare for oss selv, men håpet om å treffe igjen våre kjære en dag. For snart et år siden døde min gode venn Tage. Jeg og Thomas var de første som fant ham. Han hadde dødd i sengen sin noen timer etter å hatt besøk av "oss vennene," og det var antagelig ingenting vi kunne ha gjordt om i var der.
Her er en link til den gamle bloggen min hvor jeg har fortalt litt om ha jeg tenkte når i fant ham, og etterpå.
http://ingridsmiracles.blogspot.com/2008/12/tage-dalsrud.html
Noe av det første jeg skal gjøre når jeg kommer til himmelen er å oppsøke Tage. Jeg er sikker på at han er der, for den mannen hadde gud i hjertet sitt! Han må ha vert en av de mest vennlige og ikke minst gjestmilde jeg har kjent! Det er også andre jeg vil treffe igjen, og vil antagelig bli mange fler før jeg dør.
Det første bildet er helgen før Tage døde. En fantastisk siste tur som jeg husker veldig godt. spesiellt at Tage lot meg trø på støvlene hans, så jeg kom meg tørrskodd over de værste områdene i myra. Det andre bildet er fra en dag vi var i evangeliehuset i Egersund.
*På toppen av alt skal vi treffe Gud! Det står at vi skal møte Herren i luften, og være sammen med ham for alltid. Det er noe jeg gleder meg til! Tenk å møte din skaper? Klarer ikke å forestille meg det, men gjett om jeg har en del spørsmål den dagen! Men først skal jeg altså treffe Tage. Hva er det nå jeg har sagt? vet ikke helt hva jeg skal, men at jeg skal treffe ham en gang i evigheten, det er iallefall sikkert!
Har noen forresten lagt merke til noe så utrolig teit som at blogg.no ikke har en eneste kategori som likner på "filosofi" "meningen med livet" "tanker" eller lignende? Viser bare hvor få det er som skriver noe med ordentlig mening på bloggene sine.