Han arbeider med meg.

Leste du det forrige innlegget? Nevnte i hvert fall at jeg skulle på søndagsmøte, og må bare fortelle hvordan jeg opplevde at Gud arbeidet med meg der.

9.januar.2011.

Jeg kom på møtet. Hadde litt forventninger, etter den flotte dagen før, men var ganske vond i magen. Arvid hadde spurt om jeg ville si noe jeg hadde tenkt på i det siste, men jeg hadde ikke bestemt meg før samme morgen, og fikk ikke sagt i fra. Jeg sendte en melding til ham, og tenkte at hvis han ikke fikk den, og inviterte meg opp, fikk det bare være.

Gjennom møtet ble det tydelig at han ikke hadde fått meldingen. Aina Solli og ei lita ei, Linn Karina, døpte seg. Fred ledet lovsang, og Arvid sa noen ord. Til slutt sa Kurt Johnny at de skulle synge velsignelsen. Kristine Kassem pirket borti meg. ?skulle ikke du si noe?? Jeg hadde sagt det til henne i begynnelsen av møtet. Jeg trakk på skuldrene,(og angret på at jeg hadde sagt noe) og forklarte klønete at jeg ikke hadde sagt i fra til Arvid. ?løp opp nå!? Det var midt i forspillet til sangen. Jeg rødmet voldsomt, og ble plutselig sjenert eller noe. (hadde ikke vert noe serlig nervøs hvis bare Arvid hadde ropt meg opp)

Men jeg kom med masse unnskyldninger, og til slutt gav hun opp, når de begynte å synge. Følte meg pinglete, det hadde jo gått an å gått opp under forspillet. Nå var det for seint, og jeg kom nok til å angre. Tenkte bare på mine egne ord et par dager tidligere om at jeg ville Gud skulle bruke meg. Jeg bestemte meg for å gå frem etter Velsignelsen. Selv om det var en avslutning kunne jeg snike meg med, og det gjorde jeg, til Det gliset fra Kristine. Var helt skjelven og ustø i stemmen, noe jeg virkelig ikke pleier å være, men fikk sagt det jeg skulle; noe om å hele tiden fornye forholdet med Gud, søke å oppleve noe nytt med ham hele tiden. Ha noe Nytt å fortelle.

Jeg tror at Gud hadde en plan for meg på dette møtet. Jeg tror det jeg skulle si var mer til mitt eget beste enn noe annet, og at han fikset omgivelsene sånn at jeg skulle få testet, og forbedret min frimodighet. Noen gange skal ting være litt vanskelig for at vi skal utvikle oss…

Jupp, min flinke >kjæreste< som har tatt bildet:D