-For å gjøre ende på vinteren, og nå må jeg igjennom det hele En Gang Til! Grunnen er at jeg er på påskeferie hos min kjære far i hedmark! Jeg, Anders, og Monica tok fly i fra sola til gardermoen lørdag… Fin utsikt i fra flyet! Uten de altdekkende skyene ser det slik ut:
Her er solnedgangen sett ovenifra: Her er flyet vi flydde – en behagelig og morsomm flytur med en underholdene flyvert!
Var somsagt hos Thomas i går, og på slutten kjente jeg at jeg begynte å bli litt syk. Halsen ble mer og mer umedgjørlig, som om en slags hårete frukt( kanskje en mini-kiwi) satt fast der nede. Thomas ba for meg. Ingen ting skjedde, men han ba en gang til. Etter noen sekunder kjentes det lettere å puste. Var det innbilning? Jeg ventet litt med å si noe, men så var det sikkert! Det var ikke lenger noen mini-kiwi i halsen! Dessuten var nesen, som hadde snytt ut x antall meter dopapir med snørr, helt åpen! Ikke tett i det hele tatt lenger. For en lettelse:)
I dag er det jo faktisk slik at du kan være med å skape et mirakel! Støtt miljøet i Eath Hour kl 20.30. i kveld! Skru av all strøm i en time. Som Bruce Noland i filmen "Bruce almighty" sier:
Det finnes enormt mange fine dråpebilder, og nå som jeg har hatt skikkelig kamera en stund skulle det bare mangle om jeg ikke skulle prøve jeg også! Så jeg og Thomas tok masse bilder. Må forresten fortelle dere om i går!
I dag skal jeg reise til pappa i hedmark sammen med Monica og broren min Anders, så i går var jeg sammen med Thomas hele kvelden, og det var kjempekoselig! Vi spiste pizza som Bente hadde laget, og hadde begge ideer til bilder som skulle tas. Resultatet var at vi eksperimenterte med kameraene våre i timesvis- og jeg fant endelig ut hvordan live-view funksjonen funker på kamera mitt! (har ikke fått til å skru den på før) Har allerede lagt ut noen av bildene jeg tok, og du kan se flere på Thomas sin blogg(http://fotothomas.blogg.no/).
Dråpebilder er utrolig frustrerende å ta! Det fungerer slik at du drypper en dråpe i et glass/ en bolle med vann, og tar bilde akkurat idet den treffer vannet. For det første må du treffe bildet akkurat til rett tid(og vann faller ganske fort!) og for det andre skal dråpen helst være i fokus også! Etter masse om og menn fikk jeg faktisk noen bilder jeg er fornøyd med, og jeg har lært enormt masse på den kvelden! Er kjempegøy å eksperimentere med hva som gir best resultater med lukkertid, blenderåpning, hvitbalanse, manuell og automatisk fokus, ogsåvidereogsåvidere…
Har valgt ut etpar sommerbilder som var tapt helt til Thomas sin gamle pc bestemte seg for å gi slipp på bildene den hadde gjemt så lenge. Mange gode minner! Dette bildet er tatt 4.juli, på Thomas sin bursdag. Husker ikke helt hvorfor han fikk kaste en bøtte med vann på meg, men…
Fant ut at jeg savner hvordan håret mitt var der! Dette er strengt talt tatt på høsten 2008. Kanskje jeg skal farge det så mørkt igjen i sommer…
Dette er til minne om Thomas sin fisk Charlotte. Hun levde et greitnok liv i Huset til thomas ganske lenge. Nå er dette bildet nesten alt som er igjen.
Traff en liten Dachs på vei ned fra skolen i går. Jeg har truffet den en gang før der den sitter på en benk i hagen sin. Vi har blitt Rikig gode venner!:)
Trekker dyna over hodet. Kjenner at det dunker, som om noen har en overdimensjonert heavy meatal konsert der oppe. Sutrer litt til kjæresten som egentlig ville lage noe mat sammen. Heldigvis kommer han heller bort og trøster meg, men! Han overrasker med å legge hånda på hodet mitt å be. Jeg rekker nesten ikke å gjøre noe før han tar litt avstand og ser meg dypt inn i øynene.
Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Kjenner ikke noe nå! Jeg er redd for å si noe feil, så kjenner ekstra godt etter? Nei! Det er nesten helt godt:D are en svak irritasjon når jeg rister på hodet.
