Etter tre dagers kose-kjøring var vi endelig fremme i Kaufbeuren, hvor vi skulle tilbringe de neste dagene. Målet for turen vår var å besøke Johnny og Miriam, et vennepar som er misjonærer i Tyskland. “Kan man være det, da?” Tenker du kanskje.  Tyskland har faktisk under 1% evangeliske kristne, så de trenger virkelig hjelp! Europa må ikke bli glemt når man tenker på å spre de gode nyhetene om Jesus – og heller ikke ditt nabolag, din klasse, din arbeidsplass… Men ok. Nok om det. Vi skulle nå i hvert fall til Johnny og Miriam, og hadde med oss litt forsyninger fra Norge (inkludert superchips, kålrabi, og et digert miksebord som tok halve bilen). 

På bloggen Missionbug, kan du lese oppmuntrende rapporter om hvordan arbeidet til J&M går for seg. Bloggdesignet ble oppdatert (av mannen) mens vi var der i høstferien; så vi fikk i hvert fall gjort litt nytte for oss. Nedenfor ser du et bilde av huset deres. De leier i første etasje. Det er veldig vanskelig å kjøpe seg hus i Tyskland, for boligprisene er nesten så høye som i Norge, mens lønningene er mye lavere. 

 

Etter å ha fått slappet litt av hjemme hos Johnny og Miriam, skulle vi ut på utflukt. Og den første stoppen var eventyrslottet Schloss Neuschwastein. Dette slottet er spesielt kjent for å ha inspirert Walt Disney da han tegnet slottet til Askepott. Ganske stilig! 

Overalt krydde det av (hovedsaklig asiatiske) turister med kameraer. Høsten viste seg fra godsiden med knallsterke farger og litt bitende frisk luft.

 

Det var “eventyrkongen” Ludwig den andre av Bayern som fikk bygget Schloss Neuschwanstein fordi han synes det var litt lite med et slott – Han hadde allerede et som lå tvers over dalen. Faktisk hadde han på det meste 4 forskjellige slott. I dalen i mellom ligger alle husene til tjeneren hans. Det var i denne lille byen vi befant oss mens vi nøyt utsikten mot begge slottene. 

 

Etter å fått litt vel mye “frisk” luft (kanskje et bedre utrykk ville vært: ubehagelig kald), kjørte vi ti minutter videre, til småbyen Füssen, som er en av Tysklands mest besøkte. Denne ligger helt på grensen til Østerrike, slik at man faktisk kan tusle over grensa. 

Byen var fargerik og søt, og har som Tyskland oftest har: kjempegode bakerier og isbarer. Vi nøyde oss med noen bakervarer i det litt-for-kjølige været.

Her har jeg litt flere bilder fra neste etappe på roadtripen. Vi er fremdeles i den idylliske middelalderbyen Rothenburg ob die Tauber, og tar oss en hyggelig kveldstur, Thomas og jeg. Det ble en del artige bilder med Thomas sitt fisheye-objektiv. Og herlig å bare vandre rundt i en ukjent by uten mål, mening, eller tidsbegrensninger. Vi nyter det!

 

 

Neste morgen skal vi lenger nedover i tyskland igjen. Men først må vi legge en plan for frokost. Gjestehuset tilbyr nemlig ikke det.  Vi oppsøker en matbutikk – siden matbudsjettet er blitt overtrukket mangfoldige ganger allerede. Kjøper ferske rundstykker (det er tyskland kjempegode på!) og frukt og pålegg, også kjører vi litt ut av byen til en koselig kirke. Her setter vi oss for en morgenpiknik i finværet!

Med utsikt mot Rothenburg….

Lenger nedover tok vi oss flere stopp – blant annet for å finne en og annen geocache. Veldig kjekt å se litt mer enn bare motorveien!

For å avrunde innlegget tar jeg bare med dette bildet av et bilde jeg likte utrolig godt! Hadde det ikke kostet så mye, hadde jeg jammen meg vurdert å kjøpe det!

Ved slutten av denne dagen (som forøvrig er en mandag) var vi fremme i byen vi skulle til: Kaufbeuren. Mer om det i et annet innlegg: jeg vil jo ikke drukne dere helt i bilder, heller. 

“Smågrupper i menigheten.”

Boktittel: Tusen Hjem

"Tusen hjem - smågrupper i menigheten" av Øystein Gjerme

Forfatter: Øystein Gjerme

  

Innhold: Boka handler om kristne smågrupper (aka bibelgrupper, bønnegrupper, husgrupper, jesusgrupper, cellegrupper…). Gjerme har skrevet en solid haug med tips og anbefalinger til hvordan en gruppe kan bli vellykket. 

 

Min mening: Jeg likte boka fra første stund. Jeg er selv leder for en smågruppe med tiendeklassejenter og fikk mange gode ideer og aha-opplevelser underveis. Det var virkelig inspirerende, og jeg har savnet en sånn bok tidligere. Lettlest og praktisk var den også.

Terningkast: 6. Midt i blinken for meg. Jeg anbefaler den til kristne er/muligens vil bli gruppeledere for et husfelleskap.

BildeKilde

 

 

 

Inn gjennom den lille åpningen i porten ovenfor, ville GPSen ha oss. Vi var lenge overbevist om at ikke biler kunne kjøre der, helt til en bil jaggumeg smatt innimellom allikevel. Og vi etter. Og da tok det ikke lange tida før vi fant hotellet vårt som var innhyllet i de søteste middelalderbygg i allverdens pastellfarger. Det vil si, vi hadde jo ikke bestilt noe hotell. Men vi fant et som lot oss sove og dusje for under 700kroner. Taken! (er det bare meg som synes dette er urimelig dyrt?)

 

Rommet vårt lå i andre etasje av en kinarestaurant (mmm, the smell), hos eiere som ikke kunne et ord engelsk (forstod verken Room eller Check out), og kun enkelte begreper på tysk. Men vi klarte oss fint (i og med at jeg begynner å bli skrekkelig god på tysk: Ehm… Zimmer…?) Rommet hadde blåe, skranglete, men sjarmerende møbler. Vi var egentlig bare fornøyd med å ha et sted å sove. Men først: vandring i byen!

Her snakker vi europeisk idyll, folkens! 🙂

Dette var en skikkelig koselig by, og da var det skikkelig koselig å vande i den med min kjære. Vi var begge like opptatt av å ta bilder og forevige de trange gatene og fargerike husene, og det er veldig herlig. Er ikke like gøy å ta masse bilder hvis alle andre tripper for de vil videre…

Men hvis du er på vei nedover Tyskland, og skal helt til bunns, er dette virkelig en perle! Den ligger nokså nært München, men lenger vest.

Mange unge sliter med selvbildet. De føler seg ikke bra nok, ikke fine nok. Og jeg ser mer og mer at det ikke slutter i tenårene. For mange blir det værre ettersom man blir eldre. Din egen kropp er noe du må lære deg å akseptere. Vi har alle våre ting vi ikke er fornøyde med, og hvis ikke, kan du være trygg på at de vil komme når du blir litt eldre. Så å akseptere seg selv slik en er, tror jeg er skrekkelig viktig. 

Som alle andre er jeg ikke hundre prosent fornøyd med meg selv. Men jeg jobber hele tiden med å fokusere riktig. Og her har jeg samlet noen av de tingene som gjør at jeg har et godt selvbilde på tross av mine mange feil og mangler:

* Ikke se ned på deg selv. Og da mener jeg ikke billedlig talt. Jeg mener bokstavelig. Jeg har alltid vært misfornøyd med magen min som stikker for mye ut. Men jeg har lagt merke til at den stikker veldig mye mer ut når jeg står å kikker rett ned mot den. For eksempel når jeg ser et bilde av meg selv på avstand(slik andre ser deg), er den mye mindre slående. Dette gjelder andre områder også. Ikke bruk masse tid på å studere det du ikke er fornøyd med. Hvis du har altfor tynne og beinete armer, så slutt å fokusere så mye på dem da. Du trenger jo ikke å strekke dem opp hver gang du ser deg i speilet. 

* Flytt fokuset til noe annet. Dårlig selvbilde handler mye mer om fokuset vårt, enn om kroppen vår. Velg å forkaste tankene som kommer om de litt for store lårene, eller håret som aldri ligger rett. Tenk heller på det du er fornøyd med ved deg selv. Ett eller annet er det nok: bare bruk litt tid på å lete! For eksempel øynene kan være noe mange synes er ok å fokusere på. 

