Jeg og Caroline var på tre seminarer. Den som satte mest spor i meg var nok Anne Louise Hübert’s innlegg, hvo hun fortalte om sitt arbeid i Afrika. Les mer om henne på bloggen hennes: Anneblogger.no
Vi var på en eksklusiv omvisning i Brumunddal med Håkon som var derfra. Etterpå fikk vi komme hjem til han og broren Gaute på middag:) Kos!
På kveldsmøtet talte Andreas Hasseløy igjen. Tema var å bygge menighet, og han snakket om forskjellen mellom å være en tilskuer, og en del av kirken. Kjempebra!
På kvelden var vi konsert med Higher Frequency, og litt av Gino & Roger! Så var vi meget klare for senga i det fine rommet vårt!
I Latvia kjøpte jeg meg to nye kjoler, og to skjørt. At alle var blomstrete fikk meg til å forstå at jeg kanskje har lett for å like blomstrete saker for tiden. Tenkte jeg skulle legge ut bilder av kjolene her på bloggen, siden kjoler er så GØY:)
Den hvite rosekjolen fikk jeg for rundt en hundrelapp(halv pris!), mens den svarte kostet litt over 300kroner.
Jeg og Caroline ankom hedmarkstoppen og Ufestivalen i firetida. Jeg hadde selvsagt klart å glemme bikinien hjemme, så jeg hadde en ny-innkjøpt en med meg:) Vi registrerte oss, og sjekket ut det flotte rommet vårt (helt i toppen av det hvite bygget på bildet under). Vi har en utsikt mot mjøsa, og kan se ALT! Herlig! (se bildet i midten nede)
Vi hadde en god del fritid denne dagen før møtet, og var så heldige å få besøk av Håkon fra Brumunddalen!
Møtet på kvelden var helt supert! Andreas Hasseløy (som forresten er utrolig flink til å tale) snakket om hvordan Gud er 100%! Overskriften var 100% (uten å bli sliten).
“Vi trenger ikke å fokusere på å klare å leve 100%, men på at Gud er 100%”
Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Jes.40.29
Det var herlig å ha dette som grunnlag for resten av forkynnelsen. Vi vet at det er Gud som har hele kontrollen, og vi må ikke alltid være 100% selv. Jeg tror jeg trengte å høre dette litt, så jeg ikke sliter meg ut, slik som overskriften antyder.
Etter møtet var det “Event.” Det betydde at vi hadde en halvtime før konsertene begynte til å bare danse fritt foran scenen. Folk tok helt av! Det var rett og slett super-festlig å se hvor flinke noen var! Det er alltid gøy når noen tar det helt ut! Livet og stemningen var det i hvert fall ikke noe å utsette på! (Se det øverste bildet til venstre)
Vi var på konsert med TV-experience, og deretter Fleur de Lis. Klokken ett begynte nattlovsang! For å beskrive alle tre:
(1)Morro, men kunne ikke sangene. (2)Litt for høyt(bråkete) for min smak, og mitt hode. (3)Herlig, men ble litt trøtt etter en lang dag!
Onsdag i forrige uke reiste jeg og Caroline av sted. Med tre togbiletter, og 5 stopp var vi fremme på Hamar! Det er ikke bare-bare å ta tog i disse dager. Men frem kom vi, i 11-tida, og på Hamar stod besteforeldrene mine og ventet. De kjørte oss til Pappa. Han var på ferie med kjæresten, så vi hadde huset helt for oss selv!
Om kvelden tok vi et nattbad, før vi la oss, og fikk en herlig natts søvn!
Vi våknet freske og opplagte neste dag. Da hadde vi god tid til å bare kose oss, og det gjorde vi til de grader! Det ble mye soling på verandaen, men vi fikk også tid til å ro en tur på Stavsjøen, lage Lasagne, og gå en tur på butikkene:)
En god og avslappende “Kickoff” før Ufestivalen på Hedmarkstoppen!
Det var en bemerkning fra en av pedikantene på Hedmarkstoppen som først skapte ideen hos meg. Han sa at han aldri fikk bønnesar før han skrev ned bønnene sine. Eller, rettere sagt, ikke visste at han fikk bønnesvar. Etter at han begynte å skrive ned alt han ba om, og så tilbake oppdaget han at livet hans var fullt av bønnesvar.
Derfor!
Sånn kan jeg tenke meg at det er for mange kristne! Jeg tok imidlertid greia litt videre. Jeg skriver et slags brev til Gud. Et brev med bønner, tanker og følelser. Ikke fordi Gud trenger det nedskrevet og organisert, men fordi det er så greit for meg selv! Det med å skrive ned ting har jeg mange ganger gjort. Spesielt når ting er vanskelige, for da er det så vanskelig å sortere tankene. Det å nå ha en mottaker gjør nok skrivingen enda lettere.
Selvsagt skal jeg ikke sende brevet, eller E-posten. Gud hører våre bønner selv før vi ber dem.
