For noen dager siden inviterte jeg et knippe flotte jenter til meg på Tea Party. For anledningen bakte jeg noen Muffins med Marshmallows-frosting på toppen. Litt eksperimentering, men resultatet ble nokså ok.
Jeg har vanvittig masse te – fordi det frister alltid å kjøpe nye typer. Så litt hjelp til å drikke opp er bare på sin plass 🙂
PS: Rosene på bildet fikk jeg av den snille kjæreste min 🙂
Søte ^^
Meld deg på fotokonkurransen på bloggen min HER.
Jeg ble plutselig litt inspirert til å ha en #fotokonkurranse her på bloggen! Tema er “Den Følelsen.” Det du trenger å gjøre for å delta er:
*Legg bildet ut på bloggen din. Du kan delta med maks to bilder.
*Det er også flott om du skriver litt om hvorfor du velger dette bildet.
*Skriv en kommentar til meg med link til blogginnlegget ditt, eller send bildet på mail ([email protected]).
Så er du med!
Frist: Lørdag 6. juli.
Når jeg skal kåre vinneren, kommer jeg til å se på bildekvalitet, komposisjon, men mest av alt på følelsen bildet gir meg. Alle har altså en sjanse!
Det du vinner er en vurdering av bloggen din, og linking i fra min blogg 🙂
I dag har jeg begynt å lese litt på Jane Eyre. En skikkelig klassiker. Anledningen er at den står på pensumlista for høsten igjen, og det er lurt å komme i gang med en del av litteraturen i sommer – ellers blir det fryktelig mye å lese i høst! Det er litt gammeldags engelsk, men overaskende morro å lese så langt 🙂
I dag har jeg jobbet i planteskolen, og så kost meg med Thomas. Vi så (en merkelig) film, gikk koselig tur, og laget taco! Jeg har forresten fått helt dilla på avocado i tacoen… På turen fikk jeg og Thomas pratet om roadtripen vi skal på snart rundt om i Norge, og litt om bryllupet. Det er virkelig mye småting som skal planlegges! Og jeg nyter hvert minutt av det. 😀
Jeg er forresten med i fotokonkurranse hos Julia og EllenRikke med tema sommer. Jeg deltar med dette bildet:
Hva synes du?
I dag har jeg hatt en herlig dag med litt jobbing, litt rydding og masse koselig besøk! Jeg inviterte en gjeng med jenter på Tea Party. Vi drakk te, pratet og snakket og koste oss masse! Bildene i dette innlegget er av de søte pusene til Cathrine. Cutenesses!
Resten av uka begynner å fylle seg opp med venne-avtaler, kjærestekos og annet morro. På programmet står blandt annet en Tapas-Piknik. Jeg skal også jobbe mest mulig, og prøve å få tid til litt jogging og sying også 🙂
Hva er dine planer for uka? 🙂
Den siste uka har vært en smule insanely busy! Jeg har liksom ikke fått tid til en haug med ting. Som å treffe Thomas og rydde. Men jeg har jo fått gjort en del også!
Første halvdel av uka hadde jeg Camilla Malvine på besøk.
Torsdag jobbet jeg titimers dag og på kvelden gikk jeg tur med ei venninne.
Fredag jobbet jeg ti timer igjen før jeg hadde avsluttning med Jesusgruppa hjemme hos meg (inkludert rydding og baking på forhånd).
Lørdag skulle jeg være på Betania så tidlig som kl. 11. på formiddagen. Måtte pakke til overnatting i full fart etter å ha sovet ut litt. På Betania var det Preteam – forberedelser til Teamturen jeg reiser på i August. Vi øvde inn drama, forberedte barne-opplegg, øvde med koret og hadde en god porsjon bra møter og bra folk. Veldig kos! Søvnen var ikke veldig god. Jeg må få meg bedre liggeunderlag.
Søndag våknet jeg på Betania, og fikk rydda det meste før møtet startet kl 11. Da skulle vi (team-gjengen) delta med sang og musikk, vitnesbyrd og drama. Så fikk jeg (endelig) skvist inn noen timer sammen med Thomas før jeg skulle på St. Hans feiring, og deretter på jentekveld!
