Dette er min første egentlige t-skjorte! Jeg brukte et mønster i fra stoff og stil (HER) og stoffet hadde jeg kjøpt på loppemarked. Jeg fikk en helg haug med stoff i mange ulike farger og mønstre for 110kr, så denne kan umulig ha kostet mer enn en tier 🙂
La Pedrera, eller Casa Milo er et utrolig hus som ble tegnet av arkitekten Gaudi på begynnelsen av 1900-tallet. Den har ingen rette linjer, og er et veldig spennende bygg. Her har jeg samlet litt bilder fra vårt besøk i dette spennende huset.
Dette er huset sett fra innsiden, hvor det har en liten åpen plass midt i, hvor man kan se opp på himmelen, og de spesielle pipene på taket.
Flere bilder fra taket…
Jeg tok bare med ett bilde fra leiligheten, som fremdeles er innredet til første halvdel av 1900-tallet. Syrommet var så klart min favoritt 🙂
Og når du først er i gata, bør du også ta turen nedover og se på de mange andre, flotte bygningene i nærheten. Som en av mine favoritter, Casa Batlo: Knokkelhuset.
Jeg har allerede skrevet litt om Parc Gûell, så dette blir et bilde-innlegg. Men parken var altså tenkt som et avsides strøk for rike borgere da Gaudi begynte å bygge den. Han ble imidlertid ikke ferdig med mer enn to-tre av husene før han døde. I tillegg kan du finne typiske turist-ting som verdens lengste benk, de tusen søylers rom, og den majestetiske mosaikkdragen her. Man må betale for å komme seg inn i deler av parken, og det gjorde ikke vi. Men var virkelig verdt turen uansett 🙂
Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i Hans kjærlighet.
Betyr dette at Gud bare elsker oss når vi holder Hans regler? Mange ser på Gud som kontrollerende og sint, og oss som Hans “ulydige” undersåtter. Men Gud ser på oss som elskede sauer som har gått seg vill uten å vite bedre. Og vil du vite hvorfor Han sa det Han sa – at vi må holde hans bud for å bli i Hans kjærlighet? Han sa det for at vi skal kunne elske slik som Han elsker. For at vi skulle bli lykkelige. Han sa det selv:
Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere, og deres glede kan bli fullkommen.
Så å “bli i Hans kjærlighet” betyr ikke at vi må få Ham til å fortsette å elske oss. Det betyr ikke at når vi ikke følger Hans bud, så elsker Han oss ikke. Det gjør Han uavhengig av våre handlinger. Det betyr snarere at vi får den samme kjærligheten til andre som Han har. At vi elsker som Han gjør, og er glade som Han er glad.
Dette høres jo egentlig greit ut, det. Men hva er det nå vi må holde ut for slags vanskelige å grusomme bud for å bli i Hans kjærlighet?
Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
Det er kanskje ikke så dumme bud å holde allikevel? Elske andre. Tenk om alle hadde gjort det da? Eller om bare en femdel av verdens befolkning hadde gjort det. Det hadde flyttet fjell! Vi og også flytte fjell i vår vennekrets, dersom vi tar Jesu bud på alvor. Bare elske de rundt oss. Jesus sier så:
Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.
Han har utvalgt deg! Ikke til å dø, eller til å lide, eller til å bo i et kloster, men til å bære frukt! Og det er enda et løfte knyttet opp mot dette: vi skal få alt det vi ber om i Hans navn, dersom vi elsker menneskene rundt oss. Det er ikke småting.
Oppsummering:
1. Gud elsker oss.
2. Han vil at vi skal ha kjærlighet i oss, altså elske andre.
3. Dette får vi ved å velge å være gode mot andre.
4. Når vi gjør dette, får vi Guds overnaturlige kjærlighet og glede i oss.
5. Og vi vil bære frukt.
6. Og vi vil få bønnesvar.
Disse bibelversene står i Joh. 15. 9-16. Noen ganger tar jeg meg litt tid til å plukke versene litt i fra hverandre slik som dette. Da forstår jeg det bedre, og husker det bedre. Og bibelen har så ufattelig mange sannheter vi må få tak i 🙂
Hva synes du om dagens vers? Fikk du noe ut av det?
Og har du lest noe annet interessant i bibelen i det siste?
Når det kommer til fotografering, er det lett å miste inspirasjonen noen ganger. Da kan en konkret oppgave være med å vekke til live de kreative evnene igjen.
Når man tar bilder av noe veldig nærme, kalles bildet macro. Spesielt når motivet på bildet er større enn det er i virkeligheten. Du kan ta makrobilder med mye forskjellig utstyr, men det er vanskelig dersom du bare har vidvinkel-linse. En makrolinse er det beste, men dersom du ikke har råd til det, kan du kjøpe et close-up-filter. Det koster en slikk og ingenting, og gir deg macro-effekten ved at det zoomer inn, og fjerner litt av nærgrensen til kameraet. Les mer om close-up-filtre her.
Denne teknikken gir deg bilder som er litt utenom det vanlige, og tvinger deg til å se tingene på en ny måte – på detaljnivå. Slik oppdager du motiver som du kanskje ikke la merke til før en gang.
Dette er noen av de bildene jeg er mest glad i å ta. Det er så spennende å oppdage den bittelille verdenen som er rundt oss hele tiden. Og spesielt nå på våren!
Har du tatt noen macro-bilder i det siste? Og hvis ikke, fikk du mer lyst nå?
Tenk på hva som ville ha skjedd dersom det var du? Hva ville du ha tenkt og følt dersom det var ditt hjem, og dine venners hjem? Dine barns hjem som raste ned til en jordhaug. Folkene i Nepal fortjente ikke å få livene revet bort under seg. De fortjener ikke å dø av sult eller tørst nå, etter å ha mistet hjem og venner og familie.