(dette skjedde mandag 22.mars 2010. Rett etter at Thomas ba for meg forsvant nesten all smerten som satt igjen etter tysktimen, eller var det gymtimen….)
Slik er bare så herlig! Jeg har opplevd mange mirakler. Noen med meg selv, og noen med mine venner, og selvsangt også folk jeg nettop har truffet. Er megaspennende hva som faktisk er mulig! Jeg er ————————-| DER oppe etter å ha lest den mirakelboka jeg fortalteom i x antall andre innlegg (las ferdig i dag) Tror alt er mulig! Og Jesus sier faktisk at vi kan gjøre enda større mirakler enn det han gjorde! En annen gang Gud helbredet meg da Thomas ba for meg var i lunden på pre-team før ungarn. Da hadde jeg en fæl hoste som var så vond. Etter at han ba hostet jeg ikke flere ganger.
Henriette ble helbredet etter å (antagelig) ha brukket tåa, pluss at hun hadde røket et kosrbånd i kneet. Vi hadde en lang dag bak oss med et litt merkelig og tungt møte, og nermere halve gjengen var mer eller mindre skadet. Vi bestemte oss for å be, og folk la hendene på de det stod verst til med(Henriette) Midt i bussen ba vi, og på vei til debrecen ble ca 5 av 40 ungdommer helbredet. Henriette hadde sittet hele dagen, men kunne nå gå å løpe! Det samme gjalt nesten Thoms som hadde hatt støttebandasje på grunn av plager med knerne. Han rullet den av, og alle sammen koste seg på en handletur på Tesco.
*Alle som hjalp til for at det hele skulle funke.Malin sminket meg, Benita gav meg et fint bilde hun hadde trykt som passet til fargetema, Malin, Benita, Anders, og Mamma på kjøkkenet, Thomas høyt og lavt der det trengtes->reddet oss f.eks. da strømme gikk, Nina og Petter som hjalp meg med pynting og organisering:)
*Den gøye pynten(bare min frosk som hadde krone) *Noen fantastiske taler fra gode venner
*Vi holdt det gående til kl 03.00.
*Den gode maten-baguetter med kjøttdeigfyll (litt tacosmak) og Alt det andre gode, som ingen hadde plass til; Is, Frukt, Grønnsaker med dipp, Kaker, Chips, og Snacks.
Negative ting:
*At noen ikke kunne komme.
*At noen måtte gå før jeg hadde fått en bra samtale med dem.
*At ikke magen var så sulten som øynene ( vet at jeg burde ønske meg at øynene heller hadde vært litt mindre sultne, men…)
Thomas har lagt ut bilder i fra bursdagen min på bloggen sin, og der tror jeg faktisk det er bilde av alle sammen! så ta en tur innom her.
Ballongne er forresten i fra ballongbutikken.no, noe som anbefales! Her kan du finne alt i fra hjerteballonger og figurballonger, til svæære ballonger, og gassballonger.
Bordkortene laget jeg med inspirasjon i fra cubeecraft.com. Jeg har endret dem litt… fant en frosk fra google, satte den inn i stedet for en pingvin, og skrev min egen tekst på boksen; ble de ikke ganske kjekke?
Dette er et bilde av den tilsynelatende uskyldige, søte, og litt fortvilede Nathalie idet hun filosoferer over hvordan hun skal komme seg til flekkefjord når vi sitter fast i bussen bak en trailer, en buss, og en brøytebil midt i en sving på vei ned til Åna Sira.
Det du kanskje ikke vil tro er at hun faktisk er en ond, sleip sviker! Her ser du henne haike med en fremmed som "bare hadde TO seter i bilen sin!"
Etter mange planer om hvem vi måtte drepe for å komme oss bort derfra, og etter å ha bli kjent med den polske damen på bussen som faktisk er russisk, Sneglet vi oss mot skolen to timer for sent.
Det er ikke synd på oss. Det er synd på folkene på kvanvik som Faktisk hadde stått ute i to timer da vi kom!! De hadde sikkert rukket å gått til flekkefjord….
Rett før vi endelig var fri igjen…
Monica tar en pause i fra den voksende galskapen nødsituasjonen fremkaller..eller?
