Et av Hauas største turistmål er ruggesteinen. En stein som veier omtrent 70kg, og som du eller jeg kan rugge på med bare hendene. Miriam klarte riktignok ikke å bevege den alene, men hun synes det var veldig stas allikevel 🙂
Kjekt å ha med broren min også på tur. Dette er ikke så langt å gå (litt avhengig av hvor du parkerer). Vi syklet hjemmefra og opp på en liten halvtime.
Altså, nå har jeg hatt en periode der jeg ikke har lagt inn bilder på PCen på kjempelenge! Så nå vil det nok komme en del gamle bilder på bloggen fremover 🙂 Disse er fra begynnelsen av april. Da gjorde vinteren et siste krumspring, og sendte litt snø vår vei. Allikevel kom vi oss ut både den ene og den andre. Her fikk jeg til og med lokket mannen med på familietur 🙂
Rett bak huset vårt er en liten skog. Men det skal ikke mer til for å oppleve et lite mikroeventyr! Naturen er full av skatter, hemmeligheter og glede.
Vi nyter hver dag nå. I dag er det så deilig ute at vi har fått en forsmak på sommeren med sol og 16 varmegrader 🙂
Vi bruker mest mulig tid ute (begrenses naturlig av mangel på energi), og Miriam elsker å være ute! Det er også veldig stas med dyr av alle slag! Hun har begynt å rope “pom, pom” (som betyr kom) til alle fugler og andre potensielle hilse-vennlige dyr.
For første gang i år var vi ute og luftet bæreselen. Det var tungt, synes skuldrene mine… Så derfor tok Anders den “børen” på veien hjemover 🙂 En fin tur tross regnet…
Meg og Caroline gikk Hellersheia. Det er en fantastisk tur i Jøssingfjord.
Utsikt mot havet fra toppen!
Puddel i farta!
Caroline i farta!
Flott på toppen i kveldsssola.
Jeg fant en liten jettegryte med et lite islokk.
Og på vei ned igjen så vi solnedgangen i Jøssingfjord. Nydelig!
Noen dager senere var jeg og Miriam på tur med Farashin og Nermin. God stemning her også! Og man trenger ikke alltid å gå så langt for å ha en flott tur 🙂
Avslutter med noen bilder tatt i solnedgangen på Sogndalsstrand.
Hver celle i kroppen min gleder seg over at vi går mot lysere og varmere tider! Jeg nyter hver dag med fint vær som jeg tilbringer ute. Det gjør virkelig Ninja også!
Her var vi på topptur (selv om bi aldri kom helt til topps) med lillebror.
I dag har det også vært fint vær, men jeg har dessverre ikke vært på tur. Allikevel fikk jeg kost meg litt i hagen, og slappet av litt hjemme. Det er ikke dumt, det heller!
For en ett-og-tre-kvart-åring er hver tur utendørs en mulighet til å gå på oppdagelsesferd.
Og selv om vinteren er fargeløs og kald, er den også full av magi; vakre, elegante krystaller som vokser frem fra ingenting, snø som kan formes til baller og menn og lykter; og is som kan sklis på og smakes på og knuses med føttene…
En halv istapp i hver hånd, og et nytt ord på leppene; Kald!
Og hvis vi er heldige, møter vi på et av dyrene på turen vår. Her på Øyno har vi hunder og katter og ender og svaner. Og en sjelden gang kanskje en hegre eller et rådyr.
Og så er det alltid godt å ha med seg en Ninja når man skal utforske 🙂
Vi har vært knallheldige med været i det siste! For en gangs skyld er det ordentlig vinter her på sørvestlandet. Vi har hatt sol og minusgrader i over en uke, og de melder kaldt en stund til. I tillegg var vi så heldige at vi fikk 2-3cm med snø rett før klarværet satte inn! Så nå nyter vi sjeldne, vakre vinterdager for fullt!
Alle vannene er frossne nå, så da jeg skulle kjøpe meg skøyter var butikkene i nabobyen helt utsolgt. Men heldigvis fikk jeg låne et par av svigerfar som passet sånn tålig 🙂
Miriam har også kost seg veldig på isen. Hun har lært mange vinter-ord nå, som “kald, is, (s)nø, (s)nø ball og kakao” 🙂
Veldig kjekt å treffe andre barn også! Det har det ikke blitt så veldig mye av for det lille coronabarnet mitt 🙂 Godt at hun i hvert fall går i barnehagen, og får det sosiale derfra 🙂
Miriam kaster snøballer, og synes det er veldig gøy å treffe!
Siktet nesen hjemover akkurat i det det begynte å mørkne 🙂
Jeg ser jo at jeg ikke er særlig oppfinnsom når det kommer til overskrifter, men jeg håper dere tilgir det. Og nettopp denne dagen (som er noen uker siden) var det virkelig et vidunderlig vinterland ute!
Vi gikk en liten tur med bæreselen – som ikke har blitt så mye brukt de siste månedene.
Vi gikk inn til Kryptevik – et lite vann ca 15 minutter fra huset mitt.
Der var det tjukk is og fullt av skøyteløpere! Vi var i motsatt ende, og hadde isen for oss selv (noe hunden satte pris på, så hun slapp å være i bånd).
Det var dødelig glatt, og vi falt mange ganger. Miriam kunne allerede ordet “datt,” men lærte seg også kjapt ordet snø “nø” og kombinasjonen “nø ball.”
Hele veien hjem tøyset vi med at hun “ikke måtte fortelle pappa at mamma datt” og det lo vi veldig av, for det skulle hun. Det er altså så mye glede og stas med å være mamma! Hver lille nye ting hun lærer er en stor glede ^^
Selv om det er helt ute av fokus, er det noe med dette bilder som sjarmerer meg veldig 🙂
På vei hjem beundret vi barnehagens dekorasjon av broen, endene (som alltid) og den vakre himmelen med et hint av rosa (ok, det var mest meg, da)
