Vi valgte å tilbringe bryllupsnatta hjemme i den nye leiligheten -både for å spare utgiftene på et hotellrom, og fordi det var koselig å ha vår første natt som gift i vår leilighet. Jeg hadde avtalt med et par gode venninner at de skulle flytte den siste kofferten min med klær og toalettsaker mens vi var å tok bilder, slik at alt var på plass til jeg flyttet inn på kvelden. Familien tok med seg gavene, slik at vi slapp å tenke på det før neste dag.
Jeg vet ikke helt hva dere forventer å lese i dette innlegget, men noen spennende detaljer fra natta blir det nok ikke 😉 Ville forøvrig bare vise det litt artige som flytte-jentene stelte i stand da de var oppe i leiligheten – en sti av roseblader som ledet inn til soverommet… hihi… 🙂
I bryllupet ønsker vi å gjøre stas på gjestene våre, så en liten gave var på sin plass. Vi så også dette som en ypperlig måte å få gjentatt tema på. Den første lille oppmerksomheten som ble gitt, var en boblende velkomstdrink. Det var ikke noe mer imponerende enn pærecider fra europris, men allikevel så tror jeg det falt i smak.
Ved hvert av bordene lå en liten ferskenfarget pose med ferskengodteri oppi. Jeg tror at flere enn meg synes det var godt med litt søtt mens man ventet på maten..
Den siste gaven var et bilde av oss med kjærlighetsråd bakpå, som hver gjest kunne ta om de ønsket. (Les mer her)
Jeg elsker sånne små detaljer i bryllupet, som liksom binder ting litt sammen. Mer kommer…
Det er så masse å skrive om bryllupet, at jeg har på en måte sluppet litt billig unna med bloggingen – det er bare å poste noen bilder, og forklare dem. Men nå tenkte jeg at det var på tide med et up-tp date-innlegg også. Så her er litt om nå:
Hobby
Jeg har begynt å hekle igjen – og det er supermoro! Mitt første prosjekt var en gave, så derfor legger jeg det ikke ut helt enda. Men nå er jeg snart ferdig med prosjekt nr. to som er en søt hekla elefant – men mye større enn den jeg heklet sist. Har også et kortprosjekt og et syprosjekt planlagt når jeg bare får tid til å gå i gang.
Stua er full av poser med hobbysaker i…
Konelivet
Jeg har jobbet ganske hardt med å være en god kone. Jeg lager middag omtrent hver dag, skjærer opp gulrøtter han kan ha med på jobben (ikke hver dag), dessuten prøver jeg å godta at han ikke alltid er i topp humør (slik han måtte med meg i forrigårs, haha). Å være gift er ikke rosenrødt. Det er opp og ned, som alt annet. Men jammen er det veldig godt allikevel! ^^ Og Thomas er jo bare den beste å oppleve ekteskapet sammen med! Elsker det 🙂
Vår første middag i leiliheten som gift var reinsdyrsteik (bryllupsrester). Servert med båtpoteter og sky, samt grønnsaker og rødbeter.
Flyttet
Jeg trodde jo at det å flytte siste resten (hobbytingene mine) ville gå fort etter bryllupet. Men neida. Hobbyrommet (aka. roterommet) er fremdeles FULLT av pappesker etter gavekaoset i bryllupet. Så jeg må nok vente litt lenger før vi får alt på stell. Sånn rent utenom at ikke alt er på plass enda, så er det fantastisk å ha flyttet. Jeg elsker å bo med Thomas, og å ha et eget hjem. I forrigårs var vi også å hentet oss en ny sofa. Den er ganske lik den gamle, bare at dette er en hjørnesofa, så vi har litt mer plass til gjester (viktig!!).
Legg også merke til de nye gardinene vi kjøpte på IKEA. Det gjorde seg med litt mer farge, synes jeg. Blomstene på bordet er også bryllupsrester. Stas 🙂
Besøk
Jeg føler at vi har hatt besøk i leiligheten nesten konstant siden bryllupet. Og det er ikke langt i fra sannheten, for det er vel snakk om kun èn eller to dager vi ikke har hatt gjester oppom. Middagsbesøk, kakebesøk, filmbesøk, kveldsbesøk, stikker-bare-innom-besøk, og mer av alle slag. Jeg liker mye folk, og det er enda en god gjeng jeg skulle likt å hatt oppom. Vi koser oss med mye liv, og mye aktivitet. Men det har nok også gått litt utover andre ting, som turgåing. I går igjen tok jeg med meg hjem en gjeng med St.Hans feirere etter at den offisielle feiringen var ferdig. Veldig kjekt med besøk!
