I en nedlagt militærforlegning har mange familier søkt tilflukt fra vær og vind. Det er det eneste stedet de har å bo, selv om det ikke er mye til sted. Vinterne i Latvia er isende kalde, og somrene kan være ubønnhørlig varme. Her bor arbeidsløse kvinner og alkoholiserte menn. Her bor en mengde med barn som drømmer om noe bedre. Disse barna var det vi ville gjøre noe for!
Vi kjørte Annetur-bussen frem til militærforlegningen, og stuet inn alle ungene i bussen. Da alle var på plass, kjørte vi av sted til leirstedet . Her skulle vi gi ungene årets, eller i det minste sommerens høydepunkt! Vi hadde barnemøte, fisking av godteposer, utdeling av bamser, laging av ballongfigurer, og masse frie aktiviteter for ungene.
Det var stekende varmt denne dagen også; Rundt 30 grader. Ungene var utrolig søte, og til tross for språkforksjeller gikk kommunikasjonen tålig godt. Håper virkelig at det betydde noe for de ungene å få komme hit. jeg tror i hvert fall at alle koste seg!
La du merke til den lille gutten som fikk bamse her? Du skulle sett smilet hans idet han løp bort for å vise de andre den store bamsen! Ubetalelig! Dumt bildet ble tatt 5 sekunder for tidlig;)
Det ble veldig mange teamtur-innlegg nå for tida. (Det hadde vert flott med noen tilbakemeldinger! For etter 4 kommentarløse innlegg begynner jeg å lure på om jeg heller skal fortelle dere hva jeg spiser hver dag!)
Det som skjer, litt sånn ellers… Tror jeg tar det punktvis:
*Har vert hjemme snart en uke nå. De dagene har jeg nytt til fulle! I stedet for masse jobbing, som var planen, har jeg slappet av, og truffet utrolig mange bra folk! Jeg har noen helt supre venner, altså!
*Det har vert sånn halvveis fint vær. Fint nok til T-skjorte, men ikke til bikini:/ Litt for kaldt for meg, med andre ord.
*Jeg er enda syk, og hoster en del hver dag. Det har jeg gjort siden eksamen, og er grundig lei. Dessuten har jeg begynt å bli litt vond i foten igjen:S
* I MORGEN REISER JEG til Hedmarkstoppen! Jeg og Caroline skal på Ungdomsfestivalen! Fra torsdag til søndag. Jeg gleder meg enormt til gode møter, god tid til Gud, lesing, og masse tid med flotte Caroline! Det blir helt Konge!
*Når det er ferdig reiser jeg rett til pappa, som bor bare en halvtime fra Hamar. Jeg har derfor mye å pakke, lite tid, og viktigst av alt: Mye å glede meg til! Hos pappa skal jeg kose meg masse! Anders, min lillebror, kommer også dit på søndag, og vi skal bedrive de to ukene med jordbærspising, fotografering, blogging, soling, turer, ridning og kanskje noen hobbyer! Det blir rett og slett helt topp. Men kommer jo til å savne kjæresten, og alle de andre fine folkene på Haua!
Bildene er av noen Fucksia jeg fant i blomsterbutikken til mamma:) De er utrolig fine! Men ble ikke helt fornøyd med bildene, egentlig. I hver fall ikke bakgrunnen på det siste.
Til slutt vil jeg minne om det jeg sa i begynnelsen: Til dere som leser bloggen min litt fast: Er det interessant å lese teamturinnleggene? Hva kan jeg gjøre annerledes?
Rett over veien fra den kirka vi bodde i var markedet i Daugavpils. Langs den gata satt menn og kvinner med et lite bord, eller et teppe til å stille ut de få varene de hadde. Der solgte de alt i fra brukte bøker og verktøy til undertøy, frukt og bær. Det var ikke store kostnadene for oss, hvis vi fant noe brukbart.
I enden av gata var det noe som så ut som en stor industribygning. Men det var det ikke! Inni der var en utvidelse av markedet. Her var de litt mer velstående butikkene. De hadde klær, kjøttdisker, kaker og alt mulig! Nesten som et ikke-så-ordentlig handlesenter. Mye mer rotete og billig:)
Jeg kjøpte meg noen rips og moreller (kilopris på ca 15-20kroner), noe skikkelig billig undertøy(to sett), og to par sko. Til sammen kostet dette omtrent 2-300 kroner.
