Hver dag i Advent skal jeg dele et bibelvers som jeg liker. Fordi hver dag i advent, skal man vente på noe godt. Fordi bloggen min skal brukes til å spre små mirakler til alle dere som leser. Og fordi bibelvers har åpnet opp for mange små mirakler for meg!
“Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet!
For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.”Josva.1.9.
I dag vil jeg bare minne deg på at du ikke trenger å være redd; for Gud er med deg!
Nå er jeg litt mindre syk. I dag kan jeg nok våge meg litt mer ut av døra. Planen for dagen er å jobbe i litt i blomsterbutikken, og så kommer Sølvi-Oline på besøk i ettermiddag. Vi har et lite planleggingsmøte å gjennomføre! Når vi snakker om planlegging, så har jeg forresten også tatt på meg å lære noen ungdommer et dramastykke til lørdag. Det blir stas! 🙂
En dag jeg sitter på toget, oppdager jeg plutselig at Jesus sitter like i nærheten av meg. Han drikker en øl. Men det er ikke meg han har kommet for å snakke med. Han vil snakke med gutten på setet bak, han med gipset arm.
«Hva er det som har skjedd?» spør Jesus.
Hvis det var noen andre som hadde spurt, kunne gutten ha svart unnvikende, men nå er det jo Jesus han snakker til. Jeg vet ikke om gutten hadde truffet Jesus tidligere, men han nøler iallfall ikke med å svare. Uten tanke på at alle i togkupeen kan høre det, begynner han å fortelle.
Han forteller om den forbannede fyren (Jesus tåler såpass) som drikker og slår moren hans. Gutten skulle egentlig ha vært på besøk hos moren i Göteborg hele helgen, men i går kveld var det blitt bråk. Fyren hadde vært full, og gutten hadde gått imellom for å forsvare moren. Det var derfor han hadde armen i gips nå.
Jesus lytter, og når gutten trenger det, hjelper Jesus han på vei.
Etter slagsmålet hadde fyren kastet ut både gutten og moren, og de hadde tatt inn på et ungdomsherberge. Nå var gutten på vei nordover igjen, og moren skulle komme etter. De skulle bo sammen, og gutten skulle beskytte moren mot alle drukkenbolter. Det hadde visst vært flere tidligere, men nå skulle det bli slutt på den slags.
Jesus lytter helt til siste ord er sagt. Da går gutten sin vei, og Jesus forsvinner han også. Det er bare mannen med ølen igjen.
«Jeg er imponert over hvor god du er til å lytte,» sier jeg til han. «Ja, jeg ble virkelig overrasket over at gutten åpnet seg så totalt for meg,» svarer han.
Jeg er ikke overrasket, tenker jeg. Du hadde jo Jesus i dine øyne. Men det sier jeg ikke.
Denne historien er ikke skrevet av meg, men lånt i fra Bibel.no. Den minner meg om at vi som er kristne har Jesus inni oss, og at det jeg gjør, er det Jesus får gjort. Vi må kanskje bli enda flinkere til å se mennesker rundt oss, og møte dem på den måten Jesus ville ha gjort det 🙂
Det virker kanskje utenkelig. Ufattelig, Uutholdelig og urimelig. Kanskje du ikke en gang klarer å se for deg et slikt liv. Men jeg har oppdaget det; Det finnes et liv uten mascara!
Det er vel kanskje to måneder siden nå. Jeg skulle sminke meg. Sakte, smertefullt gikk det opp for meg; Mascaraen var borte! Jeg tenkte at den ville dukke opp snart. Men akk, nei. Og uten mascara er det ikke noe vits med øyenskygge eller eyeliner (ikke for meg i det minste).
Nå som jeg er avvendt, har jeg egentlig sett at livet uten mascara ikke er så ille. Man slipper å fjerne sminken når man egentlig vil rett i seng. Man slipper å våkne opp og angre på at man ikke fjernet sminken allikevel. Og man slipper de litt mørkere ringene under øynene. For ikke å snakke om selvtillitten! Nå som jeg har sett at ingen stempler meg som monster uten mascara har selvbildet steget med minst tre poeng (!?)
Siden jeg enda er for fattig (eller gjerrig eller noe) til å kjøpe meg en ny maskara i Norge, har jeg nå omsider bestilt en på Ebay. Så får vi se om jeg får den før jul…
Bildet er ikke av meg, og ikke uten mascara. For på tross av alle de fordeler et mascara-løst liv har, så er nydelige, fotogene øyne ikke en av dem. Derfor puttet jeg inn dette bildet av Ane fra 2010.
Hvem andre takler en dag eller en måned uten mascara?? 😛
Hver dag i Advent skal jeg dele et bibelvers som jeg liker. Fordi hver dag i advent, skal man vente på noe godt. Fordi bloggen min skal brukes til å spre små mirakler til alle dere som leser. Og fordi bibelvers har åpnet opp for mange små mirakler for meg!
Dette bibelverset er virkelig en av mine favoritter. Så godt det er å vite at Han har fredstanker for oss. At han har planer om en fremtid, planer om håp, for meg. Minn deg selv på dette bibelverset når alt ser mørkt ut! 🙂
Dagens bilde er tatt av noen av englene jeg hekler for tida. Jeg ligger enda ganske etter med produksjonen, fordi det er hele tiden nye som bestiller. Til nå har jeg solgt over 80 engler, og tjent over to og et halvt tusen kroner til barna i slummen i Brasil. Les mer om dette juleprosjektet mitt HER.