En krabat som støtt og stadig er på besøk er naboens katt. Hun får snart kattunger, og er mer kosete og masete enn noensinne. Vi liker henne.
Har du noen gang lagt merke til det lille barnet som ligger i sidemenyen min? Under kategoriene, før arkivet, så finner du et bilde av et lite, ekte, levende barn. Et barn som ikke har det så godt som du og meg. Et barn som sliter med sult, overgrep eller mangel på omsorg. Kanskje med sykdom som enkelt kunne ha vært forhindret. Et av disse barna har DU faktisk muligheten til å hjelpe. For 260 kr i måneden får barnet mat, helsehjelp, oppfølging og opplæring gjennom den kristne organisasjonen Compassion.
Jeg og Thomas har selv en liten faddergutt i Rwanda som vi håper på å få besøke en dag. (Her har jeg skrevet et innlegg om gutten vår, rett etter at vi fikk ham) Og jeg vil oppfordre deg på det sterkeste til å få deg et barn du også (vi håper å få oss en jente i tillegg, når jeg også begynner å jobbe.) For det er jo ikke så mye? 260kr? Er ikke det en kveld med kino og noe mat? Eller èn artikkel med sminke? Eller litt røyk? Er det ikke verdt å gi avkall på litt godteri (som ikke er bra for deg uansett) for å redde et barn?
Og har du ikke råd, så kan du jo oppfordre familien din, vennene dine, eller bloggleserne dine. Om du ikke har en jobb, kan du kanskje bli enig med foreldrene dine om noen plikter du kan gjøre for 260kr i måneden. De fleste foreldre er behjelpelige når det gjelder en god sak. Eller gå sammen med et par venninner om å sponse et barn. For tre venner blir det kun 53kr i måneden. Les mer om Compassion her, og hvis du vil legge inn et barn i din sidemeny, klikk her.
Det er mange flotte organisasjoner man kan gi til, men Compassion er en av dem jeg brenner mest for. Fordi det blir så nært; ett barn. Brev tilbake. Et nytt liv. Muligheter for besøk.
Har du noen tips til hvordan man kan gjøre en forskjell? Legg inn en kommentar nedenfor her 🙂
Vi brukte en god del tid og tankekraft på å planlegge borpynten. Løpere ble bestilt fra Ebay (her). Oppsatsene ble laget av mamma (mer om blomster her).
Lysholdere med diamant-pynt ble lånt fra Urdals Planteskole, gaveposene kjøpte jeg billig (her), og bordkortene kan du lese mer om her. Serviettene bestilte vi også gjennom mamma, og brettet dem i en enkel, standard vifteform. En stor takk til jentene som var med å brettet servietter og dekket på dagen før 🙂
En samling bilder av oss to ble rullende på skjermen bak hovedbordet…
Det tok overraskende lang tid å dekke og pynte bordene. Vi hadde flere gode hjelpere, og uten tror jeg ikke at vi kunne ha kommet i mål den siste dagen. For vi stod på i fra morgen til natt. Jeg og Thomas gikk hjem (siste dag som forlovet) klokken 23.30 med en del små bekymringer, og mange store forventinger og håp for morgendagen.
En av de personlige detaljene i bryllupet vårt som jeg er veldig fornøyd med, er de to snorene som ble hengt opp i gangen. Den øverste snora var fylt med bilder av meg og Thomas fra før vi ble sammen, helt til nå, og på den nederste snora hang en rose fra hver bukett han har gitt meg (tørket, så klart). På hjerteformede kritt-tavler stod en kort beskrivelse av hva “utstillingen” viste.
Jeg var selv veldig fornøyd med disse detaljene fordi det var personlig, dekorativt, og artig for gjestene (eller andre) å se på. Jeg var litt usikker på hva vi burde gjøre med rosene etterpå, så vi endte opp med å kaste dem. Hvor mye skal man egentlig ta vare på?
Men bildene ble ikke kastet. Gjestene fikk lov til å ta med seg et bilde hver rett før de skulle gå, og på baksiden av bildet hadde vi festet “våre beste råd for å finne kjærligheten,” som er som følger:
Hans beste kjærlighetsråd: “Når du først har funnet Henne, stå på til hun blir din.”