Lipinishki er en liten landsby ca. en halvtime fra byen Daugavpils i Latvia. Folkene som bor her er ganske fattige, og har ganske lite. Torsdag 30.juni kom vi dit, og ble vi møtt av smilende mennesker. De hadde sett ut mange stoler til møtet vi skulle ha i hagen. Akkurat slik ble det nok ikke.
Ti minutter etter at vi hadde kommet kom uværet. Vi hørte tordenet først. Deretter så vi lynet blinke på himmelen, og til slutt kom vannet mot oss som en vegg. Vi tok hver vår stol og annet utstyr, og styrtet inn. Den ene leiligheten hadde blitt pusset opp av kirken vi besøkte. Her bodde en dame som lot alle barna i området komme til seg for å få mat, omsorg, og det de ellers trengte. Med en gang vi gikk inn i gangen kjente jeg stanken som jeg har lært at kommer fra de som er fattige. Gangen var ikke noe flott syn. Med en gang vi kom inn i leiligheten i andre etasje var forskjellen enorm. Her var det nymalt på veggene, og greie møbler.
I et bittelite rom presset vi oss inn, omtrent 40-50 stykker. Ute øste regnet ned, mens vi hadde vitnesbyrd og barnesanger og lovsanger og alt mulig i noe som måtte være minst 35grader. Da vi hadde fått gjort alt utenom dramastykket bestemte vi oss for å flytte ut igjen. Det var såvidt plass for oss i teamet til å stå, og langt i fra nok til å ha et dramastykke. Regnskuren var over, og det var deilig å friskt ute. Vi fremførte “Lifehouse drama,” Og det gikk kjempebra! Etter dette begynte Arvid å forklare dramaet. Vi inviterte til forbønn, hvis de hadde noen behov, og Alle kom opp! Nesten alle oss i teamet var med å ba for dem. Minst to ble helbredet. En fra en ryggskade, og en fra nakkeproblemer som hadde vert der i over to år. Utrolig! Gud er så God!
Jeg startet med å gi ballongfigurer jeg lagte til ungene etter møtet, og de koste seg. Vi fikk mat også før vi gikk.
Neste dag var vi der igjen. Nå for å gi ungdommene i Lipinishki klær. Vi hadde tatt med noen av våre egne klær for å gi til noen som trengte det mer enn oss. Vi ble ikke så lenge, men gav også en hel sekk med bamser til ungene der:) Stolene du ser på bildene er der vi la klærne. Alt forsvant etterhvert…
Vinden kjærtegner huden kjølig etter en hel dag i solsteiken. Beina dingler fritt under meg. Det eneste jeg trenger å tenke på er utsikten. Landskapet strekker seg ut, og jeg kan se hele byen Daugavpils, med den store elven Daugava som har lagt seg rundt byen med slangeaktig svai. Langt der nede, på det store jordet, kan jeg se den lille klippede gressflekken med miniatyrmennesker som er vennene mine. De befinner seg midt i et mesterverk av farger og former uten å vite det. Hvem hadde trodd at en blomstereng var så nydelig ovenfra?
Paragliding var definitivt et av høydepunktene på turen! For den forholdsvis beskjedne sum av 240 kroner fikk jeg for første gang kjenne hvordan det er å fly uten motor. Det var helt fantastisk! Det gikk rolig opp, og rolig ned. Ikke noe skummelt, eller brått. Det var nesten litt for lite skummelt. Misforstå meg rett: det var helt topp! Men jeg føler på en måte at det burde være litt skummelt. Bare for å få nervene litt oppmerksomme, liksom. Jeg var ikke en gang nervøs, og ikke på langt nær redd. Det neste skrittet får bli hanggliding, eller kanskje (det ultimate målet:) å hoppe i fallskjerm fra fly! Vil tro at det er enda mer spenning i noe hvor du faktisk må hoppe…
Konklusjonen er: Hvis du får sjansen til å paraglide; TAKE IT!
ps: bare for å definere “Solsteiken” i første setningen her. Det betyr å sitte på et jorde i over tretti grader i skyggen. Bare at det var i sola! Svetten renner, huden brenner, og vannet er drukket forlengst. Da var det godt med litt luft!
