Fredag var jeg på Hillsong London i Egersund. Først var det møte klokken 7, og så var det konsert halv 10. Det er en av de beste konsertene jeg har vert på! (Kanskje nr. 2 etter Casting Crowns.)
Det var helt utrolig!
Det er så gøy med stemningen du får av den musikken og av folkene. Det handler ikke bare om bra musikk, men det handler om fokus. Jeg merker at utover kvelder blir jeg mer og mer fokusert på Gud. Jeg klarer mer å mer å kommunisere med ham. Det er deilig å løfte hendene og synge ut lovsanger!
Plutselig, midt inni alt sangen fikk jeg et lite ord fra Gud. Det er i hvert fall det jeg tror på at det er. Jeg fikk et lite glimt av hva som skal være min tjeneste. Hva er min oppgave i livet? Det var utrolig herlig å få det sånn servert i fanget, for dette er noe jeg har bedt om flere ganger. Gud er så god! Det beste av alt på denne konserten var alle menneskene som ble berørt av Gud. Mange ble frelst, og tok et valg som forandrer livet deres til det bedre denne dagen:)
Liker ikke så godt å legge ut masse bilder av meg selv på bloggen, men det er jo sikkert flott for dere som ikke kjenner meg å se hvem det er som skriver innimellom;)
På slutten av hvert skoleår pleier vi å ha en elevutstilling hvor alle formgivningklassene stiller ut det de har laget. Den begynte forrige torsdag, så hvis du er i nærheten er den åpen en stund fremover i museet ved sjøbuene.
Her er tentamensoppgaven vår: Designe et barne-tv studio med maskot. Min står helt til venstre, på toppen.
Dette er noen scenebannere vi laget. De skal passe til en fremførelse av voluspå, volvens spådom. Det var en gruppeoppgave, og jeg var med å laget det til venstre med flammer og vann – Har malt hele den nederste delen.
Etter scenebannerne laget vi også en kostymerekvisitt til voluspå: volvestaven. Jeg har laget stav nr. 2 fra venstre, den med fjær, kongler, nøtter og gulltråd. Stokken jeg brukte var av bjørk.. I tillegg tegnet vi kostymet til Volven. Også her er min nr. to nedover. Den lysegule kjolen, blå kappe, og med min stav i hånda.
Dette er også en scenografi og kostyme-oppgave. Vi skulle nå lage en maske med utgangspunkt i middelalderens demonstatuer, og bli inspirert av en kultur (jeg valgte afrikansk masaii-kultur) og masken skulle utrykke en følelse. Løvemasken til høyre er min. Her er en av de første oppgavene vi hadde. Designe en søppeldunk. Ikke det gøyeste akkurat, men jeg har altså laget den med tre hull i. Den brune og grønne: søppelsortering, må vite!
Her er noen bilder som kom ut av abstraksjon. vi i klassen tegnet hverandre. Deretter abstraherte og stiliserte og geometriserte vi til resultatet ble et helt annet enn utgangspunktet. Jeg har laget det røde og svarte maleriet med tegningen under.
Dette er den siste oppgaven vi hadde: Designe et tilbehør til et valgt antrekk. Jeg har strikket vottene på bunnen. Tegneserieoppgave; Jeg har laget den i høyre hjørne. De som leser bloggen fast har jo sett den før..
Jeg må virkelig si at jeg elsker å ta bilder av ville dyr! Rådyrene på Haua er ikke akkurat de villeste man får, men det er allikevel en kunst å komme så nær som mulig.
Morgenturer er så nydelig! Denne startet omtrent halv 7 om morgenen. Tror jeg denne dagen tok noen av de klareste rådyr-bildene til nå. Beveren har jeg fått bedre skudd av, men det skulle bare mangle, for sist gang fikk jeg låne 70-200mm linsa av Thomas, og da var det også to bevere. Dessuten forsvant denne beveren kjapt, rett etter at jeg hadde tatt et par kjappe bilder.
Jeg hadde nå ganske god peiling på hvor både rådyrene, og beveren holdt seg. And I got lucky at my first try!
Fant først 5 rådyr beitende rolig på et jorde. Etter en del bilder kom det en mann gående fra et hus, og da løp alle sammen, og jeg snudde nesa mot beveren.
Med en gang jeg kom til demningen og parkerte scooteren så jeg en lysebrun silhuett under vannet, og tenkte: “Yes!” Det tok bare en liten stund, så dukket beveren opp over vannflata. Den var som sagt litt redd, og forsvant etter 4-5 bilder (bare et brukbart). Jeg tenkte at den antagelig hadde gjemt seg i huset sitt, så jeg bare gikk hjemover.
På veien hjem så jeg at rådyrene hadde kommet tilbake, og stod nå veldig nerme veien. Jeg sneik meg litt rundt langs skogkanten, og kom kjempenær denne gangen. Dessuten hadde sola stått opp, og jeg kunne bruke mye kortere lukkertid=klarere bilder.
Til slutt tok jeg en ekstra kjøretur til et sted jeg visste at det ofte var rådyr, og det var NÅ jeg gikk glipp av blinkskuddet. Alt var der; Perfekt lys som ikke var for sterkt. To rådyr som sto nær hverandre, i en perfekt komposisjon, En nydelig blomstereng, og litt busker og trær som skapte spenning i bildet… Da jeg klikket ned utløser-knappen var problemet bare at jeg ikke hadde på autofokus. Grunnen til det? Vel, det var bildet under her. Jeg måtte fokusere manuelt på grunn av alle greinene som var i veien.
Jeg famlet etter knappen, og øyeblikket var borte. Rådyrene var snart på den andre sida av veien med rumpa mot meg.
Tilslutt legger jeg inn noen bilder jeg tok av hønene på campingplassen (der jeg tok bilde av de første rådyrene)
Jeg ble ganske fornøyd med denne turen:) Legger inn en bestilling om flere helgedager, og mer fint vær, så jeg får flere muligheter til slike utflukter.
Nå har vi fått den siste oppgaven i Scenografi og kostyme. Jeg skal designe to kostymer, og scenografien til et teaterstykke om sangen til Helene Bøksle; Måneskinnsmøyane. Blir ikke så verst dette, Helt Magisk sangtekst, egentlig:) Siden vi ikke har så mye tid i år skal vi ikke lage noe av det, bare tegne opp kostymene og scenen…
Helene Bøksle – Måneskinnsmøyene
(Har bare tatt med deler av teksten – de fineste versene)
Kvite møyar som gjeng i Ring; stille sviv dei i sting og sving. Det er som ein dans i draumar til takt av stilslegt sylvklokke-kling.
Det er som ein dans i draumar. Jordi søv i sin vinterblund. Tusund av diamantar glimar um grein i den frosne Lund.
Bygde er dei av Lufti blaa; Kjloar av Maaneflor hev dei paa; sauma med Stjerneglitter, løynande lett dei Barmar småå’.
Hehe, Thomas tok disse bildene av meg i slutten av sommeren i fjord. Gleder meg til flere bilder denne sommeren^^
I går var det terrordag på skolen, og russen hadde sett opp sperringer rundt alle inngangene, med skilt om at det var radioaktiv stråling i bygningen. Overalt var militær-kledde folk med gassmasker. Inne i aulaen stod et skjellet utkledd, og med påskriften: “Denne mannen betalte ikke i kantina.” Det var egentlig det terrordagen bestod av. Ikke så helt forferdelig masse terror akkurat.
På lørdag var jeg og Chessie på en tur i det herlige været. Det er så godt å komme seg ut! Fikk ikke med meg noen(mennesker), men koste meg allikevel stort! Det er utrolig hvordan været kontrollerer humøret mitt! Sol gjør dagen umiddelbart bra, mens regn gjør meg trøtt og lei.
Thove viste oss en ser vice som var himmelsk! På kvelden fikk vi grillede pølser. Vi brukte evig lang tid på å sette opp teltet. Det første vi prøvde var diiigert. Etter å ha tredd stengene feil, kneppet innerteltet feil, og fant ut at ytterteltet var på vranga gav vi opp, og tok det lille teltet. Dermed var vi tre personer i et tomannstelt.
Benita og Kristina (mine teltkamerater)
Ane og Christian Thove og meg. Benita, Ane og Kristina – Onepiece for the win!
Var litt kalt om natta, men jeg sov ganske godt (4-5timer), og merket ikke kulden før jeg voknet. Da var Kristina borte. Hun hadde lagt seg inne i gangen til Thove, sammen med Ane (Ane var forkjølet, og lå derfor inne).
Til frokost fikk vi deilig varme horn med skinke, ost og pesto. Hvem hadde ventet slik oppvartning? Jeg ble kjempeglad av den gode maten, og det herlige været, så ryddingen av teltet gikk fort:)
I natt skal jeg ta knuten nevnt ovenfor:) Skal sove i telt, og har pakket alt det nødvendige (håper jeg). Koseteppet og kamera er i hvert fall med, og da er det viktigste dekket. Siden jeg ikke har vert på skolen i dag, har jeg bakt boller og kannel-i svingene til folkene i klassen^^ Blir kos!
Får legge ut bilder senere, livet er [herlig] travelt!
Det er herlig å ha en kjæreste. Alltid noen å gå til, og noen å stole på med alle ting. Noen å snakke med, og noen som alltid er der. Nå er det vel strengt talt ikke to-årsdagen vår lenger, siden klokka er over 12, men vi ble altså sammen 9. Mai 2009.
Kunne skrevet et forseggjort, klissete, og herlig forelsket innlegg, men har ikke tid nå. Dessuten er det jo ikke sånn det er; Livet er ikke så kliskjè vanligvis. Det å ha Thomas som kjæreste er for meg en trygghet, en god venn, og en som som alltid vil være med meg, og samtidig selvsagt også noe spennende og nytt, og til tider litt skremmende! 🙂
Bildet er tatt i bryllupet til Vibeke og Prince i fjord sommer:)
VIL DU HA LITT MER ROMANTIKK, FORELSKEDE ORD, OG VELFORMULERTE SETNINGER, SE HER!
