Dette er siste del av fotoshooten til meg og Agata. Disse bildene har Agatha tatt av meg:)
Hva synes du om bildene, og redigeringen?
Les om hvordan Prableen Kaur opplevde gårsdagen på Utøya. En forferdelig og sterk historie!
Det å lese om hvordan det var tror jeg er svært viktig. Vi trenger å forstå mer om hva de har gjennomgått. Hva de pårørende gjennomgår… Les historien HER.
Tema i Konkurransen er Grønn! Konkurransen holdes av Jcl.blogg.no
Først plukket jeg ut et utvalg av bilder som var grønne. Siden det bare gikk an å delta med tre bilder, valgte jeg til slutt bildene under:
Dette bildet er jeg ganske fornøyd med. Det er alltid vanskelig å ta bilder av dyr, men her ble jeg fornøyd med utrykket til gresshoppa, den uvanlige vinkelen, og skarpheten var heller ikke så verst. Bildet er tatt om natta, derfor er bakgrunnen så mørk.
Dette bildet krevde mange forsøk å ta. Siden jeg ikke har en skikkelig macrolinse var det ikke bare lett. Jeg ble til slutt fornøyd med lyset ved hjelp av reflektoren min.
Dette bildet liker jeg fordi jeg synes ideen er ganske original. Jeg fikk venninna mi til å legge seg ned i gresset med beina opp. Dessuten hadde jo dette gresset en helt skjønn grønnfarge!
Er du enig i de bildene jeg valgte å delta med?
Hvilket bilde likte du best?
Tok noen bilder av polske Agata Zieńkowicz for noen dager siden, men har ikke fått tid til å redigere dem før nå. Nå er jeg i hvert fall i gang med noen av dem! Mine prioriteringer er sånn at sol går foran blogg. Det merkes nok på bloggen at det er regn i dag (mange innlegg!).
Etter alt det dramatiske som skjer i Olso blir jeg litt bekymret. Ikke egentlig for at det blir krig. Det virker helt fjernt og usannsynlig. Men det er allikevel skummelt. At noe som mest sannsynlig er et eller flere terrorangrep skjer Her! I Norge! Flere er drept, enten av bomben, eller av skyteepisodene på Utøya.
Hva om jeg kjente noen av dem som ble drept? Hva om det faktisk ble krig? Det er lett å få ting på avstand når en ser de iskalde reporterne på tv blandt døde og sårede mennesker, knust glass, og rykende hus. Det er lett å holde en viss avstand. Skru av TV’en. Men vi må ikke sove!
Vi kan ikke gjøre mye med dette, men vi kan be. Vi kan be for de rammede, for familie og venner. Også kan vi vise medfølelse. Ha medfølelse! Ikke lukk ute alt som er vondt, og som ikke rammer deg selv (merker at jeg nesten siterer Arnulf Øverland her, selv om jeg ikke er spesielt fan av han, har han noen gode poenger i diktet “Du må ikke sove!” )
Følger du med på det som skjer? Vis at du bryr deg om dem som lider!
Les siste nytt på vg.no
Ta gjerne også en kikk på denne skremmende profetien. Tror du at dette har noen sammenheng?
Hva tror du vil komme ut av dette?
Roser er liksom den standard blomsten. Den du gir til kjæresten fordi det er mest safe. Roser Nydelige. I hvert fall mange av dem. Nå er sesongen her, og siden vi har drivhuset fullt av hundrevis av forskjellige sorter, har jeg tatt noen bilder.
Roser har torner, og er ikke en av mine favorittblomster, men de er allikevel en påminnelse om at noen vakre ting har sine bakdeler. Man må vite hvordan noen ting skal håndteres for å nyte dem; det nytter ikke abre å dure i vei, og håpe at det går bra. Det er nok derfor rosen har blitt et symbol på kjærligheten…
Det første bildet er uredigert! Elser lyset som kom rett før sola gikk ned, og ble filtrert gjennom drivhusveggene. De andre bildene har jeg redigert i Photoshop med Levels(Nivåer).
Har blitt invitert til å støtte flere fantastiske og viktige saker i det siste! Sånt vekker virkelig medfølelse hos meg! Siden vi har mye her i Norge, kan vi gjerne avse litt av det! Gi med glede, og ha god samvittighet resten av dagen;) Du finner sakene jeg har festet blikket på de siste dagene her:
Flyktningsleir bygges!
I Kenya finnes den største flyktningsleiren i Verden: Dadaab. Den er overfylt, og menneskene der er desperate etter vann og mat, og må gjerne forlate barna sine for selv å overleve. Hver dag kommer 5000 nye flyktninger.
Nå skal det bygges en ny leir som har plass til 80 000 flyktninger!
Jeg fikk tipset om dette prosjektet på bloggen til Becca. Hun har startet en egen innsamling som du kan støtte HER.
Mat til barna i Somalia!
Barna i Somalia trenger mat NÅ for å ikke sulte i hel! Det koster bare 2 kr. for et måltid!
Dette er et arrangement du kan finne på facebook HER Les mer om saken her.
Du kan betale det du ønsker å gi til kontonummeret: 9680.36.48899
Eller gi via Paypal HER.
kanskje kommer tanker som ” Det meste går sikkert til administrasjon!” Men Nei! Ikke tenk sånn! Det er bare en unnskyldning for å slippe å gjøre noe. Disse organisasjonene er ute etter å hjelpe, og å redde liv. Dessuten er det tanken bak handlingen din som teller.
Det handler ikke om hvor mye du gir, men hvor mye du har igjen etter at du har gitt! Det handler om å gjøre noe, og det kan vi alle:)
“Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verd noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»” Mark. 12.41-44.
