Thomas og Ingrid – et innlegg som handler om vårt forhold. Hvordan vi passer sammen, og noen gode minner. Skrevet da vi hadde vert sammen i ett år. (litt klissete)
Hva er et parforhold for deg? – et innlegg som handler om hva jeg legger i et parforhold, bl.a. hvilke verdier som er viktige.
Chessie og Tuva er hundene til meg og Monica. De er nok ikke like gode venner som eierne sine, men det er slettes ikke verst heller. Jeg tror i hvert fall at de koser seg på tur sammen 🙂
Når det gjelder turer, kjenner jeg at det kommer til å bli mange flere av dem fremover. Varme i været og farge på trærne gjør sitt med turlysten min. Gleder meg!
Helga har vert strålende! Dagen i dag har gått med til å skrive et dikt, feire bursdagen til Thomas sin far, gå på møte på Betania, og en Fotoshoot. Fikk meg jammen nytt profilbilde på facebook!Jeg har tatt mye bilder i det siste, og de vil komme på bloggen når jeg bare får tid til å sette meg ned litt lenger… Snart kommer også resultatet av sy-kjole-prosjektet mitt! Er storfornyd!
Skal snart legge meg i trygg forvissning om at jeg skal gjøre noe nyttig i morgen også: Øve på eksamen, og gå på forening. Mens dere venter på at jeg skal få tid til å blogge bedre, kan dere kose dere med disse herlige stemningsbildene 🙂
Litt feil hvitbalanse her, men jeg orker ikke å fikse det i kveld.. Chessie sa det var ok med litt blåfarge i pelsen 😉
Etter konserten med Matt Redman og LZ7 har jeg blitt enda mer oppmerksom på dette. Tenk at det finnes 27 millioner slaver! I dag! Rundt oss! Det er helt sykt! Vi trenger å gjøre noe. Blogge om det, gi penger, snakke om det, be for det, hva som helst. Matt og LZ7 har gjort sitt. Nå er det opp til oss.
Jeg satt med dundrende hodeverk. Det var omtrent femten minutter til møtet skulle begynne, og vi hadde nettopp bedt om at det måtte bli bra. Jeg krympet meg innvendig hver gang noen dro over en gitarstreng, eller tilfeldigvis dunket borti meg. Det kom frem, og Anette fåreslo at vi skulle be for det. Jeg var selvsagt med på det. Idet en av dem som bad sa “I Jesu navn, la henne kjenne at smerten forsvinner i dette øyeblikket,” kjente jeg etter. Jeg hadde ikke kjent noen forskjell, men jeg kunne ikke kjenne smerten lenger heller. Det var så vanskelig å kjenne om smerten egentlig var borte, eller om den var der, så jeg ristet litt på hodet. Ingenting. Jeg ble glad, og fortalte de andre hva som hadde skjedd. Det er helt utrolig hvorda Gud virker i vår hverdag! Det ble garantert et mye bedre møte for min del, uten den fæle hodeverken, og det er godt mulig at dette blir en inspirasjon for andre også 🙂
En skulle tro at historien var ferdig nå, men den var ikke helt det. Når møtet begynte, fortalte jeg historien til alle. Det var jo så gøy! Men rett etter at jeg hadde satt meg ned igjen, kjente jeg på nytt at smerten presset på i pannen. Jeg ble fikk en skikkelig ekkel følelse, omtrent som jeg hadde løyet på scenen. Jeg bestemte meg for at jeg Hadde vert god. Og at jeg ville fortsette å tro på at Gud ville helbrede meg. Derfor ble jeg med i lovsangen, og tilba Gud. Neste gang jeg kjente etter var smerten helt borte igjen, og jeg så ikke snurten til den resten av kvelden!
Jeg tror kanskje at når smerten kom tilbake var det enslags “test” på troen min. Siden jeg bestemte meg for å fortsette å ha tro på en God Gud, infridde han mine forventninger. Noen ganger må vi handle i tro før noe skjer. Det betyr at du må tro at du er frisk før du kjenner det. Tro at du vil få en bedre fremtid selv om du ikke ser den. Slik er det å leve i tro, og i håp! Noen ganger er det vår egen handling (at jeg lovsang i stedet for å irritere meg over smerten) som gjør at troen på en måte blir bevist. Det er det jeg ville kalle “tro i praksis.” Altså: hvis du tror på noe, vil du handle derretter. For eksempel hvis du tror at huset vil brenne ned; da kommer du deg ut derfra!
