Måned: februar 2013

Nå har jeg vært i Brasil i nesten to uker, og jeg har lært meg å føre en samtale på portugisisk. (Noe som er veldig greit da ingen snakker verken engelsk eller norsk her) Det er bare èn bestemt samtale da. Den går omtrent slik: (Jeg er firkanten, og streken som svarer er brasilianeren)

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

#Hei

-Hei

#Hvordan går det?

-Bra.

#Jeg heter Ingrid. Hva heter du?

-Jeg heter *navn*. Du er fin!

#Takk! Ha Det.

Det virker kanskje tynt, men denne samtalen har gitt meg mange brasilianske venner. Spesielt barn. Og jeg kan vel ikke forvente så masse mer på to uker heller. Det er forresten veldig vanlig å si at folk er fine her i landet. På onsdag var vi i Rio og vandret i gatene, og plutselig gikk en dame forbi og sa: “Dere var noen pene jenter.” Man får god selvtillit av å prate med folk i Brasil.

Her er noen av de nye venenne mine i slummen. Jeg skal skrive mer om det senere altså. Men se så søte!
Ser du hun gravide i bakgrunnen? Vi skal antagelig i babyshower til henne i morgen. Spennende!

Turid og Karl driver et misjonsarbeid her i Brasil; Àrvore da Vida. Gjennom dette arbeidet, og menigheten, som heter Filadelfia betyr de en enorm forskjell for masse barn, ungdom, voksne og hele familier. Men det er ikke alt. De er også noen typer med en fantastisk personlighet. Jeg har kommet frem til at det er noe helt spesielt med misjonærer. Vet ikke om det er fordi de opplever så mye sterkt, eller rett og slett at du må ha disse egenskapene for å bli misjonær, men de har noen fellestrekk:

*Skikkelig flinke med mennesker. Du føler deg tatt vare på og godtatt, uansett.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

*Veldig brennende for det de tror på. Det er ikke bare det at de ?føler at de bør? gjøre ting. Men alt blir en hjertesak. For eksempel Turid og Karl; De er så glade i familiene i slummen som om det var deres egne.

Jeg har i hvert fall kost meg masse med å bli bedre kjent med dem, og inspirert av pågangsmotet til å gjøre noe med den verden i lever i. På bildet under var vi ute å spiste kinesisk. Veldig kos 🙂





Æææh, nå har vi bare to hele dager igjen her i Brasil! Skikkelig trist, men det blir jo greit å komme hjem også. Kan bare ikke si at jeg gleder meg til å bytte ut 35 grader og sol med 4 minusgrader og snø… Her er forresten huset til Turid og Karl også:



Bente og jeg er nå i Brasil, nermere bestemt i Rio. Koser oss masse! Her er bare noen flotte bilder som har dukket opp tidligere på turen:

Appelsintre i hagen til Turid og Karl

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Og, ja. Jeg er jo facinert av sommerfugler. Og Brasil er fullt av dem!

Dette er et lilla tre som vokser rett utenfor huset vårt. De er også overalt i Brasil. Jeg liker det!

Enda et bilde tatt rett i fra vinduet i leiligheten vår.

For et land!

 Nå er det på tide å skrive litt om prosjektet. Som nevnt er jeg i Brasil for tiden, sammen med Bente. Vi arbeider (hvis det går an å kalle det arbeid) på et prosjekt som heter Àrvore da Vida. Hver dag kommer rundt hundre barn til oss før eller etter skolen og får mat, kjærlighet, lek og kristen undervisning.

Vi har nå vært med på prosjektet en hel uke, og det er så SpennendeogTristogLykkeligogKjekt. Det er liksom så masse. Vi ser virkelig hvor stor forskjell dette gjør for barna, og det er utrolig sterkt, og så gøy å få være en liten del av. Det eneste vi egentlig gjør, er å være med barna. De har allerede lærere og så videre, men vi er på en måte bare der. Snakker med dem (så godt det lar seg gjøre uten å kunne portugisisk), holder dem i hendene og tar dem opp på fanget. Men jeg tror det er viktig. Mange av disse barna fra slummen trenger rett og slett å vite at de er elsket.



Her er det fargelegging som pågår 🙂

Dette bildet er tatt rett før mat. Vi har alltid ris og bønner og noe kjøtt. Veldig god mat! 🙂

Nå reiser vi til Rio i noen dager. Det er ganske trist, men vi har faktisk bare to dager igjen på prosjektet nå; torsdag og fredag. Og så reiser vi hjem igjen til Norge på lørdag. Tiden går så fort!