Jeg ser mer og mer hvor fort sommeren skrider frem. De første ukene skulle være de jeg hadde mest tid til alt mulig, men jeg føler at tida løper fra meg i rekordfart! Altfor lite tid til venner, alt for lite tid til sying og matlaging, alt for lite tid til Thomas…. Men nå skal snart jeg og Thomas på en liten tur sammen. Det blir skikkelig kos! 😀
Bildet er fra korøvelse med team-folkene 🙂
‘I had bought a few precious minutes. I had used my head to survive. For the first time, I had won! Standing alone in that damp, dark garage, I knew, for the first time, that I could survive. ‘
Boktittel: A Child Called ‘It’
Forfatter: Dave Pelzer
Innhold: En bok om en gutt som blir behandlet som noe lavere enn en hund. En gutt som mister retten til å se folk i øynene og til å ha et navn. En gutt som blir tvunget til å delta i morens tortur-leker. En gutt som trosser alt og kjemper for å overleve. Forfatteren skriver sin egen historie.
Min mening:Jeg synes boka var grusom og forferdelig. Den får frem tanker jeg ikke vil tenke, bilder jeg ikke vil se. Men samtidig er det noe vi må vite litt om. Hvordan overgrep kan skje. Familier bryte sammen. Barn bli brutt ned, bit for bit.
Terningkast: 6. Grusomt bra, blir kanskje de riktige ordene. Jeg anbefaler boka til deg over 14 år.
Jeg kjøpte boka fordi den var på lista over mest leste blant ungdom i England. Den er den første av tre i serien om David Peltzer. Den andre heter “The Lost Boy” og den siste “A Man Named Dave.”
Tirsdag denne uka var jeg og Camilla Malvine på Basar. Jeg var på en måte med å arrangerte basaren, fordi den er til inntekt for teamturen til Slovakia som jeg skal på i august. Camilla hadde aldri vært på basar før (er det mulig??) Men vi koste oss, og vant noe begge to! På bildet under ser du Camilla og Charlotte med årene de har kjøpt for denne basar-runden.
Er det unormalt med basar på østlandet?
Jeg vant helt i siste omgang (av fem), så jeg hadde nesten begynt å miste håpet. Men jeg kunne altså gå hjem ett piknik-teppe rikere. Håper det snart blir brukbart vær igjen, så jeg får testet det ut 🙂
Pleier du å vinne noe på slike ting?
Første del av toppturen “Knudknuden” går gjennom en nydelig løvskog. Sola skinner gjennom de knall grønne bladene, og varmer huden. Oppover den bratte skråningen pipler svetten frem, men smilene er klistret på ansiktene og praten går. 
Så er det siste stigning opp til toppen. Litt bløtt på bakken, men vi klarte å holde oss tørrskodd helt til toppen. Utsikten var kjempenydelig; utover hele sokndal
Når man skal ned igjen, går man en annen vei, som er gjennom Sandbekk. Sandbekk er et nedlagt industristed hvor etterlevningene er enorme sandbanker. Ser nesten ut som en ørken! Vi sprang og lekte i sanden og fikk sand i skoene, ansiktet og alt i mellom. 
Heyya! Her kommer et gjesteinnlegg!
De tre siste dagene har jeg, Camilla Malvine (fra camillamalvine.blogg.no) vært på besøk hos Ingrid i Sokndal. Noe som har vært veldig artig, siden jeg aldri har møtt Ingrid utenom blogg.no! Så jeg, som sjelden reiser utenom Vestfolds fylkesgrenser (med unntak av en sjelden tur innom Oslo), og som ennå sjeldnere reiser uten noen gode venner eller med mannen min, tok turen helt alene hele veien fra Horten og helt ned til Sokndal kommune for å besøke Ingrid ? ei jente jeg altså da aldri før hadde møtt.