Hennes beste kjærlighetsråd: “Vær sen til å gi deg over til en mann, men enda senere til å gi slipp på ham.”
Rådene har litt sammenheng med hvordan vi ble sammen – så det var nok litt artigere for de som hørte talene våre 😉
Fordelen min når det gjelder blomster, er jo at mamma er gartner, og eier sin egen blomsterbutikk/hagesenter. Dette gav meg masse muligheter når det kom til blomster. For det første hadde vi kjørt inn en hel haug med trær og planter (se her også) som vi bare hadde lånt. På alle rekverk og på pianoet hang små potter med sommerblomster i – alt gikk selvsagt i fersken.
Og så var det alle oppsatsene da. Igjen var mamma en nøkkelperson, og laget alt av oppsatser og buketter. Jeg og Thomas reiste til Stavanger for å plukke ut de riktige blomstene direkte hos forhandleren som leverer til blomsterbutikken. Siden vi tilfeldigvis skulle hente grandtante på flyplassen den samme dagen, ble hun og bestemor også med.
Vi plukket ut, og mamma bestilte. Og vi endte opp med tre sorter i fersken (Nellik, Germini, og noen bær jeg ikke husker navnet på) og en del hvite sorter (Brudeslør, Ridderspore, Roser, Krysantemum, og Fresia). Mamma laget en til hvert bord av dekorasjonen nedenfor.
Hvis du vil ha noen anbefalinger når det gjelder sorter, så likte jeg veldig godt fresia i buketten, og Germini er jo nydelige – og fåes i alle farger.. Dessuten er jo brudeslør greit som fyllmasse, og roser er jo bare klassisk og nydelig. Den neste oppsatsen ble brukt til bordet vi (brudepar med foreldre) satt på. Vi hadde to slike.
De to skjønne brudepikene mine fikk også hver sin lille oppsats dandert i en kurv som vi spraymalte hvit. De var utrolig flotte sammen med pikene – bilder kommer etterhvert 🙂
Og til slutt har vi brudebuketten. Jeg hadde spesifisert at jeg ville ha en “fri” bukett som ikke var for stram eller kjedelig. Ville også ha noe som hang ned. Og resultatet kunne faktisk ikke ha blitt bedre. Jeg elsker buketten min! (holder den litt sidelengs på bildet, men) Fargene, formen, og alt var fullklaff!
Nå står buketten parkert på hylla i stua, og har begynt sånn smått å visne. Men den stod jammen lenge først. Nå fikk dere forresten også en liten sniktitt på kjolen 🙂 Min eneste “anger” når det gjelder blomster, er at det ikke var sesong for Liljekonvall – det hadde jeg veldig lyst på. Menmen. Ingen krise i det hele tatt 🙂
De fleste bildene i dette innlegget er tatt av Kjersti.
Når man planlegger et bryllup, har man en million ting å tenke på. Og lite visste jeg om hvor mye arbeid som faktisk ventet etter bryllupet også.
* For det første var det gavene. Vi brukte en hel dag på å pakke ut, vaske, sortere og plassere alle gavene. Og så var neste oppgave å sette seg nogenlunde inn i hvem som hadde gitt hva, og å lese alle kortene (og en solid jobb).
* En annen klattete jobb var alle de som skal ha betaling. Toastmastere og sangere, teknikere og film/foto-folk samt hår, sminke, og servitører. Det er mange som skal ha sitt, og vanskelig å bestemme hvor mye det blir på hver.
* En tredje ting som må gjøres er alle takkekortene. Og dette er jo i utgangspunktet en koselig jobb, tenkte jeg. Det er gøy å lage takkekort! Men jeg kan si deg det med en gang: Det som ikke er like moro, er å klistre igjen et lass med konolutter, og deretter skulle prøve å finne eierne av navnene (hvorav du kjenner ca 50%).
* For ikke å snakke om overgangen med flytting. Det tok to dager før jeg fikk hentet dyna mi hjemme – så vi delte imens. Nå venter jeg på å få hentet jakkene, smykkene, og en del av hobbytingene. Du trenger dem ikke ofte, men når man gjør det, så er det utrolig irriterende. Så jeg har enda en liten flyttejobb å gjøre, selv om jeg synes jeg var flink å fikk flyttet det meste før bryllupet.
