Hvorfor i alle dager?
Det var en bemerkning fra en av pedikantene på Hedmarkstoppen som først skapte ideen hos meg. Han sa at han aldri fikk bønnesar før han skrev ned bønnene sine. Eller, rettere sagt, ikke visste at han fikk bønnesvar. Etter at han begynte å skrive ned alt han ba om, og så tilbake oppdaget han at livet hans var fullt av bønnesvar.
Derfor!
Sånn kan jeg tenke meg at det er for mange kristne! Jeg tok imidlertid greia litt videre. Jeg skriver et slags brev til Gud. Et brev med bønner, tanker og følelser. Ikke fordi Gud trenger det nedskrevet og organisert, men fordi det er så greit for meg selv! Det med å skrive ned ting har jeg mange ganger gjort. Spesielt når ting er vanskelige, for da er det så vanskelig å sortere tankene. Det å nå ha en mottaker gjør nok skrivingen enda lettere.
Selvsagt skal jeg ikke sende brevet, eller E-posten. Gud hører våre bønner selv før vi ber dem.
Bare litt om tittelen: Den er inspirert av en boktittel: E-mail fra Gud. Har ikke lest den, men planlegger det, siden mange sier den er bra:)
Grunner til at dette blir bra:
*For det første er det med bønnesvar. Jeg kan gå tilbake å se på hva som har skjedd. Det kan bli en stor velsignelse!
*Jeg har kontroll på at jeg har bedd. Ofte blir det litt uorganisert, og kanskje jeg sovner midt i bønnen (siden jeg ofte ber før jeg legger meg). Det skjer ikke når jeg skriver. I hvert fall ikke uten at jeg er oppmerksom på det! Det er kanskje også greit å ha litt kontroll på hvor ofte jeg faktisk ber om noe, og hva jeg ber om.
*En annen god grunn er at jeg kan gå tilbake i dokumentet, og se hva jeg har vert opptatt av. Jeg skriver ned opplevelser med Gud, ting jeg er takknemlig for, og ting jeg lurer på. Jeg kan også se ting jeg har opplevd sammen med Gud!
Utfordringen:
Det som er utfordrende med denne greia er at jeg ikke må glemme å lytte til Gud! Det skal jeg virkelig fokusere på, for at ikke dette skal bli et en-veis-forhold. Dessuten må jeg ikke bli avhengig av å ha noe å skrive på for å be, men det tror jeg nok kommer av seg selv. Jeg tror at dette vil styrke bønnelivet mitt heller enn å svekke det.
Når jeg ser tilbake på bønnene mine kan jeg tenke meg at jeg får en sånn opplevelse som Garth Brooks her i denne sangen noen ganger:
Garth Brooks – Unanswared Prayers
Teksten i sangen er skikkelig bra, så hør etter!
Det sku vært en mail adresse en kunne sendt til da, men jeg tror jeg aldri har hørt om den adressa.
Men det er jo uansett fin måte å få sortert ut tanker og følelser, likte tanken !