* Ikke bruk så mye tid i speilet. Jeg har lært av erfaring at å være opptatt av utseende er noe som øker dersom man mater det (som alt annet). Det vil si, at hvis jeg bruker masse tid foran speilet, så føler jeg at jeg trenger enda mer tid foran speilet. Hvis jeg fikser på utseendet hele tiden, blir det enda mer som må fikses senere. Et eksempel er at de dagene jeg har brukt sminke dagen før, ser jeg trøttere ut enn de dagene jeg ikke har brukt sminke. Et annet er at hvis jeg har sett opp håret ekstra fint, må jeg hele veien oppsøke et speil for å se om det sitter rett. Mye lettere og mer avslappende å ha en hverdagsfrisyre som ikke trenger så mye stell.

* Se hvordan du ser på andre. Jeg tror at vi alltid er “strengest” med oss selv. Men hvis du aldri bryr deg om venninna sine litt for små bryster, hvorfor skal du da fokusere så enormt på dine? Vi ser ikke andres mangler, så hvorfor stresse så med våre egne? Ingen andre har sett at du har for store føtter. De merker det ikke en gang! Og om de gjorde det, hadde de ikke brydd seg noe større (med mindre de sliter med de samme problemene selv, kanskje). Altså: Ikke vær så streng med deg selv. Det ødelegger mest for deg selv, men også for andre (som føler at de  må være like opptatt av utseende som deg.) Bruk heller tiden din til å finne det positive med deg selv og andre. 

* Slett negativ inspirasjon på insta. Fitspiration og lignende har vært hipt en stund. Og ja, det er jo sikkert en viss motivasjon i å se på slanke kropper og kreativt danderte smoothies. Men hvis det gir deg mer dårlig samvittighet enn inspirasjon: slett alt i sammen, da vel. Jeg liker i hvertfall ikke å bli minnet om midjen jeg aldri får hver gang jeg sjekker instagram. Jeg følger heller glade mennesker (søk opp backahshae eller bodyposipanda) eller trøstende og inspirerende bibelvers (se instapray, Jesusdazzle, christianposts…)

* Useende er ikke det viktigste i verden. Det vil falme en gang uansett, trust me. Det er enda viktigere å forme personligheten sin, enn rumpa si (selv om jeg er fullt for trening, altså). Men utseende varer ikke evig. Ikke livet ut en gang. JA, vi kan ta vare på oss selv, men personlighet er viktigere enn utseende. 

* Give yourself some slack. Vi er ikke perfekte, og vil aldri bli det (jeg kjenner skrekkelig mange som har prøvd.) Godta at du ikke er perfekt, men unik og verdifull. Akkurat slik du er, med dine feil og mangler!


Har du noen flere gode tips?

Typisk tysk rasteplass.

 

 

 

Reiseruta på roadtripen vår var som følger: Vi kjørte til Kristiansand lørdag klokka grytidlig, ankom Hirtshals med ferge i tolvtida. Kjørte videre nedover til Randers Regnskov(se bilder her og her) , og så rake veien mot Tyskland. Planen var å kjøre uten en klar plan for overnatting, og det gikk jo omtrent som forventet: litt dyrere enn vi håpte. 

 

Første natta tilbrakte vi på et hotell i Neumünster som ligger langs motorveien et stykke før Hamburg. Det var et helt ok hotell, i et nokså koselig nabolag. Vi var dødstrøtte, og la oss kjempetidig. Ikke noe sightseeing eller lusking i nabolaget her i gården, nei! Etter å ha sluknet som et utbrent telys på kvelden, våknet vi neste morgen klar for nye eventyr. Frokosten var ikke mer enn ok, så vi skyndte oss tilbake på veien. 

Underveis får en se mange rariteter. Som “das verrücktes haus” – et hus som er bygget på hodet. Det gikk an å betale seg inn, men det gadd vi ikke. Vi holdt oss heller til Mc Donalds som lå rett ved siden av (og har gratis WiFi ). 

 

Det er viktig med mange stopp underveis når man er på roadtrip. En gøy ting å gjøre da, er geocaching! Uten gratis internett tok det ikke helt av akkurat. Men jeg fikk noen nye suvernirer, og noen nye smilefjes underveis. (Hvis du ikke har hørt om geocaching, google it). 

Neste stopp var en by vi hadde fått anbefalt på forhånd. Mer om den kommer i et eget innlegg..