Det finnes drøssevis av eksempler på dette i bibelen. For eksempel stakk Jesus fingrene i øret på en gutt som var døv, og Moses satte stokken sin i vannet før det delte seg. Et annet eksempel er da Saulus mistet synet, så måtte Ananias komme å legge hendene på ham og be for at det skulle bli bra igjen. <Les om dette her.>
Gud er god, og han har lyst til å gjøre mirakler i våre liv. Men noen ganger må vi faktisk gjøre noen ting for å motta velsignelsene fra Gud.
Jeg har ei venninne som ikke har det noe godt. Hun sliter med livet. Hun klarer ikke å se noen vei ut fra kuttingen, fra kranglingen.
Jeg har en venninne som smiler mye. Et tomt smil som sier tusen ord. En maske å gjemme seg bak som truer med å sprekke.
Jeg har en venninne som ikke føler seg elsket av foreldrene sine. Hun vet at de har problemer, men allikevel… Hun klarer ikke å se sin egen verdi.
Jeg har en venninne som setter alle andre først. Som prøver å glemme seg selv, for det er det letteste. Hun prøver sitt aller beste. For alle andre.
Jeg har en venninne som er modig. Tross problemene har hun enda klart å bevare troen. Tross alt, har hun klart å bevare kjærligheten til folk rundt seg.
Dette imponerer meg så enormt. Hvordan noen som ikke føler seg elsket, kan elske. Hvordan noen som er forlatt, velger å ikke forlate andre. Hvordan et liv som synes håpløst, får mening. Hvordan Jesus forandrer hele mennesket.
Jeg mener ikke at det er enkelt. Å tro. Ikke for henne, og ikke for deg. For livet er vanskelig noen ganger. Men at troen er der, tross alt, er et mirakel. Jeg er så glad for at venninna mi har troen på Jesus der hun ikke har alt det andre. Det gir i det minste et håp om noe bedre. En bedre mening, en bedre fremtid, et bedre liv.
Jeg ber for deg, vennen.
“Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.”Ef.6.16
Jeg klarte utrolig nok å forsove meg den ene av to dager jeg skal på skolen denne uka. Jeg som nesten aldri forsover meg! Jeg våknet iallefall rett før bussen gikk, så da ble jeg bare hjemme (hadde så få timer i dag, at neste buss hadde vert meningsløs å ta). Været er helt over all forventning: Sommervarmen er her! Nettopp nå er det 27 grader i sola på terrassen. Jeg stokoser meg. Fredag er siste dag med undervisning: helt surrealistisk! Så er det bare eksamen igjen…
I kveld bærer det på konsert. Tidenes Konsert med Matt Redman i Kristiansand! Jeg gleder meg enormt, for Redman er forfatteren av mange av mine favoritt-lovsanger. Dessuten av den utrolig boka “The Heart of Worship” som jeg har skrevet litt om på bloggen min i <dette innlegget>
I det øyeblikket jeg betalte visste jeg at dette var begynnelsen på noe nytt! En lilla, prikkete duk og matchende kjøleveske ble kjøpt for under 150 kroner! Mitt første Piknik-sett! Søndag var tiden kommet for å teste det ut. Jeg inviterte med meg Thomas på en litt “mystisk” date. Sa ingenting om hva vi skulle, bare at han ikke måtte spise først. Han fikk nok sine mistanker når han så veska, men vi gikk opp på en haug i nærheten, og satte oss ned med tidenes måltid. Jeg hadde kjøpt inn favorittbrusen til Thomas, og kokt egg til ham. Gøy å gjøre noe for dem man er glad i! Tror han ble ganske glad også, spesielt da jeg reddet ham fra å sette seg i en maurtue…
Rett og slett bare Herlig! Enda bedre ble det da foreldrene til Thomas grillet til oss senere på kvelden. En fantastisk, ubetalelig søndag! Den siste uka har også vært helt fantastisk! Får ikke tid til å blogge om alt, men noe kommer etterhvert 🙂
En av tingene som surrer rundt i hodet mitt for tida er at jeg skal på teamtur i sommer, og det til og med som leder! Det begynner å merkes: i kallenderen fylles det inn med team-aktiviteter fremover. Teamsamlinger, teambuilding, natt-team, og team-dugnader. Lørdag var jeg på en av disse dugnadene vi går på, for å senke prisen på turen. Da var oppdraget å gjødsle 8-10 tusen juletrær. Det var egentlig ganske enkelt: ei skje med gjødsel til de små trærne. to til de litt større osv…
Været var helt fortreffelig, og jammen har jeg ikke fått litt farge i ansiktet også!