Se for deg en skog i et land hvor det ikke er lov til å hogge trær. Det er en furuskog. Trærne står tett i tett med greienene stikkende inn i hverandres trestammer. I toppen er det fullt av furukongler, og dem finner man også en god del av på bakken. Ha disse konglene litt i bakhodet til senere i innlegget.
Denne onsdagen i Latvia skulle vi gjøre litt praktisk arbeid. Derfor ble vi shippet til Leirstedet som kirken eide. De har bygget en leiplass som skal være et fristed for unge som har en vanskelig hverdag. Til helga skulle det være ungdomsleir, og alt skulle gjøres klart. Flere av ungdommene var for fattige til å ha råd til leiren, men de fikk den av kirken (tror jeg).
Det tok litt tid før vi skjønte hva vi skulle gjøre, på grunn av litt problemer med språkforståelsen. Men til slutt var det klart: Vi skulle plukke kongler! Plukke Kongler! I furuskogen! Deretter skulle vi kaste dem i en henger (den ble full!). Etter en del frem og tilbake ble vi vel på et vis enige om at det var en viss mening i dette. For det første har du de stakkars fattige ungdommene som ikke har råd til sko. Da er det vondt å trå på harde kongler! (Vi burde plukke barnålene i skogen også!) Den andre motivasjonen vi hadde var å få lønn i himmelen. Ja. Filosoferingen stoppet etter to grunner.
I tillegg til å arbeide fikk vi en god del tid til å bare kose oss på leirstedet. Vi badet, brukte slengtauet, trampolinene, tråbilene, og så videre. Temperaturen var god; Rett under 30 grader. Supert for meg!
På kvelden var jeg forresten på noe shopping, men jeg tror jeg samler alt det i et eget innlegg (har ikke bilder av alt enda heller)
Som tittelen antyder skal jeg legge ut noen bilder av småkryp. Men slapp av, de var ute, ikke i huset. (Den historien hører ungarnsturen til)
Jeg elsker å ta biler av dyr! Det er utfordrende siden du ikke kan kontrollere dem. Siden det ikke alltid er tilstrekkelig med dyr å klipse bilder av, går jeg også mot insekter. De er jo faktisk veldig interessante! Og mye lettere å finne. Så her er noen bilder jeg tok av insekter og småkryp i Latvia:
Jeg har faktisk en (foto-) sommerfuglsamling! Så nå har jeg skaffet meg noen nye eksemplarer!
Mitt første møte med Riga var på mange måter som i en tåke. Du skjønner hvorfor hvis du leser forrige innlegg. Men bortsett fra det så var møtet med Riga svært bra! Da jeg kom ut på dekk litt før vi skulle i land, ventet jeg å få gåsehud av en kraftig vind, men ble i stedet kjærtegnet av varme briser. Sola skinte som bare det, og byen så flott ut!
Etter to timer i buss tok vi en stopp, og jeg fikk oppleve mitt første møte med de Latviske prisene. Et veldig ok møte! Vi stoppet på en fin rasteplass med vann, og fikk tid til å strekke litt på beina.
Etter nok to timer kom første møtet med byen Daugavpils, som er den nest største byen i Latvia, og det første møtet me kirken Nytt Håp. Byen var på størrelse med Stavanger. Alkoholisme og Arbeidsledighet er vanlige fenomener. Prisene er billige for oss, men veldig dyre for dem. Det var store forskjeller i hvor rike folk var, etter husene å dømme. Kirka overrasket meg veldig positivt! Jeg hadde hørt et det var en ombygd fabrikk, og hadde derfor ganske lave forventninger. Spesielt toalettet overrasket meg! Det var kjempefint! Dusjene var ikke fullt så flotte, men så var toalettet nyoppusset.