Og vi har faktisk noe som kan hjelpe dem! En hundrelapp rekker ganske langt når det kommer til vann eller ris. Når det kommer til det livsnødvendige. Her hjemme er det kun ei brus, en sjokolade, og en pakke druer. Eller en kino. Hvor mye tør du egentlig å gi avkall på for å redde livene i Nepal?
Innhold: Dina har en helt spesiell gave – hun kan se folk inn i øynene og få dem til å tilstå og skamme seg over alt det gale de har gjort. Det er både en velsignelse og en forbannelse å være skammer, og det skaffer henne helt klart mange fiender.
Minmening: Jeg elsket disse bøkene som liten, og jeg elsker dem nå. Det er liksom bare noe med meg og fantacy for barn. Jeg forsvinner inn i en annen verden, og elsker det.
Terningkast: 6. Spennende, og annerledes. Jeg anbefaler den til deg som liker fantacy og enda ikke har oppdaget den spennende skammerserien. Spesielt nå som de skal filmatisere historien.
Dersom du er bittelitt interessert i vill arkitektur på sitt sprøeste, er Barcelona stedet og være, og Gaudi er aktitekten å oppsøke. For til og med jeg synes at arkitektur kan være litt kjedelig mange ganger – men Gaudi sine bygg er noe annet. Det ser ut som noe som kommer fra et spennende eventyr. Den første hele dagen vi var i Barcelona på studietur, brukte vi til å vandre i Gaudis fotspor. Første stopp var den flotte kirken Sa Grada Familia.
Det neste stedet vi besøkte var Parch Guell. Jeg har ikke mange bilder av de “typiske” tingene fra parch guell, siden vi ikke betalte oss inn i den “mest spennende” delen av parken. Der finner du et og annet utrolig stilig hus, og bl.a. verdens lengste benk, og de hundre søylers rom. For ikke å snakke om dragen som har blitt et symbol på Gaudi, så vel som på Barcelona. Men det var allikevel vel verdt turen litt utenfor byen. Parken er heelt nydelig! Vi koste oss med en lunsj mens vi bare satt å nøyt utsikten fra toppen. Søylene under var også ganske stilige. De var laget for å etterligne barken på trær, og på utsiden bygget fuglene reir i muren.
Det tredje stedet vi besøkte som Gaudi har designet, var La Pedrera, som også blir kalt Casa Milo. Dette var en veldig spesielt bolighus. Alle linjer er organiske, og inspirert av bølgene i havet. Også rekkverkene på verandaene ligner på tang og tare. Man kan også betale for å komme inn. Da får du se det utrolig flotte taket med pipene som forestiller ryttere og soldater. Deretter kan du gå ned i leiligheten som Gaudi selv har bodd i, og som er bevart slik den var med møbler og alt. For meg var taket et høydepunkt – se bare på det siste bildet i innlegget! 🙂
Jeg hadde så skrekkelig mange flere bilder fra Parch Guell, så jeg tror det kommer mer senere. Men dette innlegget ville jeg ha litt ryddig og uten bildeskred. Så du vet hva du ikke bør gå glipp av i Barcelona når det gjelder arkitektur, i hvert fall.
1. Det gir mestring. Det er ikke mye som er gøyere enn når folk spør “Hvor har du kjøpt den fine kjolen?” og du kan svare: Jeg har laget den selv.
2. Du kan spare penger. Jeg skriver kan, fordi man kan også tape penger på å sy klærne selv. Det handler om å være litt smart. Velg hva du syr, og hvilke materialer du bruker med omhu. Kjolen over brukte jeg bare omlag 60 kroner på. Men dersom du handler stoffer på panduro, og syr t-skjorter vil du ikke spare noe. Det finnes masse fint å handle på nett, eller på markeder i storbyer hvor du kan få masse for lite. Dessuten er loppemarkeder og gamle bestemødre en gullgruve med uante skatter!
3. Miljø. Mange av de klærne som lages nå for tiden, består av lite miljøvennlige materialer. Bomullproduksjonen bruker opp ekstremt mye av verdens vannreserver, og strechstoffer kan ikke gjenvinnes. (Kilde) Dessuten brukes det masse energi til å få laget klærne, og til å transportere dem. Enkelte plagg har vært på kryss og tvers av verden 5 ganger før de kommer i de norske butikkene. Når du syr klærne selv, har du en mulighet til å velge miljøvennlige stoffer. Men det beste du kan gjøre fra et miljøperspektiv er å gjenbruke. Sy om gamle klær som har fine stoffer. Da kaster vi mindre, og mindre trenger å bli produsert.
4. Den umenneskelige produksjonen. Vet du hvem som lager klærne dine? I de aller fleste tilfellene er det mennesker i asiatiske land. Mange av dem arbeider 14-timers-skift. De har nærmest inteteksisterende lønn, og arbeider i helseskadelige omgivelser. Les mer om hvorfor klesproduksjonen i verden er skakkjørt her: Nordic Fashion.
5. Du får det som du vil. Dette er et kjekkere punkt å skrive om. For noe av det gøyeste med å sy klærne selv, er at du får helt unike klær som er akkurat slik du ville ha dem! Jeg må selvsagt godta at jeg ikke alltid får ting slik som planlagt – men jo flinkere jeg blir, jo mer av det jeg lager bruker jeg i hverdagen – og til fest:
Park de la Ciutadella var en perle som lå rett ved leiligheten vår i Barcelona. Den er nær det gotiske strøket, nokså nær stranda, og vegg-i-vegg med dyreparken. Og dette er definitivt stedet for å ta seg en rusletur med kamera! Her finner du nydelige planter, og tallrike papegøyer. Se, og nyt.