Lørdag startet tidlig da Thomas ringte meg kl 6 for å si god natt. Jeg fikk ikke sove, så stod like godt opp:)
Jeg tenkte at siden Thomas hadde vekket meg kl 6, så brydde han seg ikke om jeg vekket han klokka 9, så kvart på 8 gikk jeg ut for å besøke ham:)
Jeg var kanskje fremme litt før 9, men det interessante var: Det var så kaldt ute at pusten min frøs i håret mitt! Det har jeg aldri opplevd før, men det kom litt hvit, snøaktig på hver side av hodet. (himmelen var helt klar, så det snødde ikke!) Jeg kom akkurat frem før sola kom opp. Gjett om jeg angret på at jeg ikke hadde ekstra genser under jakken!
Uansett; jeg hadde rett, og han brydde seg ikke (så mye) om at jeg vekket ham. Vi tok følge ut på haua i 10tida. Han skulle i utdritningslaget til Toril June, mens jeg skulle opp til Arvid for å øve på et dramastykke. Kort fortalt ble det ikke noe av dramastykket.
Da vi endelig hadde avklart det fikk jeg jammen være med på utdritningslag jeg også. Thomas skulle spille gitar på en sang, og ta en del bilder, så jeg hjalp egenlig bare til med å stille opp allesammen på bildene.
Klokken 3 hadde jeg dusjet, og var pakket og klar til å reise til Jørpeland! Vi skulle på et møte sammen med ungdommer i fra pinsemenighetene i hele Rogaland! Det var her vi skulle ha hatt drama, meg jeg er egentlig glad for at vi droppet det; standarden var ganske høy der! Vi hadde en konkurranse hvor Haua ikke vant i en eneste gren; si jeg elsker deg på flere språk, og sjarmere dommerne, spille luftband etter en random sang, skrike høyest.. Jeg synes Johnny, Arvid, og Tom Edward gjorde en fremragende jobb som luftband. Vi skylder på partiske dommere!
To jenter i fra Moi hadde en dans som var enormt bra! Hadde vert morro å kunne danse slik, men tror jeg får holde meg til å se på, og beundre andre:)
Programlederne var også helt topp, men det som overgikk alt dette var Musikken! Jeg tror det var et lovsangsteam i fra Sandes som ledet lovsangen. De hadde mange sanger jeg ikke kunne, noe som ikke alltid er like morro, men jeg lærer ganske fort, så jeg sang med så godt jeg kunne, og stemningen ble etterhvert helt fantastisk!
Jeg fikk en tanke om at jeg ville be for Thomas, så han kanskje kunne bli kvitt smertene i ryggen, men ventet litt, på den beste anledningen, eller noe..
Johnny Pettersen er også fantastisk! Han inspirerer stadig, og det skjer alltid ting på møtene der han taler. Vi fikk en innføring (med film) i hans liv som misjonær i (hovedsaklig) Asia, og Afrika, og han inviterte først opp de som ville oppleve noe med Gud. Han ba for oss, og så ba han opp alle som hadde sykdommer, eller vondt noe sted. Det kom kanskje opp 20-30 personer eller noe slikt. Vi ba for allesammen, og mange ble helbredet. Flere hadde hatt migrene, eller vondt i hodet under møtet, Thomas ble plutselig frisk i ryggen, noen hadde hatt vondt i skuldrene osv. Til slutt spurte han om noen hadde en fot som var litt kortere enn den andre, som førte til ryggsmerter. En hånd ble rakt opp bak ryggen hans, oppe på scenen. Det var ei jente i lovsangsteamet som alltid hadde hatt vondt i ryggen på grunn av en fot som var kortere enn den andre. Alle som hadde kommet frem fordi de ville oppleve noe med Gud flokket seg rundt henne nedenfor scenen, og ei jente sa , nesten overrasket i mikrofonen; "den he våkst ut!" "kult!" Jeg stod litt i bakgrunnen, men snakket med henne senere. Hun sa at det var så rart; Akkurat som om hun hadde stått på en måte hele livet, og det hadde plutselig forandret seg.
Etter møtet kjøpte vi pizza, og koste oss i det utrolig kule, og fine ungdomsområdet i kjelleren. Møtet hadde vart ganske lenge, så vi fikk ikke mer enn en time på oss før vi måtte karre oss inn i bussen igjen, og siktet mot Haua. Vi hadde forresten med oss noen folk i fra Evangeliehuset i Egersund…
Jeg var ganske trøtt (etter å ha stått opp kl 6, som du sikkert husker) så jeg sov nesten hele bussturen:)