Før høydepunktene må jeg ha en liten oppsummering av den siste dagen på hedmarktoppen. Hvis du vil lese om de andre dagene:
OPPSUMMERING:
Søndag var den siste dagen på Hedmarktoppen. Heller ikke denne morgenen fikk vi oss til å bli med på Aerobicen…. Vi traff ei hyggelig jente: Elise, og var en tur i Bønnerommet før møtet. På møtet talte Stephan Christiansen igjen. Vi hadde også nattverd og selvsagt lovsang. Stephan snakket videre på prekenen “13 punkter for å få en sterk ungdomstid”.(se dag 3 ovenfor)
Etter møtet var det på tide å komme seg hjem. Så til høydepunktene i helga for meg:
Gode venner:
Jeg og Caroline ble utrolig gode venner på turen! Vi hadde aldri vert med hverandre alene før, og allikevel koste vi oss stort! Vi kunne snakke helt fritt, og be sammen. Sånne gode vennskap er utrolig dyrebart, og difinitivt et av høydepunktene på turen for min del:) Fikk noen få nye bekjente, men kunne nok vert litt flinkere å ta kontakt. Det er rett og slett ikke min sterkeste side…
Å be i felleskap:
I et koselig rom under Hedmarkhallen var det alltid åpent, rolig lovsang, og tente stearinlys. Her var det muligheter for å komme å ha en stille stund. Be eller lese i bibelen, eller bare få ro til å tenke. Jeg og Caroline tok flere ganger turen inn hit. Både for å være med på bønnemøtene hver morgen, og for å få litt ro i de ellers ganske begivenhetsfulle dagene. Det å be sammen med andre er utrolig styrkende, og det var nettopp det vi gjorde på disse morgen-bønnemøtene. Først ba alle sammen felles, deretter delte vi oss opp i mindre grupper, og ba for og med hverandre. Nydelig!
Fint vær, og god stemning
Vi koste oss virkelig, og tok alt med ro. Null stress! Det var også stort sett fint vær, og omgivelsene var så vakre! Utsikt over hele Hamar, og store deler av mjøsa. Fullmåne og solnedganger. Rene paradiset!
Folk som møter Gud
På møtene var det også en helt fantastisk stemning! Mange gikk frem for å ta imot Gud, for å motta gaver fra Ham, for å bekrefte en bestemmelse, eller for å bli bedt for. Hvordan menneskene ble berørt av Gud kan nesten ikke beskrives. Noen begynner å strigråte, noen begynner å le, eller glise. Andre igjen ser uberørt ut mens det skjer store omveltninger inni dem! Gud møter deg der du er… Herlig å høre bare noen få av historiene til folk som var frelst og hadde møtt Gud!
Mye ny lærdom
Mye av det talene handlet om passet godt inn i min situasjon, og det er sånn det skal være! Jeg ble både oppmuntret, og utfordret på mange ting. Noen ting gjorde jeg feil (Gud minnet meg på noe jeg skulle gjøre, men jeg hørte ikke før det var for sent), mens andre ganger lyttet jeg til det Gud sa, selv om det var vanskelig! Feil er noe av det vi lærer best av, og når jeg gjorde noe riktig er det også en stor oppmuntring og noe jeg kan ta med meg!
Alt i Alt en Meget Vellykket tur!
Den tredje dagen på Hedmarktoppen (16.juli 2011) våknet vi begge glade og uthvilte. Vi drøyet litt på rommet før morgenmøtet som bestod av deilig lovsang.
Etter møtet var det tid for ByKampen! Fylkene konkurrerte med hverandre i forskjellige grener…
Siden verken jeg eller Caroline var med, tok vi like godt en tur til Hamar. Det var et stykke å gå! Men vi gikk på, og kom frem. På Hamar spiste vi pizza, og vandret i de fine gatene. Gikk tilbake til Hedmarktoppen i noe som måtte være godt over 20 grader og strålende sol. Ikke verst!
På møtet ble vinneren av ByKampen kåret, og det ble Rogaland! Kjekt å være fra det vinnende fylket, men dumt jeg ikke kjente noen av de som deltok 😉
Det Stephan Christian som talte! Han er jo bare helt Awesome:) Snakker på en så morsom måte at jeg ler like mye som jeg lærer! Han hadde tretten punkter som er viktige for å få en sterk ungdomstid. Han rakk ikke alle på en dag, men hadde halvparten av talen i dag. Det var masse bra poenger og bibelvers, men for mye til å skrive i dette innlegget.
Forbønnen etter møtet tok helt av! Det var ikke plass til alle som ville gå frem! Folk ble berørt av Gud på alle kanter! Jeg nøt å være i atmosfæren hvor Den Hellige Ånd virket så synlig. Tiden fløy av sted, og ingen ville egentlig avslutte.
Vi var på lovsangskonsert med Andrew Ehenzeller! Det var topp! Han var kjempeflink. Litt dumt at jeg ikke kunne noe serlig av sangene, men en har jeg falt pladask for: Hope! På Spotify: Andrew Ehrenzeller – Hope
Det var omtrent nå at Caroline gikk på date med Håkon i måneskinnet. Jeg gikk opp på rommet og koste meg med å lese i bibelen. Jeg merker at det blir mer og mer spennende! Noen ganger tar jeg meg selv i å ønske at jeg kunne lese litt snart! Deilig å ha ro og tid til slikt også:)
Caroline kom tilbake til nattlovsangen (litt over ett), og vi var der en stund uttpå kvelden. Nydelig!