Det har blitt mye spising ute her i Brasil. Men til slutt, den fjerde dagen klarte vi å lage vår egen mat. Det ble nudler, og smakte ok, men litt kvalmende. Vet ikke om det var et sjakktrekk å blande den med pølsesmak og den med ostesmak. Det hørtes jo ok ut i teorien, men jeg tror ostesmaken ødela litt.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Vi gjør egentlig myyyye mye mer spennende enn det jeg blogger om. Men har ikke tid til alt, for jeg har mer å oppleve! Men det meste kommer på bloggen etterhvert 😉

I kveld skal vi ut å spise.

Det er faktisk ganske mye som er urettferdig i Brasil. For eksempel det faktum at noen ikke har råd til å betale begravelsen til sin avdøde sønn, mens andre bor i flotte villaer og kjøper klær som er dyrere enn i Norge. Hele gjengen på prosjektet er ganske nedfor i dag, fordi det er en av guttene som døde i natt. Flott om dere ber for familien som er helt i fra seg nå.

Vi prøver å holde humøret oppe, og må bare presisere hvor utrolig urettferdig det er at noen har et så utrolig kult hus som Barbie-huset:

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Dette huset ligger rett i nærheten av der Turid og Karl bor. Der er det ikke lov å ha to like hus. Og da eieren av dette huset fikk rosa i stedet for lilla maling, ble det fort døpt til Barbie-huset. Og så bare eskalerte det. Haha, jeg synes i hvertfall det er morro! 

Hvis noen stusser litt over skrivefeil i overskriftene mine for tida, så er det bare fordi de er skrevet på dialekt. De er alle sitater fra enten meg eller Bente.

PS: Det er også urettferdig med myggstikk. Spesielt når man har over førti.

Jeg våkner til lydene. Lyder. Lydene i Brasil er et helt orkester av forskjellige lyder. Helt i bakgrunnen ligger den jevne tonen som minner om gresshoppesang. Den har vært tilstedeværende helt siden vi ankom. Men de andre lydene har forandret seg i morgentimene. Det første jeg legger merke til er en hane som galer. Langt borte, og bare av og til. Så kommer fuglesangen. Det starter med en fugl og vokser seg til en symfoni av kontinuerlig kvitring. Til denne bakgrunnsmusikken er det flere komponenter. Hundene har stoppet å bjeffe. Jeg hører padder som kvekker; langtrukne, skrukkete lyder. Jeg hører festlige fugler som overdøyver den konstante kvitringen med høyere lyder. Jeg ser for meg svære frosker som fanger feite fluer med tunga. Fargerike fugler som pusser fjærene for å pynte seg til den kommende morgenen. Innimellom kjører også en bil forbi. Den har en ujevn lyd som vitner om humpete veier og gjørmete sand…

Joda, bare lydene i Brasil har fenget meg voldsomt helt fra begynnelsen, og jeg skreiv ned dette i dagboka første morgenen. Jeg legger mindre merke til symfonien nå, men det er ikke til å unngå å legge merke til at alt som foregår ute høres veldig godt inne.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå



Det er så masse vakkert her i Brasil. Omgivelsene er som tatt fra et eventyr. Så jeg følte liksom at det første skikkelige innlegget kan handle om den nydelige naturen vi har sett i Brasil. Det er fargerike sommerfugler som er fire ganger så store som i Norge, store lilla trær som står i full blomst, masse flotte dyr som jeg ikke enda har sett, og en soloppgang som nesten tar pusten i fra deg.

Wee are livin? a dreeeeam! Dudududuu? (Fra ?Living the Dream? av Downhere) ? Den passet bare så godt. Her kommer et par herlige bilder…

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå



En pasjonsfrukt i hagen til Turid og Karl (som vi besøker)

En nydelig liten sommerfugl. De er mange og vakre!

De fantastiske blomstene her finnes kun innendørs i Norge…

Det er mange fargerike insekter…

Og utrolig mange søte barn

I dag regner det. Håper det kommer seg etterhvert. Vi har enda fire timer igjen på prosjektet med barna fra slummen. I kveld er jeg ikke helt sikker på hva som skjer. Men vi skal enten på et husmøte, eller ut å spise pizza med en av de ansatte her. Koser oss!




Det viser seg å være litt vanskelig å finne internettforbindelse her. Jeg og Bente er nå på prosjektet Arvore Da Vida i Brasil. Her skal vi være i to uker sammen med barn fra slummen og oppleve masse forskjellig!

Vi koser oss stort! Har nå vært tre dager på prosjektet med de søte ungene. Begynner å lære meg noen navn, og de synes det er kjempespennende! Flere bilder får komme senere tror jeg. Men nå vet i hvertfall de hjemme at jeg ahr det fint og sånt. Og her er et bilde av himmelen den første morgenen i Brasil! Er det rart vi trives??

Høydepunktene så langt er: Søte unger og mange klemmer, lilla trær, Palmer(!), god temperatur selv om været har vært litt opp og ned, flotte folk og Utrolig masse godt humør! Og jo, Bente er også topp!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå