Til og med gress er interessant nok til å studere nærmere. Se hva jeg fant, mamma!
I det siste har jeg også begynt å trene meg opp igjen til å bruke bæreselen mer. Veldig praktisk, men veldig tungt!
Som en avveksling kan det være godt å gå litt uten barn også. Da går alt så mye mer effektivt, og det blir litt mer trim (med unntak av de turene der jeg må bære Miriam hjem fordi hun ble så sliten).
Da er det kjekt å ha noen gode turvenner som Bente og hennes firbeinte 🙂
Denne toalettveska heter Urkmappa. Den var veldig grei å sy! Og man kan få mønsteret gratis med å melde seg inn i facebookgruppa Hekta på veskesying. Det blir helt sikkert flere sånne. Og siden den har instruksjonsvideo, er den super for nybegynnere!
Syrinen og Rhododendronen pleier alltid å blomstre samtidig i slutten av mai – men i år tippet det inn i Juni før de sprang ut.
I år har jeg plantet salat i denne fine kassen som står rett ved drivhuset. Skjønte fort at jeg trengte mer plass, for denne salaten var kjempegod, og det er flere planter i boksen på siden. Se hvor store de i kassen har blitt i forhold til dem som ikke har fått mer jord…. Fant også ut at jeg hadde plantet dem alt for tett.
Drivhuset blir stadig grønnere og frodigere.
Jeg har veldig mange ampler med blodbeger. De er så elegante! De både klatrer og henger.
Disse petuniaene er også i ampel, de har jeg sådd selv, og de er jeg veldig stolt over. Blomstene er på størrelse med en knytteneve!
Mye tomat i drivhuset i år. I tillegg har jeg pæremelon, pyntegresskar, agurk og litt av hvert… Er veldig spent på de pæremelonene (de små mellom tomatene på bildet).
Jeg koser meg med hagen! Enda er det mye jobb som gjenstår før alt er under kontroll, men det er allikevel fullt av vakre blomster og muligheter i hele den store hagen.
Etter at jeg bestemte meg for å bli bedre å lage fine kaker (i fjor) har jeg hatt et par forsøk. Men jeg skuffet meg selv litt med dette toårs-kakebordet. Men litt lite motiverende å bruke timevis til kakelaging når man ikke kan ha så mange gjester som man vil 🙂 Så slik ble det i hvert fall.
En ostekake med spiselig pynt fra hagen, og en sjokoladekake bakt av Thomas. Det var faktisk hans første 🙂
I år ble det hageselskap, og det var herlig å endelig kunne samle hele familien igjen! Siden en del av gjestene var vaksinerte, kunne vi få plass til alle 🙂
Svigerinnen min og familien sov i telt i hagen vår. Miriam storkoste seg med søskenbarna 🙂
Haha, som alltid ligger bloggingen min langt etter virkeligheten, så dette er omtrent en måned siden. Men bedre sent enn aldri.
Jeg har jo aldri tid til å sitte alene på pcen lenger! Så når jeg plutselig hadde det i dag, måtte jeg tenke meg litt om for å se hva som var annerledes. Og da gikk det opp for meg at jeg alltid jobber på lørdager(i planteskolen). Men i dag er Thomas opptatt, og når Miriam har luren sin på dagen, kan jeg få litt alenetid 🙂
Må benytte denne tiden godt, så bloggen blir nok ikke prioritert mer i dag heller 😉
Sommerferien står for døren, og for andre år på rad har vi lite ferieplaner. I sommer skal vi en tur til familien på østlandet, men ellers skal vi nok være hjemme. Men det er mye kjekt med å være hjemme nå som jeg har hus, hage og familie. Det er rart det der, hvordan jeg tidligere ville ha steilet for en sommer innenlands, mens det nå er helt naturlig, og egentlig både beleilig og praktisk.
Vi har planer om å lage en ønskebrønn i hagen, og kose oss masse hjemme i sommer. Peonene på bildet nedenfor står i knupp, og det er nok rett før de spretter (bildet er fra i fjor).
Jeg håper på en aktiv sommer med mange toppturer, mange treffpunkter med venner, og mye familietid med Miriam og Thomas!
Ønsker alle en nydelig ferie, uansett om den har begynt, om det er noen uker igjen, eller om du (som meg) starter i dag 😀
Det er mye som er gøy når man er to år (og 29), og dyr er absolutt høyt oppe på den lista! Så da vi fikk sjansen til å besøke et knippe griser som akkurat hadde kommet, var vi ikke vanskelige å be.
Vi benyttet også anledningen til å besøke valpene til en kollega 🙂 De var i perfekt størrelse; store nok til å være gøy, og små nok til at de ikke bet for hardt.
Det viste seg at det hadde flere fordeler å reise til dyreparken litt utenom sesongen, og på dager med litt regn. For det første var det ikke mye folk (koronapluss!), og for det andre så vi mange flere av de ville dyrene (til tross for at vi ikke kunne gå inn i de fleste husene).
Det var greit å ha en tralle når ungene ble slitne – og litt kjeks 🙂
Nå er det en liten stund siden vi feiret bursdag, men bloggen har blitt litt glemt de siste ukene. Så her er en liten oppdatering om utviklingen, gleder og sånt fra småbarnslivet!
Fysisk
Miriam elsker å være ute, og til toårsdagen fikk hun trampoline! Veldig stas, og hun er veldig flink. Klarer allerede å hoppe på rompa 🙂 Hun klarer også å gå mer og mer selv, men vi har enda vanligvis med vogna på tur – siden å gå selv bringer mange omveier og utsettelser inn i tur-ruta. Hun har øvd seg litt på balansesykkel, men har ikke fått helt teken på det enda. Klatrer også mye på lekeplassen, men har heldigvis ikke kommet på at hun skal klatre ut av sprinkelsenga enda…
Rytme og lek
Miriam er i barnehagen hver dag, og vi kuttet nettopp ned sovetiden til 1 time i stedet for 2 på dagtid. Da sover hun ca 10 timer på natta (eller litt mindre når hun bruker lang tid på å sovne). Hun er lett å legge, men ligger ofte halvannen time i senga og synger/nynner før hun sovner. Når vi kommer hjem fra barnehagen og har fått spist middag, prøver vi ofte å finne på noe. Enten gå en tur, besøke noen, eller bare leke i hagen (med trampolinen, rutsjebanen eller aller best: lete etter insekter!). En storfavoritt er å gå på lekeplassen. Hjemme har hun fått helt dilla på puslespill, og liker også å perle med store perler som hun fikk til bursdagen, eller trille ball.
Kommunikasjon
Praten går bedre og bedre! Hun snakker mye i setninger, og sier mye morsomt og søtt. For eksempel sier hun “jeg gå langbeint” når hun vil gå barbeint. Og “i Lillehagen” til barnehagen. Hun er opptatt av følelser (e mamma leie seg?), og blåmerker eller sår (eg skrapte meg!*1 uke etter at hun skrapte seg*) og hva som er “mitt” (Den pappa sin? Eg låna den?!)
Vi gleder oss til de neste årene hvor vi kan bli enda mer kjent med jenta vår. Til nå har det vært en glede som bare blir større og kjekkere for hver dag som går!