Før jeg dro hadde jeg tre bekymringer. Den ene var at turen bort skulle bli lang og kjedelig (selv om jeg skulle stoppe og besøke ei annen venninne i Kristiansand på veien bort), den andre bekymringen var at… ja, rett og slett at jeg utenom inntrykket fra bloggen hennes ikke visste hvem hun var, og den tredje og kanskje største bekymringen var at jeg ikke skulle forstå hva hun sa. Jeg pleier ikke å være så god på å forstå dialekt. Men til min store glede var ingen av disse tingene noe problem! Turen bort gikk kjempefort, Ingrid var kjempegrei, og ? jeg forstod alt hun sa LETT <3
Da jeg kom av toget, og så Ingrid for første gang, var det veldig rart. Det var en litt ?donald-følelse?, som jeg pleier å kalle det, altså at det på en måte var litt surrealistisk. Tidligere hadde hun bare vært et bilde på en måte, og nå var hun plutselig et lyst levende menneske foran meg! Det var litt rart å sette seg i bilen med henne og kjøre hjem til henne for 3 netter og samtidig ikke kjenne henne. Hva snakker man liksom om? Man må liksom hoppe litt over tørrpraten, siden det mest basic vet man jo allerede gjennom bloggen. Men, det kom egentlig ikke som noen overraskelse at det gikk ganske så bra. Ingrid er like hyggelig og sosial som hun virker på bloggen! Og vi hadde flere ting til felles som vi kunne prate om.
Som dere kanskje så i et tidligere innlegg her så tok hun med meg på ordentlig turisttur på Haua første dagen. Andre dagen dro vi på topptur og så på BASAR, og på den tredje dagen (i dag) har vi vært i Egersund med ei venninne av Ingrid og så på grilling i en hule med en annen venninne av henne. I morgen tidlig reiser jeg hjem, sliten, men med mange gode opplevelser og inntrykk bak meg.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde sett for meg at Ingrid skulle være, men jeg ble egentlig ganske overrasket. Samtidig som jeg kanskje egentlig ikke ble det? Hun har en veldig snill og rolig stemme og måte og prate på, en ganske artig humor (uten at hun kanskje egentlig drar en skikkelig spøk, så har hun mange artige småkommentarer og sånne småting hun sier, hehe), og hun veldig flink til å holde praten gående. Jeg følte meg velkommen fra første stund, og selv om vi ikke kjente hverandre til å begynne med er vi blitt ganske godt kjent i løpet av de dagene jeg har vært her!
Så ja. Et lite gjesteinnlegg. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle skrive her, men jeg tenkte at jeg bare ville si at Ingrid er kjempekoselig og ganske lik som på bloggen på mange områder, og at stedet hun bor på er kjempekoselig og det er veldig mange fine ting å se på her. Jeg angrer ikke på at jeg tok turen!
(Men til slutt vil jeg bare oppfordre til litt nettvett! Møt ikke folk fra internett bare sånn helt uten videre, det er mange som ikke er den de utgir seg for å være. Vær veldig sikker før du reiser ut på en sånn tur, og møt alltid personen første gang på et offentlig sted)
Mandag fikk jeg, som sagt, besøk av Camilla Malvine. Slik så det ut da hun ankom Egersund:
På hennes første dag på vestlandet var vi skikkelig turister. Vi startet med Sogndalstrand, som visstnok er skikkelig viktig for kulturen i Sokndal. På Sogndalstrand finnes en drøss med små, søte huser, og der ligger Sokndals eneste hotell; Sogndalstrand Kulturhotell. Det er ikke ei strand (tross kallenavnet “Stranno”), men ligger ved kysten.
PS: Sokndal uttales “Sokkendal” IKKE “Sogndal”
Etterpå gikk turen til mektige Jøssingfjord. En fjord med en kjent historie fra 2.verdenskrig (om skipet Altmark), Breathtaking natur med fjell som tårner opp på alle sider, en vei som snirkler seg oppetter og gjennom fjellet, og små, lange fosser som strømmer nedover fjellsidene. Nede i fjorden ligger Helleren. To hus søker ly under det utstikkende fjellet, og det skal etter sigende ha vært bebodd helt siden steinalderen (men ikke nå lenger)
Tredje stopp på turist-omvisningen var Ruggesteinen. Den har jeg skrevet litt mer om HER, så jeg nøyer meg med å si at det er et stilig sted, og at Camilla klarte å bevege den 80 tonn tunge steinen.
Siste turist-stopp var Blåfjell. Blåfjell var før et gruveområde hvor man utvant Malm. Malm er en nokså blålig stein, derav navnet blåfjell. Nå er Blåfjell tilholdssted for en hel landsby med filmkulisser. Filmen “Skumringslandet,” som kommer ut til høsten har blitt filmet her. Ganske stilig å se alle detaljene (og Thomas er statist i filmen!)
#Sokndal #reise #turist
