Ingrid og Thomas

Tid: Rett før påsken 2009

Sted: I skogen ved Eikedal

Ingrid og Thomas går en morgentur. De setter segs ned i skogen i en lysning hvor sola akkurat har rukket å titte frem. De blir sittende, snakker litt. Kjenner sola varme deilig i ansiktet, og litt fuktighet trenger igjennom buksebaken til Ingrid fordi sola ikke har fått helt taket på morgenduggen i gresset enda. De ligger ganske nerme, og leppene møtes forsiktig et par ganger, selv om begge egentlig er veldig sjenerte. Det er siste morgen sammen før hun reiser…

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Hvis du ville ha slutten på historien, så reiste jeg til Pappa samme dag, var ikke borte mer enn 7 dager, men fikk 6 god morgen, og 8 god natt-meldinger (hvis jeg husker rett). Snakket masse sammen, antagelig til Andrea’s frustrasjon… Ikke lenge senere ble vi sammen; natt til 9 Mai kl 00:00. 

 Etter litt kjapp hoderegning skjønner du kanskje at grunnen til at jeg skriver dette litt klissete innlegget nå, er at jeg og Thomas har vert sammen i ett år nå!

Jeg og Thomas er forskjellige på mange områder, og det er det som er så spennende med forhold!

På fint, så utfyller vi hverandre! Bare for å ta det mest tydelige, og selvfølgelige; Jeg passer ikke til å velge bil, fikse bil, bygge ting osv. Dette er ting som Thomas kan. På den andre sider er nok ikke han så god til å bake (med unntak av pizza, selvsagt! Der slår han meg med milevis av forsprang.)

Thomas liker det som er praktisk; fiksing og ordning, mens jeg er flinkere på det som er teoretisk: skriving og lesing. Han har lese og skrivevansker, men i motsetning til meg, som har hastverk, skriver han kjempefint! Thomas har et mye bedre øye for detaljer enn meg! 

Vi liker begge det som er kreativt! Så vi er ikke bare motsetninger. Både musikk, og kunst(Eller hva vi skal kalle det) faller ganske naturlig for oss begge, men også her på forskjellige måter. Thomas spiller gitar, jeg synger. Vi skriver også begge sanger.

Thomas er utrolig flink til å bygge hus på The Sims. Det høres kanskje rart ut, men han har med masse detaljer, alt er nøye planlagt, og han bruker timesvis på å bli fornøyd med noe. Det er det samme med andre byggespill. Jeg liker bedre å male. Vi både redigerer bilder, og tegner begge to, men jeg er mer unøyaktig, tegner noen tilfeldige, svake streker i ulike retninger. Thomas planlegger bedre, og tegner tydelig og nøyaktig med en gang. Kanskje ikke så interessant for deg å vite hvordan vi tegner, men poenget er at vi har mange ting felles, men er også ulike, og utfyller hverandre! 

En annen ting Thomas er flink på er å finne veien, mens jeg derimot ikke eier retningssans. Vet ikke om jeg har noen utfyllende motpart til akkurat dette (han klarer det selv!), men vi kommer oss iallefall frem med hans veiledning!

♥♥♥♥♥                     ♥♥♥♥♥

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥       ♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥   ♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

♥♥♥♥♥♥♥

♥♥♥♥

♥

  ♥

          ♥

 Tross all utfyllingen, så er det viktig å ha noen ting felles også! Vi er helt like på et par viktige punkter:

*Musikk

Liker akkurat den samme musikken. Thomas har hatt noen perioder med country, men jeg klarer det! Når jeg har hørt sangen lengen nok, liker jeg den uansett:)

*Interesser

Vi liker begge å ta bilder, synge, bilderedigering, gå tur osv. Begge brukte også mye av barndommen på å bygge hytter i forskjellige varianter:)

*Venner. 

Har gått i den samme gjengen siden ca et år før vi ble sammen. Felles venner er et godt grunnlag. Da er det kjempemye lettere å finne på ting sammen med andre, ikke bare alene hele tida. Gå på felles turer, filmkvelder osv. Heldigvis har ikke Thomas noen plagsomme venner som jeg ikke kommer overens med.

GODE MINNER 

Har mange koselige minner sammen. Før vi ble sammen hadde vi en slags konkurranse… Første mann til å si God Morgen på MSN hver morgen. Jeg vant i helgene, han i ukedagene(han jobbet på kverner, og stod opp i 5tida)… Etterhvert ble vi mer og mer knyttet til hverandre. Holdt hender i smug, når vi var alene i skogen, eller under teppet på filmkvelder. Til slutt oppdaget jeg at jeg gjengjeldte forelskelsen hans(riktignok et halvt år etter at han spurte meg første gang..) Siden den gang har jeg ikke vurdert å gjøre det slutt… Det er ikke alltid så “eventyrlig” som det kan virke når det er skrevet, men jeg har aldri angret på avgjørelsen, og til nå ikke mistet forelskelsen. Kjærligheten blir sterkere, og dypere for hver dag vi er sammen, og hver dag vi er fra hverandre.(kanskje en klisjè, men sant!) 

Thomas er mange ganger den eneste (utenom en god natts søvn) som klarer å få meg i godt humør. Han kan få meg til å le av meg selv når jeg egentlig er sur på ham. Klarer aldri å være lenge sint på hverandre:)

Tror vi kan konkludere med at det har vert ett fantastisk år!