Nå har Miriam blitt to uker allerede. Vi har begynt å komme inn i en slags rutine, selv om den er litt i endring hele tiden. I dag tok vi fotavtrykk av føttene hennes. Det ble masse graps, og mange mislykkede forsøk. Hendene måtte vi bare gi opp, for de er limt sammen i knyttneve-stilling xD
De første ukene har vi hatt mye besøk, men ikke så mye at det har blitt slitsomt. Vi liker besøk, og vi setter ikke terskelen så høyt når det kommer til servering og ryddig hus; folk får ta oss som vi er 🙂
Jeg har som sagt kommet inn i en slags rutine. Den inneholder mye amming, litt byssing, litt sporadisk soving, bibellesing, treningsøvelser (noen dager), trilleturer, besøk og mat. Ellers er det ikke mye jeg har fått tid til. Både strikking, sying og hekling er det helt slutt på. Jeg har klart å lese litt innimellom (lydbok er gull!), men serien jeg og mannen ser sammen, har nesten stoppet opp. Livet er fint, men jeg håper at jeg om ikke altfor lenge skal få litt mer overskudd til hobby igjen også. Det gir meg så mye glede!
