En søndag som forsvant så ufattelig fort. Jeg vet ikke om jeg hadde en lørdag en gang – så fort gikk helga. I går bakte jeg litt, gikk en liten tur, var på øvelse med bandet, ryddet, og feiret en beskjeden bursdagsfeiring for Yvonne (på etterskudd). Og vips, så var den dagen gåen. 
Alltid så korte helger. Det er egentlig nokså frustrerende, fordi jeg vet at denne uka kommer til å bli veldig travel. Så la oss sparke igang! Jeg er klar 🙂

“Jeg gruer meg egentlig litt”, innrømmet den lille jenta. Hun kikket ned på bladene som raslet idet føttene hennes subbet borti dem. Den andre jentas boblejakke lyste opp som en signalrød varsellampe. “Hvorfor det?” spurte den andre jenta.”Vel.. Det er jo leir, og jeg har ikke fått noen venner enda. Tenk om jeg ikke får en eneste venn hele helga.” Den andre jenta så litt trist ut et øyeblikk, men så lyste hun opp; “Ja, men da kan jo vi to være venner! Jeg heter Karen.” Karens jakke duvet vennlig som en ballong i den varme ettermiddagssola idet de to jentene pratet i vei om en fantastisk leir i sammen.

Så enkelt livet virket når man var liten? Jeg husket plutselig dette barndomsminnet. Vi var sikkert omtrent ti år, Karen og jeg, og møttes på leir. Vi forble brevvenner i mange år (brev er noe som ligner litt på personlige meldinger på facebook, som man brukte før i tiden), og møttes flere ganger. Jeg måtte rett og slett smile av mitt eget minne, som har vært glemt i mange år. Kanskje merkelig enkelt. Men det er vel ingen grunn til at livet ikke kan være like enkelt nå…?

Kanskje ikke de ensomme sier ifra. Men det skader ikke å vise omsorg. Strekk ut en hånd, og si: Jeg kan være vennen din. Så tar vi detaljene etterhvert. Det viktigste er at alle har en venn 🙂

Dette var før jeg fikk fotodilla, så jeg fant ikke noe bilde av meg og Karen.. Men Lisa og jeg er også en god illustrasjon. Bilde tatt i Nederland, Den Haag, 2010)

Etter en kort, men traumatisk spysyke-dag var det herlig med en dag til å komme seg. Jeg brukte fredagen min enormt fornuftig: til å slappe av. Et biprodukt var at jeg sydde en svart hverdagskjole (bilde kommer) og koste meg med pizzakveld med Thomas:) 

I dag skal jeg jobbe litt, sy litt (skoleoppgave) og synge en god del – bandet spiller i kveld. Startet opp denne flotte dagen med serietitting og en kopp sweet chili te. God helg!


#tea #teatime #relax

Det begynner som en helt vanlig skoledag. Jeg er tidlig fremme, og arbeider med oppgaver. Idet første time starter, kjenner jeg et stikk i magen. Sikkert sulten, så jeg sluker en banan. Mellom første og andre time har enda ikke sulten gitt seg, så jeg spiser litt mer, men før halve timen har godt kjenner jeg at noe er feil. Stikket er der fremdeles, og jeg begynner å bli merkelig kvalm. Jeg reiser meg opp, ut av klasserommet, prøver å gå fort gjennom den lange gangen mot toalettet. Svarte flekker danser foran øynene, og jeg har ikke noe annet valg enn å sette meg ned. Midt på gulvet i korridoren. Synet klarner, og jeg prøver å krabbe litt videre. før jeg reiser meg og småspriger resten av veien. Rekker akkurat å åpne dodøra før jeg kaster opp, og sikter så godt jeg kan på doskåla, som heldigvis er åpen. 

Det som er dumt med å få spysyka på skolen, er at jeg har to timer med buss foran meg. Buss og spysyka er en dårlig kombo. Så etter litt mer spying, fikk jeg ringt til Thomas, så han kunne komme å hente meg i Stavanger. Han hentet meg på skolen, og kjørte meg til Egersund, og måtte jobbe helt til seks for å ta det igjen (stakkars). I løpet av dagen opplevde jeg å spy inne på Europris (men sprang ut med spyet i munnen, så ingen skade skjedd) og å spy på en offentlig buss fylt av skolebarn (heldigvis hadde Thomas tenkt klart nok til å gi meg en pose da jeg tok buss den siste halvtimen mens Thomas gikk tilbake på jobb). 

Så i dag har jeg holdt meg hjemme fra skolen – mye bedre å spy i sitt eget hus. Men heldigvis føler jeg meg mye bedre 🙂 Nå er bare spørsmålet hva jeg skal gjøre for ikke å kjede meg i hel… :/ Jeg er ikke noe flink  i å gjøre ingenting lenger….

Hadde ikke noe særlig passende bilde. Men gårsdagen føltes litt som en storm, så…

Det er helt stille i huset. Som om luften står stille. Mens utenfor er luften i full protest. Vanndråper hamrer på vinduet, vinden uler i kastene. Kontrasten er så stor, og stillheten blir enda mer tydelig. Mørkt og stille og trygt. 

Øynene er halvveis sammenlimt og hodet tåkete fordi det er så tidlig på morgenen. Om natten har små mareritt begynt å dukke opp. Ikke noe skrekkelig, men slitsomme mareritt, eller drømmer som gir meg en liten støkk. I natt ble vi for eksempel nesten ranet for 20 000kr, men oppdaget det i siste liten. Mens forrige gang sleit jeg med et skikkelig irriterende problem på strikketøyet som ikke ville løses. Synes det er rart at jeg plutselig har begynt å huske drømmene mine igjen. Kan det være stress?

Jeg vet ikke helt: er jeg stresset? Jeg tror egentlig ikke det. Jeg gjør mye, men jeg liker det jeg gjør. Føler bare at jeg kunne hatt litt mer tid hvor jeg satt meg ned og gjorde ingenting, uten å få dårlig samvittighet. Dessuten har det jo vært mye å tenke på i det siste. Jaja, det blir godt med helg.

 

Når det er storm, så får jeg og Thomas plutselig en trang til å nærme oss sjøen for å fotografere. Og det slo  heller ikke feil denne gangen. Det er noe tiltrekkende og majestetisk med de voldsomme bølgene som hamrer mot skjærene. Samtidig som det er ydmykende, og får meg til å føle meg heldig og trygg som er på land. 

Til og med innenfor moloen var det uro. Vannet pisket, drønnet, og hoppet i uventede retninger idet det slengte seg av all kraft mot solid stein. 

 

Er du enig i at slike enorme naturkrefter er veldig fascinerende? 🙂

“ Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg.
Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.
 . “
Obadja 15

Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.

 

Tittel: Obadja (31 av 66) 

 

Forfatter: Obadja

 

Datering: 586 f.kr.

 

Innhold: Obadja er en profetisk bok, og den handler om Edom. Det er også den korteste boken i det gamle testamentet.

 

Min Mening:  Litt vanskelig å forstå hele boka, men jeg bet meg merke i at Gud befaler oss å ikke være stolte. Vi skal ikke la vår egen stolthet komme i veien for relasjoner til andre, og relasjonen til Gud. Vi bør holde oss til Gud, sette vår lit til ham, og behandle andre slik vi selv vil bli behandlet.

 

 

#bibelen #bibel #kristen #tro #litteratur #bøker #bok #visdom


BildeKilde

 

For tiden er det mye dårlig vær, men når først sola viser seg, prøver jeg å være kjapp ut på tur. For en ukes tid siden gikk jeg en herlig tur sammen med Caroline. Vi gikk i fra Egersund til Hellvik, og været smilte virkelig. Det ER så herlig å kjenne sola i ansiktet – jeg kan nesten ikke vente til våren er skikkelig i gang 🙂

Vi fant flere geocacher på turen, og fikk til og med noen glimt av ørn!

God stemning! Nå innvier vi vårsesongen (litt tidlig, men det gjør ingenting!).
Andre som er klar for vår, og litt mer utevær? 🙂

 

“Det er mer mellom himmel og jord…”

Forfatter: William Paul Young"Veivalg" av Wm. Paul Young

Boktittel: Veivalg

 

Innhold: Anthony havner i koma, og opplever å bli trukket inn i sitt eget hjerte for å selvransakelse arrangert av Gud selv. Her må han selv velge hva han vil gjøre med livet sitt.

 

Min mening: Boka er spennende, men kanskje noe kunstig. Den har mange gode poenger, og svar på spørsmål mange lurer på i tilknytning til tro. Jeg synes den ble bedre etterhvert, men jeg klarer ikke å la være å sammenligne den med Skuret, som hadde mange likhetstrekk, men var mer spennende, og jeg synes den virket mer ekte. Skuret gav meg rett og slett mye mer.

 

Terningkast: 4. Verdt et forsøk, hvis du likte skuret 🙂 Jeg anbefaler den til deg som vil forstå hvordan kristne virkelig kan tro at Gud bryr seg – for boka gir et spennende bilde av Gud 🙂

 BildeKilde

 

 

#bok #bokanmeldelse #bokanbefaling #bøker #anbefalt #anbefaling

 

 

Målet mitt var å hekle og selge 300 engler før nyttår. Jeg har heklet og solgt i hele høst, og i dag satte jeg inn 10 665kr til Beths Home. Jeg har lært at å gjøre noe for andre, som virkelig trenger det, gir meg all motivasjonen jeg trenger. Og jeg har også lært hvordan små ting kan bli veldig store med bare en liten ekstra innsats 🙂


Så ikke vær redd for å prøve å gjøre noe for andre. Det er rett og slett en vinn-vinn situasjon 🙂