Bare litt om tittelen: Den er inspirert av en boktittel: E-mail fra Gud. Har ikke lest den, men planlegger det, siden mange sier den er bra:)
Grunner til at dette blir bra:
*For det første er det med bønnesvar. Jeg kan gå tilbake å se på hva som har skjedd. Det kan bli en stor velsignelse!
*Jeg har kontroll på at jeg har bedd. Ofte blir det litt uorganisert, og kanskje jeg sovner midt i bønnen (siden jeg ofte ber før jeg legger meg). Det skjer ikke når jeg skriver. I hvert fall ikke uten at jeg er oppmerksom på det! Det er kanskje også greit å ha litt kontroll på hvor ofte jeg faktisk ber om noe, og hva jeg ber om.
*En annen god grunn er at jeg kan gå tilbake i dokumentet, og se hva jeg har vert opptatt av. Jeg skriver ned opplevelser med Gud, ting jeg er takknemlig for, og ting jeg lurer på. Jeg kan også se ting jeg har opplevd sammen med Gud!
Utfordringen:
Det som er utfordrende med denne greia er at jeg ikke må glemme å lytte til Gud! Det skal jeg virkelig fokusere på, for at ikke dette skal bli et en-veis-forhold. Dessuten må jeg ikke bli avhengig av å ha noe å skrive på for å be, men det tror jeg nok kommer av seg selv. Jeg tror at dette vil styrke bønnelivet mitt heller enn å svekke det.
Når jeg ser tilbake på bønnene mine kan jeg tenke meg at jeg får en sånn opplevelse som Garth Brooks her i denne sangen noen ganger:
“Kanskje finner du noe du ikke skjønner hvordan du har klart deg uten” Sa Anne Margrethe da vi tok turen inn på markedet i Riga! Det stemte ganske godt, for jeg fant en utrolig artig dings:)
Det er en grønnsakskutter! Hvem hadde trodd at det kunne være så morro å kutte opp grønnsaker? Ikke jeg! Men bare se hva vidunderet får til, helt enkelt! Dette er ikke en avansert maskin eller noe i den duren. Det er en enkel knivaktig greie med håndtak og et bølgete knivblad. Med noen enkle hugg kan man lage flere forskjellige mønstre i grønnsakene:
I år var det tredje året vi møttes en gjeng for å skrive et brev som skal åpnes et år senere. Vi har pleid å treffes med Årrestadvannet, og bade og grille, men i år pøsregnet det! Derfor valgte vi å heller trekke innendørs, og da fantes det vel ikke noe bedre sted enn bedehuset på myssa? Nei, det gjør det ikke, tenkte vi!
Hva som står i brevet vi skrev er en hemmelighet, men jeg tenker at vi kommer til å le og kose oss like mye neste år som vi gjorde i år:) (du får bli med neste år hvis du skal vite hva som står)
Det kan jo også nevnes at etterpå gikk vi på texaco å spiste før vi så filmen Snikskytter hos Charlotte. Kos! De som var med var Monica , Charlotte, Karoline, Caroline og meg.
“Som dine dager er, skal din styrke være.” 5.mos.33.25.
-Var omtrent det første Caroline sa til meg etter den første natten på Hedmarkstoppen. Hun hadde ikke sovet hele natta, stakkar, men hun hadde i hvert fall fått tid til å gruble på dette bibelverset. Vi visste ikke hvor det stod hen, men jeg søkte det opp med en gang jeg kom hjem. Ble litt overrasket over å finne det i mosebøkene, faktisk! Men nok om det.
Som nevnt hadde jeg akkurat våknet, og skjønte egentlig ikke helt hva det betydde. Men etter litt hjelp fra Caroline skjønte jeg det. Hvis du har lette dager blir styrken din deretter. Har du vanskelige dager, vil styrken vokse slik at du klarer også disse dagene. Det er ikke noen hemmelighet at vi blir sterkere av motstand (hva hadde et treningssenter vert uten dette prinsippet…)
Dette bibelverset er et løfte. Et løfte om at vi skal få kreftene som trengs. Hvis dagene er tunge, får vi kreften til å bære dem. Det er godt å vite.
Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om mitt hjemsted. Jeg bor på Haua. Det er en flott plass fordi det er akkurat passelig øde. Det er passelig mange folk til at man kjenner en del, men allikevel har noen som en kan bli kjent med. Det som også er kjempeviktig for meg er at det er så masse fin natur i nærheten!
Jeg bor oppå Urdals Planteskole som mamma driver. Grete Urdal. Dette har selvsagt preget min oppvekst, selv om jeg ikke har bodd her hele barndommen. Vi bor rett ved ei elv, og har to jorder (med frukt og bær), et jorde med planter som selges, og et stort hagesenter med alle mulige vekster. Vi har også en hagedam, og masse koselig! Eller vi har to hagedammer. Den minste med gullfisker ser du på det nederste bildet, og muren du ser bak benken på det samme bildet er en del av den store, nye dammen med Koi-fisker i. Det er herlig å bo på et sted med så mye plass, og med så mye fint rett nedi hagen!
Det andre som er så greit med å bo oppå en butikk, er at jeg kan jobbe der! Jeg får så godt som arbeide når det passer for meg! (Venner med sjefen, og greier)…