Dette igjen fører meg til første møtet med Slava og Nicolai. De startet denne menigheten, og den mest fremtredende egenskapen er deres omsorg for mennesker. Deres kjærlighet, som bare stråler ut av dem fra første sekund idet de tar kjempegodt imot oss var slående. Bare det at de bruker masse av tiden sin til å gi mat og klær til fattige, og at spisesalen er det viktigste rommet i kirken sier litt om deres prioriteringer og verdier. Her er en forklaring av bildene over fra høyre:
1. En plakat om en fotballkamp mellom Daugavpils og Tromsø fra Norge! Vi fikk dessværre ikke gått på den…
2. Spisesalen hvor vi tilbrakte de fleste måltidene. Mye god mat!
3. Solnedgangen første kvelden:)
4.Hesburger. Latvias svar på burgerking.
5. Trikken som tok oss til byen for 30centimo – 3-4 kroner på 5 til 10 minutter.
6. Kirka vi bodde i.
7. nabobygget.
8. Jeg, rett etter at Nicolai hadde sendt meg til byen med pasorfruen Irina for å kjøpe nye briller. Ganske imponerende at brilleutikken laget briller til meg på 10-15 minutter!
9. Thomas i gatene i Daugavpils. Vi tok en liten oppdagelsestur å så oss rundt. I nabolaget var det mange katter, tomme flasker og bokser fra alkoholholdige drikker, og stor variasjon på standen til husene.
Denne dagen var difinitivt mye bedre enn gårsdagen. Jeg kunne se igjen, og hadde allerede blitt glad i stedet og folkene der.
Så nå reiste vi altså på teamtur den 26. juni. Jeg har skrevet litt om det på bloggen før, men nå er det på tide med selveste fortellingene. Vi skulle kjøre buss til Latvia. Tok ferje fra Stockholm til Riga.
Den første tabben på turen for min del ble gjort lenge før vi ankom Riga, Latvias hovedstad. Det skjedde faktisk allerede i Norge. Nermere bestemt i Lillesand.
Det begynte å bli sent, og jeg var klar for å sove snart. Siden vi hadde en dopause på seven eleven, så jeg mitt snitt til å pusse tennene og stelle meg for natta som skulle tilbringes i bussen. Etterpå gikk jeg å satte meg i bussen igjen, og det var det.
Det varte enda en stund. Faktisk helt til morgenen før jeg innså at jeg ikke hadde toalettveska mi! Dette hører ikke så ille ut med en gang, men det var katastrofalt. Jeg hadde tatt av meg (dags-)linsene mine i bussen, og resten av dem (pluss brillene) lå i toalettveska. I tillegg kom jo sminke, medisiner, tannstell og sånne litt mindre viktige ting. For å presisere hvor viktig brillene mine er for meg, er det viktig å nevne styrken jeg har. Styrken er minus seks! Også minus fem på det andre øyet. Hvis du ikke vet hva det betyr, så betyr det at jeg ikke kan se et ansikt før det er nermere enn en meter. Og ikke helt klart før det er på ca 20cm avstand. Alt er tåke! Vi ringte til stedet vi hadde stoppet, men de fant ikke toalettveska…
Det var litt av en start på en svært begivenhetsrik tur.
Siden jeg kunne se veldig lite ble det lite bilder fra disse dagene. Men her er litt fra reisen mot Latvia:
Da vi var i bryllup for to uker siden fikk jeg brukt kjolen jeg bestilte i fra tidebuy. Den var helt nydelig! Jeg hadde kjøpt matchende slips til gutten min (og knyttet det selv!). Har gledet meg til å vise dere bildene:
Hvis du lurer på hvorfor det ser ut som jeg er blitt psyko hekta på å lage sånne bildekollasjer, så er det fordi det stemmer. Det er fordi jeg av og til irriterer meg grønn over at folk legger ut masse bilder nedover, og det tar kjempelang tid før alle er lastet opp. Så etter x antall minutter kan man se alle bildene. Nedover. På en lang rekke. Irriterende!
Hvis du lurer på hvorfor jeg bruker psyko i en slik upassende sammenheng, så er det fordi jeg sier det hele tiden, selv om det ikke passer. Psyko (Saiko) Irriterende, ikke sant?