 

Her er flere bilder fra vårt besøk på Randers Regnskov i Danmark. En del av bildene er litt tåkete på grunn av varmen og luftfuktigheten (som prøvde å overmanne objektivet mitt hele tiden). Men besøket var veldig spennende og artig 🙂 

Etter å ha vandret en stund i søramerikas regnskog, gikk vi inn i neste boble, som inneholdt dyr fra Asia. Her fant vi vårt favorittdyr så langt: En ape som var veldig interessert i kameraene våre. 

 

Det var også et eget rom hvor man kunne være sammen med kvelerslanger. Det tok litt tid før vi fant en eneste slange der inne, men når vi først hadde sett dem, var de overalt. 

 

Den siste bobla inneholdt dyr fra Afrikas regnskog. Nå begynte vi å bli alvorlig svette og klamme, og det gjorde kamera også. Så det ble ikke like mange vellykkede bilder her inne. 

En idyllisk jungelscene…. Eller vent! Hva er det som ligger der nede? 

 

Til slutt tok vi oss en runde ute. Jaguarene lot vente på seg, men vi så mange griser, en del gjeiter, og til og med en vaskeekte panter! (Men fikk ikke noe brukbart bilde av den)

Dette er absolutt et sted jeg vil anbefale andre å besøke: men ikke ta på deg mer enn en t-skjorte (jeg angret). Vel verdt pengene, og den lille “omveien” på vår vei gjennom Danmark.

 

 

Hvem hadde trodd at regnskogen var så nær? Du trenger faktisk bare å reise halvannen time inn i Danmark for å finne den! En liten svipptur fra Hirtshals oppdager du altså Ragners Regnskov: Et paradis for hobbyfotografer som oss selv. Du kan gå inn i tre ulike verdener: En asiatisk, en afrikansk, og en sør-amerikansk. De forskjellige regnskogene har forskjellig dyre-og planteliv, og du har muligheten til å komme tett opptil omtrent halvparten av dyrene, som lever fritt i bobla si. 

 

 

 

Det var utrolig kjekt å være her, men det hadde to bakdeler som vi ikke hadde forutsett: For det første var det villt varmt. Det gikk helt fint i begynnelsen, men når man begynte å klatre oppover tarzan-stiene, steg temperaturen betraktelig. Og svetten silte. Første dag på roadtripen, og Ingrid har allerede svettet ut en av to gensere (jeg satset på fint vær og varme på turen).

Den andre tingen som var utrolig irriterende var at kamera ikke taklet luftfuktigheten. Med èn gang vi beveget oss en anelse oppover, ble hele linsa full av dogg. Og motivene forsvant i tåkedisen. 

Massevis av fuktighet her på øverste hylle, ja!

Ble mye bilder, så jeg fordeler dem utover på noen flere innlegg. 

“Unlocking your potential and realising your dreams .”

Boktittel: Thin Blue Line

Forfatter: Christine Caine

  

Innhold: Boka handler om å realisere sine drømmer og sitt potensiale. Christine bruker sin graviditet som et bilde på prosessen man går gjennom når man er “gravid med” en drøm for fremtiden. For at drømmen skal bli født er det enkelte forhåndsregler som må tas, og en del ting som må gjennomgås.

 

Min mening: Boka var sånn midt på treet for meg. Christine skriver forståelig, og bruker gode beskrivelser, men tema traff meg ikke sånn skrekkelig. 

Terningkast: 4. Traff meg ikke helt, men har mange gode poenger. Jeg anbefaler den til kristne som trenger å vokse, og kanskje trenger en visshet i hva som kan være din drøm i livet. 

BildeKilde

 

Jeg ble nok enda mer imponert av boka Ungdomsarbeid av samme forfatter. Christine Caine er et fantastisk menneske, og har mye bra å komme med. Hun er virkelig et forbilde – og hun har virkelig vokst til det potensialet som bare Gud kunne se i fra begynnelsen av. 

 

 

Vi er enda ikke kvitt fiskedilla. Og her en dag spilte været på lag, og fisken med. Ingrid og Thomas ut på fisktur! Vi håvet inn fisk etter fisk, og endte til slutt opp med 14 makrell, og 3 lyr. DA er det gøy å være på fisketur 🙂 


Hva gjør dere på sensommeren? Er det andre som har høstferie, og nyter gode fridager? 🙂