Så det har vært noen travle dager – og i og med at vi bare har en bil, får jeg ikke gjort enormt mye (flytting og sånt) på dagtid. Så dagene flyr fort! Vi har også hatt uforskammet mye besøk, for å prøve å kvitte oss med noe av kakene. Men nå tror jeg snart vi må kaste resten av bryllupskaka også. Har endelig kommet til den nederste (gigantiske) etasjen, men har sikkert nok kake til 50 personer enda.
Jo, også en siste ting. Alle kakefatene må tilbake til sin rettmessige eier. Værre puslespill har jeg sjelden vært med på..
Nå har eg vært gift i omtrent fire dager, og tenkte at det var på tide å beskrive opplevelsen.
For det første har jeg allerede lært enda mer om Thomas. Det å bo sammen er en ny opplevelse, og selv om vi kjenner hverandre veldig godt, er det alltid noe nytt å lære. For eksempel så pusser han tennene med lunkent vann. Han blir glad hvis han får med seg gulrøtter på jobb, men vil ikke ha amerikanske blåbær. Alle disse småtingene er på en måte skatter som jeg prøver å samle på – for jammen er det deilig å kjenne en person så godt. Og hei; vi skal jo tross alt bli ett her. En annen “skatt” er at han er vanvittig dårlig til å skylle og brette melkekartonger. Men det har vi et lite kurs gående om.
En annen kjekk bivirkning av å gifte seg, var at jeg flyttet. Jeg kan nå gå å legge meg i leiliheten hver eneste kveld sammen med min kjære, og han (heldiggrisen) slipper å kjøre meg hjem hver kveld. Ja, det er faktisk et gedigent pluss! Leiligheten er dessuten flott (dog litt full etter å ha stablet inn alle bryllupsgavene) og vi har verdens beste naboer (forloveren min og mannen) som forresten inviterte oss på grillmat på søndag. Kos!
Jeg må også røpe at vi allerede har kranglet. Jeg vet ikke om det er totalt unormalt, men vi krangler rett som det er, og det stoppet ikke selv om vi fikk en ring på fingeren(igjen). Jeg vet ikke om hvetebrødsdagene skal være totalt uten problemer – i såfall har vi bommet litt. Men jeg tror at det er viktigere å ha et forhold som tåler litt krangling, enn å ha et som klarer seg uten krangler lenge, og så plutselig bryter sammen. Så jeg tar ikke det så tungt. Som sagt skal vi bli ett, og da er det nok noen kanter og vinkler som må slites litt ned på oss begge først.
Også er det følelsen. Jeg kjente den aller mest rett etter bryllupet. En altoppslukende, neddopende følelse som slår inn over hjernen og får den til å flyte som en gassballong. En tanke om at “nå er vi faktisk gift” sender ut signaler til hjernen, og ballongen fylles. Og så er det bare flytende, duppende, rolig lykke en stakket stund. Følelsen kan også bli utløst idet man våkner, og oppdager at man ikke er alene. Eller når man gruer seg til å gå hjem sent på kvelden, og innser at man allerede er hjemme.
Så konklusjonen er vel at det å være gift, passer meg helt utmerket. Og jeg gleder meg til mer av hva livet har å by på!
Slenger inn en #selfie – trøtt, men fornøyd kone 🙂
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Klagesangene (25 av 66)
Forfatter: Antagelig Jeremia
Datering: 587 f.kr.
Innhold: Boken skildrer et fortvilet folkeslag, og en fortvilet mann. Jeremia er sendt som profet for å tale til folket, og kjenner på byrden av å hele tiden gi dårlige nyheter. Men i en vanskelig situasjon preget av ufred og kriser, finner folket at de fremdeles kan stole på Gud, også i sine vanskeligheter.
Min Mening: Boka gir oss et godt eksempel på hvordan smerte og lidelse kan føre oss nærmere Gud, og ikke lengre i fra ham. Gud er ikke imot sorg og vonde følelser, men lar oss utrykke dem. Da kan det å lese klagesangene(eller f.eks. Job) være en hjelp.
Det å gifte seg og flytte har hatt en litt negativ effekt på bibellesnings-rutinen min. Det er vanskelig å lage seg nye vaner, så jeg har litt å jobbe med der. Tiden ser også ut til å rase av sted hele veien. Men det roer seg vel etter et par uker, når jeg har kommet skikkelig på plass i leiliheten…