Jeg har også blitt skikkelig, skikkelig forkjøla. Hodet er som bommul-og-betong-legering, nesa bytter på å være potte tett, og å sildre som en bekk, og når jeg svelger kjenner jeg antydningen til en sirkelsag i halsen. Mens jeg venter på at jeg skal bli friskere, holder jeg meg innendørs med teen og kakaoen og prøver å overbevise meg selv om at jeg skal få gjort noe nyttig.
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Første Kongebok (11 av 66)
Forfatter: Ukjent. Muligens Jeremia.
Datering: 560-538 f.kr.
Innhold: Boka inneholder historien til kongene i Israel og Juda, og starter med Kong Salomo. Du kjenner kanskje historien om hvordan Salomo fikk sin visdom? Vi ser hvordan de ulike kongenes valg om å gå lenger og lenger bort fra Gud påvirker hele landet Israel. Profeten Elia er også en viktig mann mot slutten av denne boka. Jeg er spesielt facinert av hvordan Elia møter Gud i Kapittel 19, vers 11->
Min Mening: Det er vanskelig å få en oversikt over alle kongene og deres regjeringstider, men budskapet om å holde seg til Herren kommer klart frem som det viktigste for meg akkurat nå.
Nå har jeg lest en seksdel av bøkene i bibelen for denne gang! Men i antall sider er det nok nærmere en fjerdedel av hele bibelen, for de første bøkene er de lengste 🙂
Hver dag i Advent skal jeg dele et bibelvers som jeg liker. Fordi hver dag i advent, skal man vente på noe godt. Fordi bloggen min skal brukes til å spre små mirakler til alle dere som leser. Og fordi bibelvers har åpnet opp for mange små mirakler for meg!
Dette bibelverset hadde jeg lenge på bakgrunnen på PC’en min. For å minne meg selv på at Gud ser alt, og for å be Ham om å dele noe av dette som han ser… Gud, jeg vet at du er god, og jeg ber deg om å ransake meg; slik bare du kan. Og fortell meg hva du ser på innsiden, så jeg kan ta det i følge 🙂 Med Guds hjelp håper jeg å hele tiden bli en bedre versjon av meg selv.
Nå har jeg omsider blitt syk, jeg også. Som alltid passer det veldig dårlig. Har tre avtaler i dag som jeg lurer på om jeg skal avlyse. Sånn ellers så var jeg på julebord i går; Damenes aften. Siden mange av mennene går på julebord med jobben, laget noen driftige damer et julebord for husmødre. Så jeg slengte meg med, og koooste meg masse med kalkunmiddag, nydelig sang, gode venner, og himmelske desserter. Været var også fortreffelig i går. Sol og snø; uslåelig kombinasjon! Nå håper jeg bare at jeg blir frisk fort!
Torsdag hadde vi månedens (eller halvårets) storm. Og da var jeg på julekonsert. Det startet jo bare med at jeg sa ja til å selge biletter, og når man får en 300-kroners julekonsert gratis, kan man jo ikke takke nei! Maria Arredondo, Torstein Sødal, og Kjell Inge Torgersen sang julestemningen inn idet kirka knaket og braket av stormen ute. Plutselig, midt i en sang om jul og lys, gikk strømmen. Alt ble stilt og mørkt en stund. Men de flotte folkene reddet seg inn, og skapte en helt egen, magisk stemning med en akkustisk felles-versjon av Det Lyser i Stille Grender. Akkopagnert av lysende stearinlys-stubber ble det et høyst koselig øyeblikk, og strømmen kom igjen i tide til en nydelig avsluttning også 🙂
Bildet er tatt av min kjære forlovede, som akkurat er i gang med å starte Film og Foto-firma sammen med en kamerat.
Hver dag i Advent skal jeg dele et bibelvers som jeg liker. Fordi hver dag i advent, skal man vente på noe godt. Fordi bloggen min skal brukes til å spre små mirakler til alle dere som leser. Og fordi bibelvers har åpnet opp for mange små mirakler for meg!
Å vandre i “ferdiglagte gjerninger” er et sånt kristent begrep, som blir ganske mye brukt. Og her er antagelig verset som ligger til grunn for det. Dette oppmuntrende verset minner oss på at Gud har en plan for hver enkelt. Du er Hans verk, Hans mesterverk! Han har en mening med ditt liv. En mening om å gjøre gode gjerninger. Så du trenger egentlig bare å vandre nær til Ham, og dermed oppfylle Hans perfekte plan.
Et av mine nyttårsforsett 2013 er å lage 20 matretter som jeg aldri har prøvd før. Nå har jeg fullført tre fjerdedeler, og nærmer meg målet. Foccacia er herlig til supper, salater og mye forskjellig. Jeg hadde aldri laget det før, og ble overrasket over hvor enket det var (få ingredienser). Kommer garantert til å lage det igjen en gang. Denne gangen ble brødet servert til pastasalat med kylling og pesto. Utroolig godt 🙂 Eneste forbedringspotensialet måtte være å lage litt mer neste gang… 🙂
